Norsk idrett har noe som ingen andre land har for sine idretter, et forbud mot bruk av høydehus. («Kun Italia har noe som ligner på et tilsvarende forbud», skriver NRKs sportskommentator). I 2015 vedtok Idrettstinget at nå skulle norsk idrett eksportere dette forbudet. Som vi vet fra Nobelkomiteen og utviklingshjelp, vi liker å være best i verden og lede andre på veg mot den eneste mulige moralske politikken. Men så tente ikke verden på vårt eksempel — ikke denne gangen heller.
Det er planlagt at Idrettstinget denne helga skal bestemme om høydehus også skal bli tillatt i Norge.
Utøvere av utholdenhetsidretter, særlig nordmenn, som langrennsløpere, syklister og løpere på bane og i maraton, reiser til Alpene og Afrika for å trene i høyden. Da utvikler de flere røde blodlegemer som gjør at de kan oppta mer oksygen til musklene så de kan løpe fortere. Med høydehus kan de la være å reise til Alpene og Afrika. Det sparer miljøet. Når høydehus tillates, så slipper den enkelte utøver utgiftene og samfunnet belastninga med flyreisene. Les mer «Høydehus — et miljøtiltak mot lange reiser» →

Det tilsynelatende godt planlagte forsøket på å innføre en amerikansk idrettsmodell i Europa for de rikeste klubbene, tapte første omgang, på sjølmål. Mot opprøret fra kjærligheten til drømmenes teater, der illusjonene, mytene og kjærligheten trives. Men kampen er ikke over. Fotball er en industri med knallhard internasjonal superkapitalisme der loven om «Bli rikere, eller dø», gjelder. Kapitalen styrker laget i pausen.
Lederskribenten i Dagsavisen har helt rett når det 21.04.21 skrives: «Opprøret er kraftfullt, men det er også noe hyklersk når man ser på hvilken plass pengene er blitt tillatt å få i fotballen de siste tiårene». For, som det står i lederen: «Ideen bak en superliga for de rikeste, er et uttrykk for langt framskreden og dødelig kapitalisme.»
De store laga har knapt lokale spillere og drives med kapital som finansieres av store konserner, banker og rike onkler. Som tidligere partileder Erik Solheim i SV sa en gang, omtrent sånn: Det er da ikke mulig å holde med et lag som er verdens rikeste klubb? Men det er det, for millioner.
Vissheten om pengemakta dekker vi over med at det fortsatt finnes mange askeladder av noen klubber som kan slå seg fram og gjøre drømmene til virkelighet. Varer denne til evig tid, fordi vi ikke kan leve uten illusjoner, drømmer og mytologi? Ikke uten et teater av drømmer — en religion? Les mer «Drømmenes teater vant første akt. I andre omgang styrker kapitalen laget: Illusjonene om kjærlighet blir knust» →