Kategori: Miljø

Miljø, Sport

Høydehus: «Høyt slag i tynn luft»

Norges idrettsting vedtok i 2003 et forbud mot bruk av høydehus, der idrettsutøverne kunne oppholde seg på samme måte som å være i høyde mer enn 2 000 meter over havet, og sånn øke andelen av røde blodlegemer uten å måtte reise til og oppholde seg i høyden.  Redaktør Jon Michelet var en aktiv pådriver for forbudet som Idrettsforbundets ting vedtok, og tok vedtaket om forbudet som en politisk seier. 

NIF om høydehus
Aftenposten 06.01.21

Nå forlanger far og trener Gert Ingebrigtsen at forbudet oppheves i disse koronatider, for at barna hans skal slippe å måtte reise rundt i verden for å trene i høyden og skaffe seg det antallet røde blodlegemer som alle som bor så høyt helt naturlig utvikler. Idrettsforbundet vurderer å oppheve vedtaket som et koronatiltak, mens Dagbladets Esten O. Sæther mener at det er helt galt og et mislykka koronastunt. 
Jeg har aldri forstått logikken i å forby høydehus samtidig som norske utøvere får lov til å reise til Alpene og høylandet i Afrika i stedet. Det er både økonomisk sløsing og en unødvendig belastning for miljøet. For den ulike fordelinga av muligheter til å bruke de ressursene som trenges for å vinne internasjonalt, spiller høydehus ingen rolle. Da heller kreve at alle verdens utøvere skal ha rett til plass på ledende idrettssentra som den norske Olympiatoppen, eller at alle skal få smørt skia sine helt likt for å utjamne de ressursene Norge har på smøringsteknikk.
Jeg fikk følgende innlegg på trykk i Aftenposten 6. juni 2003 (den siste utgava i fullformat). Innlegget står seg godt til den aktuelle debatten.

Av Ove Bengt Berg Les mer «Høydehus: «Høyt slag i tynn luft»» →

Klima, Miljø

Kvikkleireraset på Gjerdrum: MDG gir nedbør og klima skylda — er de desperate?

MDG-lederne Eivind Trædal og Arild Hermstad har gått ut på sine Facebook-sider og gir klimaendringene skylda for kvikkleireraset på Gjerdrum. Som det vanligvis gjøres med ethvert daglig vær som endrer seg fra været dagen før: «Det skyldes klimaendringene!».

Trædal om årsakene
Skjermdump fra Trædals Facebook-side.

Som kilde for sine naturvitenskapelige geologiske påstander bruker Trædal statsminister Erna Solberg! Men kvikkleireskred er den typen skred som statistisk sett har minst direkte kopling til klimaendringer, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. 

Leirras er noe som alltid har skjedd i Norge, i tusener av år. I 1345 tok et sand- og grusras i Trøndelag livet av 500 personer. I 1893 omkom 116 personer i et leirras i Verdal. I de siste tusen åra var det ikke er så mye CO2 i atmosfæren som nå. Der det skadelige og klimapåvirkende nivået regnes fra nivået i 1950.
Dessuten: Klimaet i Norge blir ikke bestemt av utslipp av CO2 i Norge. Klimaendringer dreier seg om endringer i hele verden, og gjentas det i det uendelige. Norges bidrag til verdens CO2-utslipp er på 0,3 prosent, tre promille. Så hva vi gjør i Norge er fullstendig uvesentlig.

Ras før 1702-1801
Fra wikipedia, ras inntil år 1800
Ras 1801-1928
Fra wikipedia. Ras i Norge 1801-1928

Det som skjer ved slike ras som dette, også i flomutsatte områder, er at utbyggere og kommuner presser på for å tvinge gjennom boligbygging der det ikke burde blitt bygd boliger. «Raset i Gjerdrum er en katastrofe som har vært varslet og fryktet i en årrekke», skreiv sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Derfor er det interessant at Trædal og Hermstad går så raskt ut for å peke på en helt annen årsak. En årsak som passer dem politisk svært godt. De har politiske verv i Oslo der de nettopp har ansvar for å sørge for at risikoutbygginger kan bli iverksatt.  Hermstad er byutviklingsbyråd i Oslo, og Trædal er nestleder av Oslo byutviklingskomite. Da er det greit å slutte seg statsministerens uvitenhet om kvikkleire. En interessant treenighet, også det politiske og geologiske grunnlaget som trenigheten mellom Hermstad, Trædal og Solberg er basert på.  Les mer «Kvikkleireraset på Gjerdrum: MDG gir nedbør og klima skylda — er de desperate?» →

Globalisering, Klima, Miljø

Miljøtap i Høyesterett: Ga opp politisk arbeid, prøvde seg på en snarvei via domstolene

Miljøbevegelsens anke til Høyesterett om å oppheve letetillatelsene etter olje gitt i 2016, blei av Høyesterett i dom 22.12.2020 forkasta.
Maktutredn NOUSom maktutredninga fra 2003 pekte på, preges politikken av «folkestyrets forvitring og politikkens retrett». Greenpeace og Natur og Ungdom (NU) hadde håpa på at «rettsorganene overtar politikken» som det står i en av kapitteloverskiftene i maktutredninga. Politikken er på retrett og folkestyret forvitrer, men så langt som Greenpeace og Natur og Ungdom hadde håpa om rettsorganenes kontroll og styring over de politiske beslutningene, er det fortsatt ikke kommet. Høyesterett var helt klar på at politiske spørsmål ikke skal avgjøres av Høyesterett.
Folkestyret har likevel forvitra ett steg videre. For nå er det «moral», den som den politisk sterkeste klarer å definere som den eneste mulige moralen, som skal styre politikken. «Moral» forsøkes i økende å grad å være det viktigste styringsgrunnlaget for ethvert politisk spørsmål som en ikke må svikte. «Høyesterett svikter dagens ungdom, når de sier at politikerne har makt til å frata oss et levelig miljø, til å få oss til være utrygge for vår framtid», sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom til NRK.no.  Stakkars! De reiser altså en sak inn for domstolene, og så tror de at domstolene skal forholde seg til Greenpeace og NU sin egen konstruerte moral?
Miljøparagrafen i Grunnlova er dessuten bare pynt. Hvis begrunnelsen for å ta inn denne bestemmelsen hadde vært at oljevirksomheten og at anna som kan tenkes å være miljøskadelig skulle være grunnlovsstridig, hadde denne paragrafen overhodet ikke kommet med. Et solid politisk flertall på Stortinget vil ta opp olje, og et like stort flertall kan ikke få bygd nok motorveger og fylt dem med biler. Dette er politiske spørsmål som skal avgjøres av politiske folkevalgte instanser, gjerne i folkeavstemninger, men ikke av dommere som skal dømme etter loven politikere har vedtatt med grunngiving og ordlyd.

Av Ove Bengt Berg Les mer «Miljøtap i Høyesterett: Ga opp politisk arbeid, prøvde seg på en snarvei via domstolene» →