Hvordan er det mulig at et land på 2,7 millioner innbyggere uten noe historisk eller nåværende  idrettsliv kan få arrangere VM i landeveissykling, VM i fri-idrett og i 2022 sjølveste fotball-VM? Åpenbart bare av en eneste mulig grunn: Verdens internasjonale idrettsbevegelse er gjennomkorrupt. Korrupsjonen i idretten innrømmer også nordiske idrettsministre. Internasjonal idrettsbevegelse er til salgs til høystbydende.

Qatar
Olja, som ungdom og velutdanna folk i Vesten nå skriker imot, har gitt Qatar denne makta. Den som har olje, har penger og dermed makt. Verden i dag kan ikke eksistere uten denne helt dominerende og praktiske energikilden. Mens vi i Norge bruker mesteparten av oljepenga på aksjer, handlegate i London og kontorbygg i Berlin, bruker Qatars ledere å markere sin makt gjennom å arrangere de største internasjonale mesterskapene.

Qatar har bare 2,7 millioner innbyggere der 80 prosent av dem er ulike innvandrere som arbeider under svært dårlige arbeidsforhold. Landet har samme strenge muslimske retning som Saudi-Arabia, wahhabismen, men tillater andre religioner. Qatar er nær alliert med USA, og slutter opp om USAs kriger i Midtøsten og USA har sin største base i Midtøsten i Qatar. Hydra og Yara har også anlegg der. Qatar har verdens største utslipp av CO₂ per innbygger. Se wikipedia og SNL om Qatar.  

Hvorfor får lille Qatar disse mesterskapene?
Bare fordi idrettslederne verden over er dominert av korrupte ledere. At de som leder de internasjonale organisasjonene ønsker å spise litt av idrettens store kake, er ikke til å undres over. «Over seks milliarder mennesker bor i korrupte land», hevder Transparency International. Noen idrettsledere har måttet gå av som følge av korrupsjon i den internasjonale olympiske komiteen. Sjøl om både OL-komiteen og fri-idretten holder seg med ledere fra land med lite korrupsjon (Belgia og Storbritannia), blir det ikke mindre korrupsjon. Alle veit om konvoluttene med sedler som farer rundt før avstemningene om tildeling av mesterskapene, og valg av lederne. At Tyskland fikk fotball-VM i 2006, var ikke fordi flertallet av delegatene på fotballkongressen mente at Tyskland var det beste alternativet.  Les mer

Debatten om høyhus blusser forhåpentligvis opp igjen med Gert Ingebrigtsens uttalelser til Aftenposten i dag. 6. juni 2003 fikk jeg i Aftenposten på trykk artikkelen «Høyt slag i tynn luft.»

Forbudet mot høydehus er et reint følelsvedtak uten noen form for rasjonalitet. Det fører til økt reising til andre verdensdeler, alle med fly. Jon Michelet var som redaktør i Klassekampen en forkjemper for forbudet, og mente at han hadde hatt en betydning for vedtaket om forbudet. Det blei vedtatt med 77 mot 73 stemmer på Idrettstinget i 2003.

Det er ikke logisk å forby høyde-hus og tillate at norske utøvere reiser med fly til Alpene og høylandet i Afrika i stedet.

Det er både økonomisk sløsing og en unødvendig belastning for miljøet. For den ulike fordelinga internasjonalt av muligheter til å bruke de ressursene som trenges for å vinne internasjonale mesterskap, spiller forbudet mot høydehus ingen rolle.

Innlegget fra 2003 er like aktuelt i dag som tidligere. Dessverre har den generelle politikken med følelsesmessig symbolpolitikk økt kraftig etter 2003. Her er innlegget: Les mer

I den fotballen som virker som den viktigste for norske fotball-interesserte, møtes i dag to lag med managere som begge er tidligere spillere på hvert sitt lag. De er ansatt fordi de begge påstås å kjenne «klubbkulturen» og er populære blant sine klubbers tilhengere. Er det en sånn bakgrunn som gir idrettslig suksess? I Norge raser tilhengere når spillere som er vokst opp i eller har spilt i klubben lenge, selges ut. Men er ikke all moderne fotballentusiasme bare en illusjon, riktignok en svært innbringende en for noen? Er det ikke penga som rår? Les mer