Kategori: Politikk

Formalisere den reelle regjeringa, den med Ap, Høyre, Venstre og KrF?

De to siste statsministrene fra Høyre og Ap samles i sterk enighet om nødvendigheten av politikken som gir oss de høye strømprisene. Det viser at de påståtte stridighetene mellom Ap og Høyre bare er en illusjon. De er også enige om alle utenlandskrigene, underordninga av EU og USA og den økonomiske politikken. Pensjonsnedskjæringene og privatiseringene av offentlige institusjoner hadde ikke vært mulig uten Aps initiativ og gjennomføringskraft. Hvorfor opptrer de da som to politiske motpoler når de er så entusiastisk enige i alle de viktigste sakene?
Det viktigste politiske tiltaket i Norge for å sikre fortsatte utenlandskriger og at alt i Norge blir mer tilpassa markedskreftene og de mektigste kapitalistene, er nettopp å spre illusjonen om den store motsetninga mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og skjule illusjonen bak et sceneteppe. Les mer «Formalisere den reelle regjeringa, den med Ap, Høyre, Venstre og KrF?»

Folkestyrets tid over? «Offentlig eid» — uten demokratisk innflytelse

Tilhengerne av den økende krafteksporten fra Sør-Norge til Europa, håner motstanderne av denne krafteksporten og minner om at elektrisitetsverkene er offentlig eid når de unnskylder eksporten og de derfor høye prisene. De har rett i at e-verkene er offentlig eid, det vil si hele det norske folkets eiendom gjennom kommunale og fylkeskommunale organer. Men innbyggerne har null innflytelse på hva de folkevalgte i disse styrene bestemmer. De folkevalgte styrene bryr seg overhodet ikke om interessene til dem de representerer. I innlegget «Det pluralistiske demokratiet» er dette utdypa.
Strømeksporten og de høye prisene er nok et eksempel på det demokratiske underskuddet i Norge. De styrende gjør hva de vil ut fra den blankofullmakten de får hvert fjerde år, og blir eventuelt etterfulgt av noen som kloner den samme politikken.
På Facebook skreiv Arne Birger Heli et innlegg på sida si der han stilte spørsmål om «den demokratiske æra er over». Et betimelig spørsmål som er gjengitt her.  Les mer «Folkestyrets tid over? «Offentlig eid» — uten demokratisk innflytelse»

Viktig journalistisk mål: Ja, jeg er lojal mot makta

Det er sjeldent at journalister klart avslører sin ukritiske maktunderdanighet. Sånn som statens NRK-journalist Philippe Bédos Ulvin gjorde i oppsummeringa av det franske valget av nasjonalforsamlinga 20. juni.
Ulvin skreiv at «Ytre høyre-partiet Nasjonal samling er nå landets største parti, med 89 av 577 seter. Aldri har partiet, som ble delvis grunnlagt av nyfascistiske grupperinger, fått så mange representanter.»
Hvor relevant er det å framheve det med «delvis grunnlagt av nyfascistiske grupperinger»? Var det avgjørende for årets valgresultat? Åpenbart ikke. Og er det faktisk tilfellet at partiet blei grunnlagt, «delvis», av nyfascister? Verken wikipedia eller Store norske leksikon hevder det.
Andre med god kjennskap til fransk politikk, sier at Macrons politikk er at han «stjal» Le Pens sosiale politikk etter gjenvalget som president. Da skulle vel Ulvin mene at Macron støtter fascister?
Det er sjølsagt ikke tvil om hva som er Ulvins hensikt med den innskutte setninga, nemlig å signalisere at han har de aksepterte politiske meningene som er helt nødvendige til å kunne gjøre mediekarriere. Ulvin er overhodet ikke på de utstøttes side, som ingen gode etablerte journalister er. Kjente og viktige meningskontrollører som norgeshistoriens mest markedsførte malersvenn, Jonas Bals, og hans utallige statsfinansierte meningsfeller i mediene og det humanitærpolitiske komplekset er det viktig å vise underdanighet overfor.
Ulvins bisetning som han fant nødvendig å bruke, er et signal om at han er absolutt lojal — og ukritisk. Som en som vil fram i verden.
Les mer «Viktig journalistisk mål: Ja, jeg er lojal mot makta»