Kommentatoren Kjell-Magne Rystad i Nettavisen spør 21. juli om det. Hans vinkling på terroren for ti år sia er annerledes enn den som dominerer så og si all omtale i store mediene. «Ofrene i denne tragedien synes langt på vei glemt», skriver han. Markeringene er først og fremst politiske framstøt for en skjerpet politisk ny kurs. Det dominerende budskapet er at nå har det politiske Norge og det norske samfunnet svikta i ti år, og nå skal alle feil rettes opp. Alt grums og støv skal fjernes, alt hat skal opphøre og vi skal sammen bygge det det rene moralske samfunnet. Målsettingene minner om totalitære krav.

Rystad skriver at «Mye av årsaken til radikalisering og terror ligger i at mange føler at de ikke kommer til orde og blir hørt. Derfor må vi ha et demokrati og offentlig ordskifte der alle meninger kan komme frem, men også bli motsagt. Gjerne i direkte tale. Slik bygges et samfunn basert på tillit der grunnlaget for terror minimeres.» Det er vanskelig å forstå at det er hovedbudskapet fra mediene og politikerne i dag. Det er innskrenking av ytringsrommet og negativ stempling framfor argumenter av dem som er uenig i de dominerende synspunktene, like mye i de redigerte mediene som i de uredigerte. Som nedsettende karakteristikker brukt som nøytrale betegnelser som «fremmedfiendtlig», «klimafornekter», «konspirasjonsteoretiker» og diagnosen «islamofob».

Det er vanskelig å forstå at markeringene har som mål å bygge tillit og inkludering i samfunnet, det skinner tydelig fram at nå skal skillelinjene skjerpes. Les mer «22. juli 2011: En dyster dag. Har vi lært noe?» →