Die Linke legger opp til et oppgjør med Sahra Wagenknecht og hennes politikk. Økonomisk valgkamp var mislykka, oppsummerte partisekretæren. Det finnes ingen ensarta «arbeider», sa han. Det finnes bare arbeidere med helt forskjellige politiske og kulturelle meninger. Og disse meningene må vi tilpasse oss og målbære, framstår forslaget til ny politikk som. Nå skal vekta legges på kamp mot klimaendringene og identitære meninger. Les mer «Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter» →

Hvilken ny regjering blir minst håpløs? Vi får ingen ny regjering som bryter med Norges nye rolle som «humanitær» «fredsbevarende» bombestat og som sier nei til flere norske deltakinger i imperialistiske røverkriger som Vestens stormakter ber oss om. Kanskje kan det bremses noe på farta for den nyliberale økonomiske politikken. Globalismen, den nye felles ideologien for både høyre- og venstreretningene, er den seirende politiske ideologien nå. Som heldigvis er på vikende front og møter  økende motstand. Uttrykt som «De fortrengtes tilbakekomst som begynnelsen på slutten til den nyliberale kapitalismen». Som De gule vestene i Frankrike og «populistiske» partier.
I Norge er det Senterpartiet som er det største partiet for denne opposisjonen mot det folkefjerne sjiktet som overtar styringa i stadig flere land fra de formelle statsorganene. Senterpartiets årelange innsats har brått tvingi Ap bort fra den kursen som ligger den nåværende Ap-ledelsens ryggmarg nærmest. I ei regjering med Ap og SV vil det bli umulig for Senterpartiet å få gjennomslag for folkelig jordnær politikk. I SV veit de knapt hva jord er, mens det i Aps omland, LO, kan finnes noen som har tatt i en skiftenøkkel eller sitti bak et kassaapparat. Et dårlig utgangspunkt for en sosial regjering. Den antiglobalistiske kampen blir svekka i ei regjering mellom Ap og Sp, og er helt utelukka med universitetspartiet SV i tillegg. Les mer «Mot globalismen viktigst. Med en Ap-, Sp- og SV-regjering blir Sp bindi på hender og føtter.» →