Kategori: Økonomi

Staten redder Norwegian, som DNB i 1988 og i 2008

Leder KK Norwegian«Hater staten — staten redd meg!»
Det er et sagn at byen Atlantis fantes. En storslagen øy der de rike hersket, men slavene bodde ikke i slott. Da guden Zevs ble sint på herskerne senket han øya i havet som straff en natt. Bertolt Brecht skriver i diktet En lesende arbeiders spørsmål:

«Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne
på sine slaver den natten da havet kom.»

Det gjør også eierne av bedrifter som Norwegian og DNB når det går dårlig med dem. Da er skattebetaler Ola Nordmann god å ha. Staten hjalp DNB både i 1988 og i 2008. Da var ikke de høye rente- og gebyrinntektene banken hadde gjort aksjonærene rike med, nok. Så måtte alle i Norge trå til.

Av Ove Bengt Berg

For å redde hvem?
Hvorfor skal Norwegian reddes av norske skattepenger, der morselskapet Norwegian Air Shuttle ikke har arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale i flyselskapet, i følge en Høyesterettsdom? Hadde ikke viruset kommet, så ville Norwegian kanskje likevel bukka under med sin store gjeld. Den reelle eier Bjørn Kjos hadde en nettoformue på 1,7 milliarder i 2019. I 2016 tjente Bjørn Kjos 16, 5 millioner kroner, og hadde en formue på to milliarder i 2015. Han ga bort mesteparten av formuen til barna sine, men styrer likevel med stemmene til barna i 2017 i følge Nettavisen. Er det ikke rimelig at Kjos-familien bruker av den formuen alle de ansatte har bidratt med framfor å be staten betale? Hvorfor skal staten være et forsikringsselskap i en stat med et system der den frie kapitalismen dyrkes? Hvorfor gjelder ikke «Svøm, eller synk» for de rikeste som for vanlige folk? Les mer

Virus ikke årsaken, treffer en økonomi i krise

IMG_4913
Foto: OBB

Børsene faller over hele verden, like mye som i 1987. Det framstår som at den sjukdommen som koronaviruset har utløst, er årsaken til den økonomiske krisa. Det er feil. Viruset er bare en tilfeldig kriseutløser. Særlig i Vesten er det i praksis nesten ingen produksjon av realverdi. Den økonomiske veksten i hele verden — produksjon av realverdi, fysiske varer — synker og har sunket i flere år. Kina er verdens produksjonssamfunn. Både nesten ingen renter, til dels negative renter, er et tegn på en økonomi sterkt i ulage.
Verden må deglobaliseres og statene må sikre seg produksjon for egen befolkning i samsvar med prinsippet om nasjonalt sjølstyre og sjølberging. EU-kommisjonen bryr seg ikke om folk. 

Av Ove Bengt Berg

Kraftig produksjonsnedgang
I Norge…
Eric Nævdal skreiv 22. januar i år i Klassekampen: «Det er betydelig usikkerhet i verdensøkonomien. Mange indikatorer tyder på at det går mot nedgangstider. Men i finansbransjen er det glade dager.» Og: «I Norge har kapitalproduktiviteten falt med 1,5 prosent i året de siste 25 år. Det betyr at vi får bare 2/3 så mye BNP per enhet kapital som det vi fikk i 1995.» Les mer

Moxnes´nyårshilsen: Rasismen er Norges viktigste problem

Moxnes nyårshilsenPartiet Rødt har de siste åra gjort en fortjenestfull innsats særlig mot privatisering av offentlige tjenester, og partileder Bjørnar Moxnes begynte også året godt med å ta klar avstand fra USAs henrettelse av en av Irans toppledere. Bra, og takk!
Men: Bjørnar Moxnes starter sitt nyttårsønske på Facebook på fjorårets siste dag med målet om at 2020 blir et år som vil «vise at det er mer som samler oss enn som skiller». Det betyr å vinne over «krefter som vil splitte oss etter etniske, religiøse og kulturelle forskjeller». Åpenbart som hovedmålet. Å overvinne disse splittende kreftene betyr «at solidariteten seirer». Moxnes har et verktøy for denne hovedoppgaven: «Skal det bli noe mer enn tomme ord, må vi bekjempe de økende klasseskillene». Å hindre de økende klasseforskjellene er altså et middel til å oppnå et større og viktigere mål. Det er ikke tvil om hva Moxnes mener det er: nemlig å bekjempe rasismen. Det er også i samsvar med det Rødt og medlemmene ellers legger avgjørende vekt på å framstille som sin hovedsak.
Antirasisme for dem som styrer definisjonen av den, dreier seg foruten om støtte til religionen islam, også å øke innvandringa til Norge. Å øke innvandringa til Norge deler Rødt med den tradisjonelle høyresida som representerer de ledende bedriftseierne og de mest konsekvente markedsøkonomene. Men den økte innvandringa, og den politikken overfor innvandrerne i Norge som Rødt kjemper for, det som er antirasisme i Rødts øyne, øker klasseskillene både i Norge og i Europa.
Når økt innvandring og hensynet til innvandrere blir Rødts hovedsak og ikke økonomisk kamp og kampen for fred og nedrustning, bryter Rødt med den tradisjonelle arbeiderklassen og tradisjonene i norsk arbeiderbevegelse. Les mer