Solcellestrøm i India, på Fiji og i Afrika: Ingen solskinnshistorie

Det hjalp ikke å tvinge Bibelen og kristendommen på Afrikas folk for at de skulle få et bedre liv. Heller ikke fortsettelsen av misjoneringa: Utviklingshjelpa. Det som hjelper er mye mer energi. «Energi er katalysatoren for vekst», sa Sør-Afrikas energiminister Gwede Mantashe. I Kina satsa de på energi, og Kina har i Bjørn Lomborgs ord «skutt seg ut av fattigdommen» og har økt sitt BNP per person 72 ganger. Noe som ville ha vært umulig uten fossil energi.
Organisasjonene i det humanitærpolitiske komplekset og i klimaindustrien foreslår solcellepaneler og vindturbiner ikke bare i den rike verden, men også for den fattige verden. Men solcellene gir ikke nok strøm til matlaging, og blei en fiasko i India etter en gratisgave fra Greenpeace. Heller ikke på Fiji gikk det. Afrikanerne vil heller ikke ha så svak og unyttig strøm, særlig ikke de som har prøvd solcellestrøm. Den rike verdens teknologiske tilbud avvises fordi det er lite elektrisitet til veldig dyr pris.
Vannkraft kan være en mulighet, men utgjør bare rundt 15 prosent av verdens energiproduksjon i dag og krever store mengder fossil energi til produksjon av stål og betong.
Verken et moderne samfunn eller et samfunn som skal utvikle seg ut av fattigdommen kan basere seg på annet enn mye energi, og den eneste effektive og praktiske er energien produsert av biologisk materiale, kalt fossil.
Fra den nye boka på norsk av Bjørn Lomborg, Falsk alarm, gjengis her eksempler på de uunngåelige følgene av forsøk på solcellestrøm. Les mer «Solcellestrøm i India, på Fiji og i Afrika: Ingen solskinnshistorie»

Trond Andresen: Et kommissariat løser uroen på universitetene

Det har spredd seg usikkerhet og uro på universitetene de siste åra. Blant studenter og ikke minst lærere, fakultetsledere og rektorer. Rektorene har i økende grad måttet ty til avskjedigelser og suspensjoner for å opprettholde ro og orden. Sist ved at Cecilie Hellestveit fikk undervisningsnekt på grunn av hennes uttalelser til fordel for norsk språk og norske ansatte på universitetene. All denne økende uroen og usikkerheten på våre høyere læresteder har Trond Andresen, pensjonert fra Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim, kommet med et konstruktivt løsningforslag til. Først må det vedtas klare verdier og fakta om hva som er evig rett for alle fag, og så må det opprettes kommissariater med flere komissærer til å kontrollere at de vedtatte verdiene og meningene ikke forstyrres av nyansatte eller allerede alt ansatte. Historisk har slike kommissariater en mangehundreårig vellykka tradisjon å vise til. Slike vellykka erfaringer kan vi ikke la være å lære av.
Etter tillatelse fra forfatteren gir Politikus derfor ordet til Andresens presentasjon av forslaget sitt: 

Trond Andresen:
De siste årene – og i økende grad – har det oppstått unødvendige konflikter ved noen av landets høyere utdanningsinstitusjoner. Det handler om studenter som føler seg utrygge på andre studenter eller ansatte. Eller ansatte som føler seg utrygge på kolleger.

Dette er fordi det hersker uklarhet om hvilke verdier som gjelder for de forskjellige institutter, noe som skaper angst og usikkerhet. Det viser seg at slike konflikter ofte blir langvarige og svært vanskelige å løse.

Det er nå nødvendig å rydde opp og etablere bedre regelverk og organisatoriske løsninger. Vi kan ikke leve med utryggheten som så mange av oss føler. Jeg tillater meg derfor å lansere noen reformforslag for å komme ut av uføret: Les mer «Trond Andresen: Et kommissariat løser uroen på universitetene»

Uviktige klimatiltak: Svært kostbare, uten betydning for temperaturen i år 2100, politisk umulig å gjennomføre

Falsk alarm
Forsida på boka

Å foreslå omfattende klimapolitiske tiltak som ikke er politisk bærekraftige, som er ubegripelig kostbare og som ikke resulterer i vesentlig ny jobbskaping, som svekker det sosiale byggverket og attpåtil kun gir små klimaeffekter, er ikke den rette veien fremover», skriver Bjørn Lomborg i etterordet i boka Falsk alarm som sist onsdag blei presentert på norsk. På Litteraturhuset i Oslo i regi av Senter for miljø og utvikling på Universitetet i Oslo og forlaget Wigestrand. I diskusjon med Ciceros Bjørn H. Samset, en engasjert talsperson for at vi står overfor alvorlige klimakatastrofer om kort tid.
Lomborg tar det også for gitt at det skjer klimaendringer, men dokumenterer at katastrofene FNs klimapanel melder om, er overdrivi og sterkt i strid med fakta om værutviklinga og skadene de har påført oss. Lomborg er opptatt av det vi skal gjøre mot værendringer, er ikke bare å tilpasse oss dem, men tilpasse oss dem på den mest økonomisk gunstige måten. I dag er klimatiltak foreløpig unntatt all økonomisk effektivitetsvurdering, pengene bare pøses ut i panikk og redsel for kritikk fra akademikere og journalister.
Nedstenginga på grunn av koronaen var svært krevende, men det er langt kraftigere tiltak som skal til hvert år i flere tiår for å nå de stadige gjentatte og ikke gjennomførte tiltaka. Det er klare planer om å øke uttaket av fossil energi, som i Tyskland der en landsby fjernes for å legge til rette for økt uttak av kull. Det er praktisk umulig å gjennomføre de tiltaka det drømmes om. Uansett er det politisk umulig å gjennomføre dem.
Hele klimapolitikken dreier seg om en økonomisk kamp for tilkjemping av offentlige ressurser til egne arbeidsplasser, og å gjøre spørsmål om krig, fattigdom, undervisning, energitilgang for alle og verdens økonomiske skeivfordeling til et ikke-spørsmål. FN spurte i 2019 9,2 millioner mennesker over hele verden om hvilke politiske mål de ønska seg. Av 16 politiske mål kom klimatiltak på 16. plass. Les mer «Uviktige klimatiltak: Svært kostbare, uten betydning for temperaturen i år 2100, politisk umulig å gjennomføre»