Kategori: Politikk

Frp ut av regjering: Støre med svarteper

Marie Simonsen om Støre
Skjermdump fra Dagbladet 19.09.2017

Firepartiregjeringa til Solberg kjørte mot et klart nederlag i 2021, og Støre så fram til å bli statsminister nærmest bare ved å sitte stille i båten. Så sprakk regjeringa, og dermed deles kortene ut på nytt. Kritikken mot regjeringa kommer nå også fra Fremskrittspartiet. Og det blir kanskje aller verst for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet: For Støre har gjort Ap til Solbergs tredje støtteparti, mente Dagbladets Marie Simonsen i 2017. Og nå slåss Støre med Aps stortingsgruppe mot både det Ap-leda byrådet i Oslo fra 2018 og nå mot Viken fylke for ny E-18 som vil føre til enda flere biler inn til Oslo. Støre mister sin ivrige

Støre møter Fellesforbundets landsmøte
Skjermdump fra Fri Fagbevegelse 15.10.2019

kampfelle for E-18, Frps samferdselsminister Jon Georg Dale.
Det kan også skje at Erna Solberg kaster kortene for å få en restart også for Høyre hvis hun mister kontrollen over Venstre og KrF i regjering. Og med Støre som statsminister i noen måneder før valget: Han kan da umulig klare å unngå å fortsette sin høyrepolitikk? Når Ap i økonomiske spørsmål styrer på EU-kommisjonens ordre og i utenrikspolitikken på USAs ordre? Støre har nå brått og uventa blitt tildelt svarteper. Han klarer neppe å kvitte seg med det kortet.

Av Ove Bengt Berg

Støre må nå syne korta, etter å ha vært Erna Solbergs tredje støtteparti   …
Støre har slutta opp om alle Solberg-regjeringas «moderniseringstiltak». Først og fremst fordi de har vært i samsvar med også Aps politikk. Men også fordi Støre ville ha Ap til å være «konstruktive» og inngå «forlik».
Støre møtte opp på Fellesforbundets landsmøte høsten  2019 og «møtte sine egne – og fikk kjeft», skreiv Fri Fagbevegelse (FF) i referatet. Størst applaus i følge FF fikk dette innlegget mot Støre:

Du kommer hit til landsmøtet med hersketeknikker og pisk for å få oss inn i rekkene. Men vi arbeidsfolk er skapt for å stå skulder ved skulder på barrikadene. Når skal Arbeiderpartiet komme opp på barrikadene med oss, spurte Terje Lund – selverklært stolt Ap-medlem fra Sauda.
Lund ba Støre om å skjerpe seg og ta i bruk en helt annen retorikk.
– Du ber om våre stemmer. Men da må du være vår stemme, det er jo hele poenget, sa Lund til landsmøtets så langt mest tordnende applaus.

I følge Marie Simonsen i Dagbladet spurte Støre sitt eget landsstyremøte rett etter valgnederlaget i 2017: «Skjønte vi godt nok at vi var i opposisjon? Ja, han spurte faktisk om det. Om partiet hadde skjønt godt nok at det var i opposisjon. Med alt det innebærer. Svaret er igjen nei». Som Simonsen skreiv:

Å være Erna Solbergs tredje støtteparti var ikke en god strategi. Men det burde ikke tatt fire år og et valgnederlag å skjønne at de mange forlikene satte Ap ute av stand til å markere egen politikk på en rekke sentrale områder. At målinger opp mot 40-tallet var en illusjon partiet ikke kunne basere en valgkamp på. At retningsvalg krever en tydelig retning, fortrinnsvis en annen enn den sittende regjeringen.
Men trolig må Ap forberede seg på nye år i opposisjon.
Vi skal være tøffere, sier Støre. Men det hjalp ikke i valgkampen. Støre var tøff. Han vant partilederdebattene. Trond Giske var tøff mot Sylvi Listhaug og fikk applaus fra sine egne. Erna Solberg smilte og sa, de blideste vinner. Sylvi Listhaug smilte og sa, tusen takk.
Det er ikke innpakningen. Det er alltid innholdet. Skal du være tøff, må du ha noe å tøffe deg med Les mer

NRKs Lars Nehru Sand skjuler kjernen i EØS-skandalen

L N Sand 2
Fra NRK.no

9. januar la NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand ut en kommentar med overskriften «Mange er tjent med at ansvaret pulveriseres». Overskriften har han helt rett i. Men ikke når han i teksten har en overskrift som «Kanskje finnes det ingen hovedgrunn». For her er det viktig å verne om EØS-avtalen for «det politiske Norge», det vil si det overveldende flertallet på Stortinget som er entusiastiske tilhengere av EØS-avtalen sammen med det politiske kommentatorkorpset. EØS-avtalen betyr at Norge er et lydrike, som Elin Ørjasæter skriver. Det norske politikere ønsker om trygde- og sosialytelser — type, ytingsnivå og vilkår — har de i Norge rett og slett ikke noe med! Det som gjelder i Norge er det som EU-kommisjonen bestemmer ut fra hva som tjener den mest markedsorienterte politikken. Det er mange feil i denne saka, men kjernen og hovedgrunnen er EØS-avtalen.

Av Ove Bengt Berg

Sands «to streker»
Sand mener at vi nå kan sette «to streker» under fire feil. En av dem: «Det ble gjort feil da EU-forordningen ble tatt inn i det norske regleverket». Nei, mer presist burde Sand har innrømt: «Det ble gjort feil da EØS-avtalen ble inngått». Vi må vel kunne forlange at politikerne vedkjenner seg det de vedtar og ivrer for?
En annen feil som Sand påstår: Feilen kunne vært oppdaga tidligere. Ja! Arbeiderpartiets arbeidsminister Hanne Bjurstrøm burde ha informert om dette klart og tydelig for alle allerede i 2012 da EU gjorde vedtak om dette. Og hennes sjef, statsminister Jens Stoltenberg burde også ha passa på at hans regjering og alle dens statsråder var nøye med å informere hva som kom gjennom den moderne guds åpenbaring; EØS-avtalen.

Riksadvokaten og domstolsvesenet i Norge:
Overflatiske og kunnskapsløse.
Anklager og dømmer «med huet under armen og armen i bind»
Anklagemyndigheten, statsadvokatene med riksadvokaten som den øverste, reiser anklagen overfor domstolen når de mener at noen har brutt en eller flere lover og må straffes. NAV kan verken reise straffesak eller dømme noen. NAV bare foreslår en straffereaksjon som statsadvokaten/riksadvokaten og domstolen får ta stilling til.
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i Stortingets høring i går at han skulle vært informert av NAV tidligere. Når blei Riksadvokaten underordna NAV? Er påtalemyndigheten i Norge bare et etterplapringsorgan av andre myndigheter? Er det virkelig ikke et krav at påtalemyndigheten skal sette seg inn i de lovene de skal dømme etter? Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch er jo en superjurist, og likevel kan han ikke bedre?
Og hva med domstolene? Hva slags dommere har vi i Norge som ikke bryr seg om å klare å finne og bruke de lovene de skal dømme etter? Domstolene opptrer som et underbruk av myndighetene. Er det nødvendig å navngi regimer der de norske dommere i disse sakene har sine likemenn? Hvorfor konfronterer ikke mediene dommerne i de sakene der det ikke skulle vært dom, og hele domstolsapparatet? Bør ikke dommerne som i disse sakene har opptrått som umælende underdanige og lovignorerende avskjediges hvis vi fortsatt skal kunne smykke oss med at Norge er en rettsstat?

Skulle ikke vært dømt,
men kunne fulgt vilkåra de godtok og sluppet unna
Det gjøres et stort nummer av de 75 som er blitt straffet og det mange mener er et overgrep de ble utsatt for. Selvfølgelig skulle de ikke vært dømt, i og med at EU-kommisjonen har bestemt at det skal de ikke når det er EU-kommisjonen som bestemmer lovene i Norge.
Men det er ikke et urimelig krav at folk som får ytelser som arbeidsavklaringspenger holder seg i landet klar til behandling og arbeidstilbud. Det har mange hundre tusen av dem som har fått arbeidsavklaringspenger akseptert å forholde seg til, flere enn 99 prosent. Noen av dem som har fått ytelser har i samsvar med det vilkåret de har fått ytelsen for, har søkt om unntak og fått det. Det kunne alle de som mente at de ikke kunne oppfylle vilkåra gjort, også de som ga blaffen i vilkåra. Det er vanskelig å synes synd på dem som ikke aksepterer vilkåra og bryter dem, men som likevel vil ha ytelsen. De visste neppe at EU-kommisjonen ikke godtok de norske reglene.

Ingen framtid med Ap: Hvorfor så viktig å rødvaske Ap?

jJRb0Tv1QIaN4S+e3BB6pg
Fra den danske avisa Politiken, 23.12.2019

I Norge pågår det en omfattende politisk kamp fra venstreorienterte med støtte fra alle medier for å framstille Arbeiderpartiet som en kommende redning fra en norsk høyreorientert politikk. Det er i grunnen ganske uforståelig når Arbeiderpartiets politikk er så velkjent høyreorientert som den har vært de siste tiåra og siste halvdel av forrige århundre. Arbeiderpartiet trenger egentlig ikke noe eget politisk program, det ufravikelige fundamentet for Aps politikk finnes i det strengt markedsorienterte EUs fire «friheter» — for kapitalistene. Det finnes ikke ett eneste punkt i EU-kommisjonens politikk som ikke Arbeiderpartiet godtar entusiastisk og med ukritisk underdanighet. Men kampen for å framstille Ap som et radikalt og omfordelende alternativ fra Rødt, SV og

fullsizeoutput_7bb5
Klassekampen kaller Ap «rødt»

Klassekampen med «tenketankene» Manifest og Agenda, for å nevne de ivrigste, er uansett forgjeves. Ap som sosialdemokratene ellers i Europa, ødelegger seg sjøl mer enn Rødt og Klassekampen kan klare å bygge dem opp. For det er som den danske avisa Politiken skreiv lille julaften i år: «Socialdemokraternes vælgere forsvinder i hele Europa, og ingen ved, hvordan de vindes tilbage». Ap er døende i Norge som ellers i Europa, og det aller beste er bare å la denne falske og bedragerske politiske retninga å dø ut. Og reise et nytt alternativ der Ap vil klamre seg til de tradisjonelle høyrekreftene som ellers i Europa.

Av Ove Bengt Berg Les mer