Politikk, Velferd

NRKs Lars Nehru Sand skjuler kjernen i EØS-skandalen
L N Sand 2
Fra NRK.no

9. januar la NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand ut en kommentar med overskriften «Mange er tjent med at ansvaret pulveriseres». Overskriften har han helt rett i. Men ikke når han i teksten har en overskrift som «Kanskje finnes det ingen hovedgrunn». For her er det viktig å verne om EØS-avtalen for «det politiske Norge», det vil si det overveldende flertallet på Stortinget som er entusiastiske tilhengere av EØS-avtalen sammen med det politiske kommentatorkorpset. EØS-avtalen betyr at Norge er et lydrike, som Elin Ørjasæter skriver. Det norske politikere ønsker om trygde- og sosialytelser — type, ytingsnivå og vilkår — har de i Norge rett og slett ikke noe med! Det som gjelder i Norge er det som EU-kommisjonen bestemmer ut fra hva som tjener den mest markedsorienterte politikken. Det er mange feil i denne saka, men kjernen og hovedgrunnen er EØS-avtalen.

Av Ove Bengt Berg

Sands «to streker»
Sand mener at vi nå kan sette «to streker» under fire feil. En av dem: «Det ble gjort feil da EU-forordningen ble tatt inn i det norske regleverket». Nei, mer presist burde Sand har innrømt: «Det ble gjort feil da EØS-avtalen ble inngått». Vi må vel kunne forlange at politikerne vedkjenner seg det de vedtar og ivrer for?
En annen feil som Sand påstår: Feilen kunne vært oppdaga tidligere. Ja! Arbeiderpartiets arbeidsminister Hanne Bjurstrøm burde ha informert om dette klart og tydelig for alle allerede i 2012 da EU gjorde vedtak om dette. Og hennes sjef, statsminister Jens Stoltenberg burde også ha passa på at hans regjering og alle dens statsråder var nøye med å informere hva som kom gjennom den moderne guds åpenbaring; EØS-avtalen.

Riksadvokaten og domstolsvesenet i Norge:
Overflatiske og kunnskapsløse.
Anklager og dømmer «med huet under armen og armen i bind»
Anklagemyndigheten, statsadvokatene med riksadvokaten som den øverste, reiser anklagen overfor domstolen når de mener at noen har brutt en eller flere lover og må straffes. NAV kan verken reise straffesak eller dømme noen. NAV bare foreslår en straffereaksjon som statsadvokaten/riksadvokaten og domstolen får ta stilling til.
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i Stortingets høring i går at han skulle vært informert av NAV tidligere. Når blei Riksadvokaten underordna NAV? Er påtalemyndigheten i Norge bare et etterplapringsorgan av andre myndigheter? Er det virkelig ikke et krav at påtalemyndigheten skal sette seg inn i de lovene de skal dømme etter? Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch er jo en superjurist, og likevel kan han ikke bedre?
Og hva med domstolene? Hva slags dommere har vi i Norge som ikke bryr seg om å klare å finne og bruke de lovene de skal dømme etter? Domstolene opptrer som et underbruk av myndighetene. Er det nødvendig å navngi regimer der de norske dommere i disse sakene har sine likemenn? Hvorfor konfronterer ikke mediene dommerne i de sakene der det ikke skulle vært dom, og hele domstolsapparatet? Bør ikke dommerne som i disse sakene har opptrått som umælende underdanige og lovignorerende avskjediges hvis vi fortsatt skal kunne smykke oss med at Norge er en rettsstat?

Skulle ikke vært dømt,
men kunne fulgt vilkåra de godtok og sluppet unna
Det gjøres et stort nummer av de 75 som er blitt straffet og det mange mener er et overgrep de ble utsatt for. Selvfølgelig skulle de ikke vært dømt, i og med at EU-kommisjonen har bestemt at det skal de ikke når det er EU-kommisjonen som bestemmer lovene i Norge.
Men det er ikke et urimelig krav at folk som får ytelser som arbeidsavklaringspenger holder seg i landet klar til behandling og arbeidstilbud. Det har mange hundre tusen av dem som har fått arbeidsavklaringspenger akseptert å forholde seg til, flere enn 99 prosent. Noen av dem som har fått ytelser har i samsvar med det vilkåret de har fått ytelsen for, har søkt om unntak og fått det. Det kunne alle de som mente at de ikke kunne oppfylle vilkåra gjort, også de som ga blaffen i vilkåra. Det er vanskelig å synes synd på dem som ikke aksepterer vilkåra og bryter dem, men som likevel vil ha ytelsen. De visste neppe at EU-kommisjonen ikke godtok de norske reglene.

Økonomi, Innvandring

Moxnes´nyårshilsen: Rasismen er Norges viktigste problem

Moxnes nyårshilsenPartiet Rødt har de siste åra gjort en fortjenestfull innsats særlig mot privatisering av offentlige tjenester, og partileder Bjørnar Moxnes begynte også året godt med å ta klar avstand fra USAs henrettelse av en av Irans toppledere. Bra, og takk!
Men: Bjørnar Moxnes starter sitt nyttårsønske på Facebook på fjorårets siste dag med målet om at 2020 blir et år som vil «vise at det er mer som samler oss enn som skiller». Det betyr å vinne over «krefter som vil splitte oss etter etniske, religiøse og kulturelle forskjeller». Åpenbart som hovedmålet. Å overvinne disse splittende kreftene betyr «at solidariteten seirer». Moxnes har et verktøy for denne hovedoppgaven: «Skal det bli noe mer enn tomme ord, må vi bekjempe de økende klasseskillene». Å hindre de økende klasseforskjellene er altså et middel til å oppnå et større og viktigere mål. Det er ikke tvil om hva Moxnes mener det er: nemlig å bekjempe rasismen. Det er også i samsvar med det Rødt og medlemmene ellers legger avgjørende vekt på å framstille som sin hovedsak.
Antirasisme for dem som styrer definisjonen av den, dreier seg foruten om støtte til religionen islam, også å øke innvandringa til Norge. Å øke innvandringa til Norge deler Rødt med den tradisjonelle høyresida som representerer de ledende bedriftseierne og de mest konsekvente markedsøkonomene. Men den økte innvandringa, og den politikken overfor innvandrerne i Norge som Rødt kjemper for, det som er antirasisme i Rødts øyne, øker klasseskillene både i Norge og i Europa.
Når økt innvandring og hensynet til innvandrere blir Rødts hovedsak og ikke økonomisk kamp og kampen for fred og nedrustning, bryter Rødt med den tradisjonelle arbeiderklassen og tradisjonene i norsk arbeiderbevegelse.

Av Ove Bengt Berg

Moxnes: «Krefter splitter oss». — Hvem?
Moxnes hevder det er noen krefter «som vil splitte oss etter etniske, religiøse og kulturelle forskjeller». Og da tenker selvfølgelig ingen antirasister på innvandrere som en del av disse «kreftene». Og aller minst på Zeliha Acer, ansatt som ungdomskoordinator i Muslimsk Råd Norge. Hun som påstått salafist som nekter å håndhilse på enhver «vantro», også når den «vantro» er kronprinsen. Men en mannlig imam kan slike damer hilse på.

Kronprinsen besøker terrorrammet moské.
En handlende som vil skille mennesker «etter etniske, religiøse og kulturelle forskjeller». Zeliha Acer, ansatt i Muslimsk Råd Norge, og sentral i aksjonen for å nekte ører avbildet på pass, nekter å ta kronprinsen i handa etter rett før å ha håndhilst på en imam. Det er vel sånne som henne som Moxnes kritiserer — eller? Foto: Heike Junge, NTB Scanpix

Hirsi Ali om multikulturKjernen i multikulturalismen, flerkulturen, er jo nettopp oppsplitting «etter etniske, religiøse og kulturelle forskjeller». Det er tilslutninga til denne splittende samfunnsideologien som gjør både klassekamp og et likestilt og sosialt rettferdig samfunn, sosialismen, umulig.

Les mer

Politikk

Ingen framtid med Ap: Hvorfor så viktig å rødvaske Ap?
jJRb0Tv1QIaN4S+e3BB6pg
Fra den danske avisa Politiken, 23.12.2019

I Norge pågår det en omfattende politisk kamp fra venstreorienterte med støtte fra alle medier for å framstille Arbeiderpartiet som en kommende redning fra en norsk høyreorientert politikk. Det er i grunnen ganske uforståelig når Arbeiderpartiets politikk er så velkjent høyreorientert som den har vært de siste tiåra og siste halvdel av forrige århundre. Arbeiderpartiet trenger egentlig ikke noe eget politisk program, det ufravikelige fundamentet for Aps politikk finnes i det strengt markedsorienterte EUs fire «friheter» — for kapitalistene. Det finnes ikke ett eneste punkt i EU-kommisjonens politikk som ikke Arbeiderpartiet godtar entusiastisk og med ukritisk underdanighet. Men kampen for å framstille Ap som et radikalt og omfordelende alternativ fra Rødt, SV og

fullsizeoutput_7bb5
Klassekampen kaller Ap «rødt»

Klassekampen med «tenketankene» Manifest og Agenda, for å nevne de ivrigste, er uansett forgjeves. Ap som sosialdemokratene ellers i Europa, ødelegger seg sjøl mer enn Rødt og Klassekampen kan klare å bygge dem opp. For det er som den danske avisa Politiken skreiv lille julaften i år: «Socialdemokraternes vælgere forsvinder i hele Europa, og ingen ved, hvordan de vindes tilbage». Ap er døende i Norge som ellers i Europa, og det aller beste er bare å la denne falske og bedragerske politiske retninga å dø ut. Og reise et nytt alternativ der Ap vil klamre seg til de tradisjonelle høyrekreftene som ellers i Europa.

Av Ove Bengt Berg Les mer