Kategori: Politikk

Etter brexit-nederlaget i valget: Journalister og «eksperter» i «den varierte presse» håper på nye hindringer

7E29D129-E1DE-496F-AC3B-45AD2483A20C
Aftenposten 14.12.2019

Det var ikke måte på hvor umulig brexit skulle bli i følge norske og britiske journalister og eksperter, med dårlig skjult håp om at brexit blei avlyst. De fant håp i for dem oppmuntrende meningsmålinger rett før valget. Og det skulle bli ny avstemning der ungdommen skulle feie de «gamle hvite reaksjonære fremmedfiendtlige» av banen og sørge for at Storbritannia blei i EU. Likevel gikk det sånn:
– Dette valgresultatet er slutten for Storbritannia i EU, sier Sara Hagemann, professor i politikk ved LSE.
– I tre år har vi levd på en illusjon om at brexit kan gjøres om, at det kan bli en omkamp. Nå har vi svaret, brexit kan ikke gjøres om eller avlyses.
Men EU-tilhengerne håper nå på nye hindringer: Det tar for lang tid, EU blir enda vanskeligere, og Storbritannia blir oppløst til bare England og det blir ny krig i Nord-Irland. Her kommer et utdrag av journalistenes nye drømmer.

Av Ove Bengt Berg

Aftenpostens Frank Rossavik trøster seg med at Storbritannia kan gå i oppløsning:

Så kommer en lang periode med forhandlinger om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU skal bli.
Dessuten kommer en fase med betydelig fare for avskalling. Særlig Skottland, men også Wales og Nord-Irland kan alle gå tapt for Storbritannia, som følge av utmarsjen fra EU. Som mange andre regioner i Europa har de følelsen av å bli lyttet mer til i Brussel enn i sin egen stats hovedstad.
……Boris Johnson nyter seieren og vil få Storbritannia ut av EU. Men det er slett ikke sikkert at han er den rette til å lede engelskmenn, skotter, nordirer og walisere videre. Litt på samme måte som Winston Churchill var rett mann under krigen, men feil i fredstid. Les mer

Yess: Get Brexit done! EU-tilhengere: Your boys took a hell of a beating!

Valg res brexit
Fra BBC

Valget i Storbritannia gikk ikke som de ledende politikerne og journalistene ville, og som de så optimistisk meldte om i de siste dagene, også i Klassekampen, om at nå var Labour i ferd med å ta igjen forspranget og at Boris Johnson til og med kunne miste plassen sin i parlamentet. I stedet blei det igjen for de EU-entusiastiske politikerne og journalistene: Your boys took a hell of a beating! 

Av Ove Bengt Berg

Labour gikk tilbake åtte prosentenheter fra 2017-valget, og med et kraftig tap i mandater, 59. De konservative gikk bare fram én prosentenhet, men fikk et overveldende flertall på nær 60 mandater. I fem år kan Johnson styre som han vil.
Valget i Storbritannia viser det samme mønsteret som ellers i Europa, den sjølutnevnte internasjonale eliten som styrer gjennom de overnasjonale lovene de har fått vedtatt på tvers av nasjonalt demokrati, fikk seg nok en «på tygga».
Dette valget i en av Europas viktigste nasjoner er en viktig seier for det nasjonale sjølstyret, mot de strenge markedsøkonomiske lovene praktisert med tvang av EU-kommisjonen; de såkalte «fire frihetene». Frigjort fra «EU-frihetenes» tvangstrøye kan en mer radikal og sosial politikk gjennomføres. Det kan den bare utafor EU-kommisjonens overstyring.
Valget i Storbritannia peker fram mot en oppløsning av EU, og dermed for bedre sosiale tider for de av Europas mennesker som holder hjulene i gang.

Som ellers i Europa:
Sosialdemokratene har mista kontakten med arbeiderklassen
På BBC World i natt sa en tidligere aktiv kampanjeleder for Labour at Labour hadde tapt kontakten med vanlige folk. Det gjelder jo generelt for alle de sosialdemokratiske partiene i Europa. I Norge er det pampede strebere som er innom Arbeiderpartiet for å skaffe seg et springbrett for et mer velstående og politisk mektig liv. Som at Arbeiderpartiet har vært en viktig støttespiller for Erna Solbergs regjerings mest mislykte politiske «moderniseringsprosjekter». Les mer

«Fred, frihet og alt gratis»: Jeg skal bare ha, etter mine regler

8FC96441-008C-4A2E-AEF7-79617449C616
KK 09.11.19

Spørsmålet om straff for å ha brudd vilkåra for å motta offentlige stønader, har ført til en flodbølge av indignasjon på vegne av dem som ikke aksepterte eller brøy seg om vilkåra for de ytelsene de fikk. De — som 1,6 promille av dem nær 150 000 som i 2016 fikk arbeidsavklaringspenger — som brøyt vilkåra framstilles som forfulgte stakkarer som helt uskyldig er utsatt for et tilfeldig statlig økonomisk overgrep.  

Klassekampen holder seg med en skribent som heter Janniche Brustad. Lørdag 9. november skreiv hun, etter først å ha sagt at en sak har minst to sider, så har den, når hun får skrivi seg seg varm, likevel bare en side.  

Hvorfor klarte 98 prosent å følge vilkåra?
Det er mange hundre tusen som hvert år mottar midlertidige stønader fra den trehoda etaten NAV (pensjon, arbeidsløysestønad og sosialhjelp), enten stønad etter folketrygdloven, stønad for arbeidsledighet og sosialhjelp. Alle mottar de stønader på visse vilkår. Hva har alle disse hundretusener som har fått stønad og forholdt seg til vilkåra gjort galt? Er de bare idioter? Eller: Hvorfor kunne ikke de ytterst få klare å følge de vilkåra som alle de andre klarte? De kan da vel lese de og, og hvorfor kunne de ikke søkt om unntak fra vilkåra? For Brustad i Klassekampen blir stønadsmottakerne stilt overfor et valg mellom pest og kolera. Det er et litt annet refreng i den samme sangen som representantene for narkotikamisbrukerne stadig framfører: Ethvert overdosedødsfall er statens skyld: For den enkelte handler ikke som et sjølstendig vesen, men som en automat etter statlige vedtak. 

Historiker Finn Olstad har lagt ut følgende på sin Facebook-side:

«Når jeg leser så øyet blir stort og vått om NAV-skandalen, må jeg tenke på hva Thorbjørn Berntsen skriver i Klar tale. På Aker hadde de nemlig i rørleggerverkstedet i 1950-årene en hjelpekasse ved sykdom. Men det var et par mann som var mye sykmeldt, og det mest mistenkelige var at de nærmest jobbet på skift. Så klubben besluttet å spionere. Og ja, det viste seg at de hadde annen jobb mens de trakk penger både fra hjelpekassa og kretssykekassa. Den gangen var det ingen nåde. Klubben sørget for at begge fikk sparken. «Tanken var helt grei og i samsvar med den måten folks forhold til solidaritetsbegrepet var. Man aksepterte ikke at enkelte gjennom å misbruke de sosiale hjelpeordningene skulle hindre en forbedring av ytelsene til beste for alle som av en eller annen reell grunn ble sjukmeldte Les mer