Kategori: Velferd

Mot alle råd: Bevisst nei til beredskapslager av smittevernutstyr.

person holding a mug
Foto av cottonbro on Pexels.com

Regjeringa konkurrerer nå med andre stater om å få kjøpt smittevernutstyr som det er for lite av i hele verden. Hvor ofte Norge «vinner» i konkurransen om å få kjøpe smittevernutstyr, er uklart. For hver norsk seier står en fattigere nasjon med dårligere helsevesen, kanskje mer folkerik, igjen uten nok utstyr. Fordi Erna Solbergs regjering ikke tok seg råd til å kjøpe beredskapslager for våre egne innbyggere, må også andre staters folk svi.

Ullevål sykehus (i 2009) og Direktoratet for sivilt beredskap (2015) varsla om manglende smittevernutstyr. Verken Helsedirektoratet eller regjeringene reagerte.

Det at vi ikke kan teste alle for virus, at vi ikke kan beskytte oss med munnbind og ikke har nok smittevernsdrakter for sjukehuspersonell, er et resultat av en svært så bevisst handling. Fordi regjeringene, også Kjell Magne Bondeviks og Jens Stoltenbergs regjeringer, ikke tok seg råd til å bygge et beredskapslager til noen millioner kroner. Også for å være lojal mot EU-kommisjonen av frykt for at ESA og EU-kommisjonen ikke vil godta et nasjonalt beredskapslager. Nå bruker heller Solbergs regjering  fire-fem hundre milliarder kroner og setter mye av Norge ut av funksjon.
I sju år har Solberg-regjeringa valgt å ikke sørge for lagre av smittevernutstyr. Denne bevisste unnlatelsen har påført svært mange helseskader samtidig som de økonomiske konsekvensene er enorme.

 Av Ove Bengt Berg

VG, Vårt Land og Dagsavisen har skrivi om mangelen på smittevernutstyr, og ut på dagen 1. april, etter kl 17, begynte også NRK å skrive om denne mangelen.

Ignorerte varsler om manglende lager
Fra VG via Vårt Land:

Oslo Universitetssykehus til Helse Sør-Øst i 2009:
«Mangel på sentralt smittevernutstyr som åndedrettsvern (…) tomt på sentralt lager og overalt ellers».

Direktoratet for sivilt beredskap meldte til Helsedirektoratet i 2015:
«Erfaringer fra ebola-utbruddet i Vest-Afrika har vist at det kan være vanskelig å skaffe nok smitteutstyr i en situasjon hvor man konkurrerer med andre innkjøpere over hele verden. Det er derfor ønskelig at helseforetakene har tilstrekkelig med lager av smittevernutstyr».

Regjeringa Jens Stoltenberg (med Ap, SP og SV) og med Jonas Gahr Støre som helseminister reagerte sånn: Vi gjør ikke noe. 
Regjeringa Erna Solberg (med H, Frp, Venstre og KrF) reagerte sånn: Vi gjør ikke noe. Les mer

Koronaviruset: Nasjonenes sjølstyre utmanøvrerer globalismen

Tiltak mot virus
Presentasjon av tiltak 15.03.20

Flere og flere stater er enige om at koronaviruset brer seg på en svært farlig måte for sin nasjons mennesker. Også i Europa. Men hva gjør EU? Noen som har hørt om EU i denne forbindelsen? Skulle det ikke nettopp være viktig med statsløse regionale og internasjonale organisasjoner i en sånn felles alvorlig situasjon? Men EU handler ikke,  som heller ikke Nato og FN. Disse organisasjonene kan ikke handle når de trengs. Og for EUs del, de to statene som i praksis styrer EU, Tyskland og Frankrike, kom seinest på banen, diltende etter de andre landa i EU og Europa.

Av Ove Bengt Berg

Nasjonenes sjølstyre viser sin styrke i slike viktige saker. Det er bare de politiske lederne i hvert enkelt land som kan treffe de vedtaka som passer i hvert enkelt land, og med den oppslutninga som bare en nasjonal ledelse kan oppnå. Et velfødd virkelighetsfjernt byråkrati i Brussel har ikke noe å tilby medlemsstatene og de øvrige europeiske nasjonene i sånne viktige saker. Det er på tide å ta konsekvensen av EUs fiasko og bygge videre på et frivillig konkret samarbeid, fri for EUs kapitalistiske jernlov og krav om rettere agurker. Les mer

De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida

«En merkverdighet i 2016 er at Brexit og Trump har overrasket ikke bare den liberale offentligheten, men også dens sosialvitenskaper. Splittelsen i nyliberalismens globaliserte samfunn blir best dokumentert av hvor forbløffet makt- og diskurselitene ble over de fortrengtes tilbakekomst- … Det vil ta lang tid før den verdensborgerliggjorte venstresiden har forstått hendelsene i 2016.»

W Streeck
Skjermdump fra hjemmesida

Det skreiv Wolfgang Streeck allerede for fire år sia i artikkelen som er oversatt til «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen» i Rune Skarsteins oversetting fra tysk i nr 38 av Vardøger. Nummerets tema er «Venstresida i Europa: Krise og fornyelse» som tema. De er ingenting som tyder på at den globalistiske venstresida med sin markante moralisme forstår situasjonen noe som helst bedre i 2020.

Av Ove Bengt Berg

«Det populistiske spøkelset
Etter Brexit og valget av Trump i 2016 er populisme blitt et sentralt debatttema for

Vardøger 38 20
Vardøger 

europeiske politikere, journalister og tenketanker. Populisme framstilles som noe farlig, ufornuftig og irrasjonelt, nærmest en sykdom som har rammet store deler av Europas folk. I forlengelsen av populismen ligger fascismen — man viser stadig til mellomkrigstidas politiske erfaringer. Budskapet bæres fram av nesten alle sentrale politikere knyttet til EU-systemet og av en ustoppelig rekke av akademikere og mediefolk. Det appelleres, ikke minst til venstresida, om at man i fornuftens, opplysningens, menneskerettighetenes og demokratiets navn må slutte seg sammen for å avverge den truende populistiske faren, ja i verste fall en ny fascisme.»

Dette skriver Arne Overrein i dette Vardøger-nummerets artikkel «Europeisk venstreside — partier, sosiale bevegelser, sivilt samfunn». Les mer