Blodet etter halshugginga var ikke tørt før halshuggeren blei lytta til: «Bør vi ikke stoppe med blasfemi», spurte flere. Og jo flere som blei drept i nye aksjoner, jo tydeligere blei dette spørsmålet stilt: «Er denne krenkinga virkelig verdt alle disse drapene?» Alltid med forutsetninga: «Vi er selvfølgelig mot terroren, men…» Andre politiske drapsmenn med et motsatt syn, møtes ikke med sånne argumenter.
Volden seirer mot blasfemi og satire: Satiretegnere sies opp, blasfemi nærmer seg forbud igjen. Vis folkeskikk og færre blir drept, lokker tilhengerne av forbud mot blasfemi og satire med. Mange taleføre venstreorienterte hevder at muslimer er viktige allierte i kampen for den daglige lønnskampen, og kanskje til og med for den sosialistiske revolusjonen. Disse konkluderer: Da må vi godta deres vetorett for å delta i økonomiske kamper: Underkastelse av deres religions praksis, slik de leser den bokstavelig.

Les mer «Å avvise blasfemi dreier seg ikke folkeskikk, men om underkastelse av en religions påbud» →