Kategori: Miljø

Ny E18 eller grønt samferdselsskifte? —Hareide følger opp Frp: Flere biler til Oslo — Velger Støre ny E18 framfor partilederjobben?

Aftenposten 23.05.2017
Aftenposten 23.05.2017

Den mangeårige spede motstanden mot å utvide E18 vestfra for at flere biler fra Asker og Bærum kan få kjøre privatbil inn og ut av Oslo, fikk sitt oppsving med Ap-, SV- og MDG-byrådets motstand og særlig det nye fylket Vikens motstand. Solberg-regjeringa har satsa hardt for denne nye utbygginga, med full støtte fra Støres stortingsgruppe. Hareide fortsetter uten å nøle for å øke antall privatbiler inn til Oslo.

Økt tilrettelegging for økt bilbruk

Ny E18
Illustrasjon fra Statens vegvesen

Tilrettelegging av muligheten for flere til å kunne kjøre bil fra Asker og Bærum til Oslo, er bare helt meningsløse. Det er snakk om minst åtte felt for bilkjøring. Dette er det mest tydelige eksempelet på at det omtalte «Grønne skiftet» bare er floskler. Det er ikke nødvendig denne gang å gå inn på detaljene og detaljert tilbakevise dem. Hittil i historia har det ikke vært mulig noe sted i verden å fjerne køene ved å gjøre hovedvegene breiere. For enhver ledig plass på motorvegene blir fylt opp med en bil. Køene på vegene som dagens på E18 er det mest bilreduserende midlet som finnes. Bilene står stille i langt over 23 timer i døgnet, og så snart det blir ledig plass på vegen, tas en ny bil ut av garasjen til det igjen blir kø. Og nytt krav om utvida veg.

Av Ove Bengt Berg

CCI13022020_3
Los Angeles: Idealet? Fra ANT.

Hareide helt enig med Frps bilpolitikk
E18-utbygginga er først og fremst en svært viktig politisk miljøsak. Hareide kunne ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet, men samferdselspolitikken til Frp er helt ok for han. Også Frps mest miljøskadelige politikk. I stedet for økt tilrettelegging av muligheten til å kjøre bil inntil Oslo — for de mest velstående i landet og de som kjører mest bil av alle i Norge — kan Hareide og alle hans meningsfeller som ikke kan få snakka nok om klima og det grønne skiftet, foreslå andre miljøpolitiske tiltak:

    • Reduser reiseavstanden fra bolig til arbeidsplass
      Hvorfor skal det være så mange kontorarbeidsplasser i Oslo, i vår digitale verden, når så mange bor i Asker og Bærum? Det er på tide både med etableringsstopp og reduksjon av arbeidsplasser i Oslo. Flere arbeidsplasser må flyttes til Asker og Bærum.
    • Kollektivtilbudet er for dårlig, særlig kvaliteten. 
    • E18-utvidelsen er et svarteperspill: Rikingene i Asker og Bærum vil flytte søpla (veiarealer, vegstøy, boligslum) fra sine vakre villahager til Oslos trange gater. Hareide studerer nok Bibelen nøye så han veit hva som er viktig: Den som har, skal få mer.
    • Et viktig økonomisk insentiv er å gjeninnføre de gamle skattereglene om at en ikke kan trekke fra utgifter til bilkjøring til jobb, bare for kollektivreiser. MDG har ikke dette kravet med i sin skattepolitikk, så de er for å belønne bilkjøring til jobb. (Dette forslaget har jeg nevnt for MDGs nasjonale talsperson Arild Hermstad for noen år sida)

El-bil-satsinga
Det viktigste ved elbilsatsinga er en voldsom politisk offensiv for fortsatt å satse på privatbilismen. Elbilen er en nullitet for det som omtales som «et bedret klima», og betyr like mye svevestøy som fra en annen bil. Å frakte en person i ett tonn, for Tesla to tonn, krever enorme arealer foran og etter bilen, jo mer jo høyere farta er.

CCI13022020_4
Elbilens arealkrav. Fra ANT.

Bilismen har langt større problemer enn bare eksos. Bilismen er enormt arealkrevende, den er veldig dyr for samfunnet, den hindrer framkommelighet og skaper slum der vegene går. Elbilen endrer ikke noe som helst av dette.

 

CCI13022020_5
Fra Zürichs transportkontor, lagt fram i 1991. Forholda er de samme i dag.


Satser Støre partilederjobben for ny E18?

Det har vært en viktig sak for Arbeiderpartiet på Stortinget, under ledelse av Holmenkollåsens store sønn Jonas Gahr Støre, å tvinge på Oslo retten til rikingene fra Asker og Bærum å kjøre bilene sine inn i Oslo. Og dermed kjøre over byrådet i Oslo leda av Aps tidligere partisekretær Raymond Johansen. Nå har Støre etter Vikens nei til å stå ved lånefinansieringa, stilt Aps kamp for regjeringa Solbergs knallharde kamp for økninga av bilene inn til Oslo foreløpig i bero.

 

CCI13022020_2
Solbergs E18-slange kommer til Oslo, med Støre som sidesjåfør? Fra en brosjyre fra ANT 1992.

Men kommer han til å bøye seg for krava fra byrådet i Oslo, eller fortsette sin langvarige politiske linje med å slutte opp om alle Solberg-regjeringas høyreorienterte reformer? Politisk strid og konflikt ligger ikke for den sprenglærde Støre — sprenglærd i politikk som den beste eleven på Frankrikes eliteuniversitet. Som statsviter, tidligere statssekretær for statsminister Brundtland, Arne Strand, skriver i Dagsavisen i dag: «Det er overraskende at Stortingets største parti ikke klarer å markere seg bedre i de viktige debattene. Ap er tydeligvis best på programarbeid. Partiet bør legge vekk papirarbeidet og komme seg ut av kontorene.» For å brøyte veg for flere biler vestfra inn til Oslo?

 

I spørsmålet om E18 kolliderer Støre med den eneste reelle utfordreren til Støre som partileder og statsministerkandidat. Kan Støre overleve ved sammen med Høyre-regjeringa å overkjøre Oslo-byrådet leda av Ap for en anti-miljøsak? Snur han eller forbereder han i praksis en fratreden som partileder til fordel for Raymond Johansen?

Pål Steigan: Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

Det folkelige opprøret ulmer i Europa. I Frankrike har det slått ut i åpne flammer. Shutterstock.

Årets møte i World Economic Forum (WEF) viser på en overtydelig måte at de rikeste multinasjonale selskapene i verden nå akter å bruke «klima» som et påskudd for å drive igjennom sin dagsorden og sikre sin politiske og økonomiske kontroll over kloden. Dette er den rikeste 0,001-prosentens beinharde klassekamp mot resten av oss.Deres aganda skal drives og tvinges fram gjennom FN-systemet som WEF allerede har tatt nakketak på. Der heter det Agenda 2030, som er det statsminister Erna Solberg er ansatt for å holde på med. Det blir kalt «bærekraft» og det skal naturligvis skje «fordi klima». Men det har fint lite med både bærekraft og klima å gjøre. «Klima» og klimapanikk brukes bare som slegger som skal rive ned all motstand som ellers ville bli reist mot en så hensynsløs og massiv overføring av økonomiske ressurser og politisk kontroll som det vi nå står overfor.

Les: «Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Her hjemme har disse planene fått sitt første konsentrerte uttrykk gjennom regjeringas Klimakur 2030, som ble presentert av det partiet som presterer å overgå FRP når det gjelder å være reaksjonært i internasjonale spørsmål, nemlig småpartiet Venstre.

Hva mener vi om global oppvarming og menneskelig påvirkning på klimaet?
Et par lesere har kritisert oss for å «svikte klimakampen» fordi vi ikke skriver så mye om klima som vi gjorde for eksempel i 2012–2013. Kritikken er uriktig. Men å gjenta det vi skrev for 6-7 år siden er å slå inn åpne dører. Nå er ikke problemet at folk ikke er oppmerksomme på menneskelig påvirkning på klimaet. Nå er problemet at dette brukes i en klassekamp som handler om noe helt annet. La oss derfor presisere vårt redaksjonelle standpunkt:

Vi mener at det er grunnlag for å si at det pågår en global oppvarming og at for første gang i historien er den menneskelige påvirkninga så stor at den bidrar til denne globale oppvarminga.

Dette er vår beste vurdering av det forskningsbaserte materialet vi har vært i stand til å sette oss inn i. Men vi er ikke forskere, og vil ikke late som om vi er det. Skulle seinere forskning vise at vi tar feil når det gjelder klimaet, vil vi forandre oppfatning. Samtidig forsvarer vi falsifikasjonsprinsippet i vitenskapsteorien. Forskning skal prøve å falsifisere vedtatte sannheter, og jo mer en teori motstår falsifikasjon, jo sterkere står den. Forsøkene på å bringe kritikere til taushet, slik også NRK nå legger opp til, strider derfor mot grunnleggende vitenskapsteoretiske prinsipper. Hvis vi forutsetter at forskninga bak IPCC-rapportene er sunn, burde kritikerne få forskningsmidler for å prøve å falsifisere dem, og ikke bli stemplet som vantro. 

Vi mener også at det pågår en så massiv rovdrift på hele økosystemet at det kan føre til sivilisasjonssammenbrudd i vårt århundre. Drivkraften bak dette er kapitalismens systemnødvendige evige vekst. Hvis man advarer mot menneskeskapt påvirkning av klimaet, og ikke vil avskaffe kapitalismen, så er man ikke seriøs. En «grønn kapitalisme» er en umulighet.

Naturen er sjefen
Vi mener samtidig at det er misforstått og en overdrivelse å hevde at all global oppvarming skyldes menneskelig aktivitet. Det er en overdrivelse av den betydninga vi mennesker har, som grenser til hybris. Det er naturen som er sjef. Klimaet på jorda har vekslet fra isplaneten til ørkenplaneten gjennom hundrevis av millioner år, fullstendig uten menneskelig påvirkning. I året 1816 var det ikke sommer i Norge eller på den nordlige halvkula. Det skjedde en umiddelbar og drastisk klimaforverring som førte til uår og katastrofale forhold, til epidemier og hungersnød. Årsaken var et eksplosivt utbrudd fra vulkanen Tabora i det nåværende Indonesia. Slike ting har skjedd mange ganger i historien. I årene 535 og 536 etter vår tidsregning skjedde det en liknende katastrofe da sola i to år «var uten styrke» og folk sultet i hjel i hopetall. Det skyldtes sannsynligvis også en vulkaneksplosjon. Naturen er sjef. Ingenting av det vi mennesker kan gjøre, bortsett fra atomkrig, kommer opp mot dette.Det ville være uhyre overraskende og stride med all erfaring om ikke også naturen skulle ha noe av ansvaret for den globale oppvarminga vi opplever nå. Vi mennesker må nok nøye oss med å ha bare en del av «æren».

Men i dag handler det ikke om klima – det handler om en brutal klassekamp
Nå sier de rikeste milliardærene i verden med Michael Bloomberg og BlackRocks Larry Fink i spissen, EU-kommisjonen og World Economic Forum at de skal «redde klimaet». Men når man ser på hva de faktisk går inn for har det ingen slik effekt. Det de derimot gjør er å bruke det vi må kunne kalle klimapanikk til å trumfe igjennom en massiv overføring av makt, økonomiske og materielle ressurser og kontroll til organer som er kontrollert av milliardærene. Sånn sett har Greta Thunberg rett når hun sier: «Dere hører på meg, men dere lytter ikke!» Hennes rolle er bare å markedsføre behovet for en sjokkdoktrine. Og ingen har heller tenkt å følge de kravene hun stilte i Davos. Hun krevde blant annet at selskaper og land skulle «umiddelbart og fullstendig trekke seg ut av fossil energi.» Og det skulle ikke «gjøres innen 2050, 2030 eller til og med 2021, vi vil at dette skal gjøres nå.» Spør norske partier som beundrer Thunberg om de har tenkt å stanse oljeutvinninga i Nordsjøen fra dette øyeblikk, slik hun krever. Ingen av dem vil si ja til dette, for selv de innser at det ville være galimattias.

Agenda 2030 og Klimakur 2030
Det som derimot skjer er en massiv kampanje for å bruke «klima» som slegge for å slå i stykker de siste restene av demokrati og nasjonal sjølråderett for å tvinge gjennom en privatisering av almenningen som det aldri hadde vært mulig å få aksept for hvis det ikke var for «klima». Les: Milliardærklubben vil omdanne kapitalismen innen 2030I multimilliardærenes verden er de våre rette hyrder til å lede den menneskelige saueflokken inn på den rette vei. Dette kommer veldig klart fram i 2020-utgaven av Davos-manifestet«Et selskap som har en multinasjonalt virksomhet, tjener ikke bare alle interessenter (stakeholders) som er direkte engasjert, men fungerer selv som en interessent – sammen med regjeringer og sivilsamfunn – i vår globale fremtid. Korporasjonenes globale statsborgerskap krever at et selskap utnytter kjernekompetansen, sitt entreprenørskap, sine ferdigheter og relevante ressurser i samarbeid med andre selskaper og interessenter for å forbedre verdenssituasjonen.»

Dette er Agenda 2030.
Det er for dette formålet World Economic Forum har inngått et partnerskap med FN som gjør at de multinasjonale selskapene nå vil være representert i og ha ei styrende hand med i alle viktige FN-fora.Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate. (Project Syndicate er sponset av blant annet George Soros og Bill og Melinda Gates.) I artikkelen How to Finance the Green Transition skriver han:

«Gitt omfanget av klimakrisen, beveger vi oss ikke så raskt som vi burde være. Vi har sittet fast i andre gir for lenge. Å få fart på endringstakten vil kreve en kombinasjon av innsats fra alle aktører, offentlige og private.Heldigvis er det allerede en voksende privat sektor koalisjon dedikert til å bekjempe klimaendringer, gjennom arbeidet med Climate Finance Leadership Initiative (CFLI). Ledet av Michael Bloomberg, FNs spesialutsending for klimahandling, ble CFLI opprettet for å mobilisere privat kapital på globalt nivå som svar på denne kritiske saken. Denne måneden ga CFLI ut en ny rapport, Financing the Low Carbon Future, som skisserer måter grønn finans kan skaleres opp for å støtte en ordnet overgang til en lavkarbonøkonomi, og identifiserer muligheter for offentlig-private partnerskap for å oppfylle målene for klimaavtalen i Paris i 2015.»

Bloomberg er en av verdens absolutt rikeste mennesker. I 2019 plasserte Forbes ham på 8. plass blant verdens milliardærer. I 2017 etablerte han Bloomberg Global Business Forum, som han knyttet til Clinton Global Initiative, og med Bill Clinton som første taler. Der var også Verdensbankens direktør Jim Kimog lederen for UN Framework Convention on Climate Change Patricia EspinosaDe multinasjonale selskapene har vi WEF tatt kontroll over FN-systemet gjennom en «partnerskapsavtale», og de vil bruke dette til å drive gjennom sin agenda via verdensorganisasjonen.Dette er rå klassekamp fra milliardærene sier, og det bekrefter igjen det milliardæren Warren Buffett har sagt:

Det pågår en klassekrig, det er riktig. Men det er min klasse, den rike klassen, som fører denne krigen – og vi vinner.

Klimakur 2030 skal rasere norsk landbruk og matproduksjon «fordi klima».

«Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Regjeringas Klimakur 2030 er en del av denne klassekrigen. Med «klima» som påskudd tar Solbergregimet med globalistpartiet Venstre i spissen sikte på i løpet av ti år å rasere og forvandle Norge til det ugjenkjennelige. Norsk lanbruk og det norske kulturlandskapet skal ødelegges, utvilsomt til glede for globale agrobusiness. Fjellheimen og skjærgården skal sprenges i stykker og gjennomskjæres av anleggsveier for å bygge en vindindustri som bare spekulantene har interesse av. Og strømprisene skal mangedobles, noe som ikke minst de fattigste familiene vil oppleve som et hardt inngrep i dagliglivet.Og ikke glem at Emmanuel Macrons ekstraskatt på drivstoff var en såkalt «klimaskatt», og at den utløste den største klassekampen i nyere europeisk historie gjennom de gule vestenes opprør. Underklassene, pensjonistene og periferien i Frankrike har gått til opprør mot overklassens «klima»politikk fordi den først og fremst er de rikes kamp mot de fattige. Når Solberg & co år tredoblet strømprisene her til lands, blir det nok gule vester å se her også. Foreløpig er det utkantnorge, og ikke minst folk på Frøya som har reist opprørsfanen. Måtte det bli mange flere.

Nå handler det ikke om «klima». Det pågår en voldsom klassekamp og kamp for å ta fra oss de siste restene av nasjonal sjølråderett og demokrati. I den kampen bør man samle alle som kan samles på de undertryktes side, uansett hva de måtte mene om årsakene til den globale oppvarminga.

Fra steigan.no 4. februar 2020.

Stig J. Helset: Klimaparadokset

Klimaparadokset 2
Dag og Tid s. 34 nr 40/19

I denne vekas nummer av Dag og Tid, nr 40/2019, skriv Stig J. Helset kronikken Klimaparadokset. Med hans løyve slepp eg til heile kronikken hans her. Eg trekk fram dette frå kronikken hans:

Gjennom den seksti tusen år lange historia og evolusjonen til mennesket har individet lært seg at det stort sett løner seg å handle ut frå kva som er best og mest tenleg for seg sjølv og sine nærmaste på kort og mellomlang sikt – og det vil vi etter alle solemerke halde fram med å gjere.

Og:

«Dei «livsførselsendringane» som folk flest faktisk gjer for å minske klimaavtrykket, er så latterleg små at dei knapt verde å nemne».

Her er heile kronikken:

Å nå 1,5 graders nivået krev ein samla reduksjon på 50 prosent innan 2030 og ei desimering av dagens utslepp innan 2050, noko som vil krevje langt meir drastiske endringar i livsførsel enn det folk er klar over og villige til å gjennomføre. Grunnen til dette er like enkel som han er skremmande: Gjennom den seksti tusen år lange historia og evolusjonen til mennesket har individet lært seg at det stort sett løner seg å handle ut frå kva som er best og mest tenleg for seg sjølv og sine nærmaste på kort og mellomlang sikt — og det vil vi etter alle solemerket halde fram med å gjere.

Når vi til dømes ser at stadig fleire menneske i den rike delen av verda passar på å ha eit sunt kosthald og drive med fysisk trening, er det fordi den enkelte forstår at ein slik livsførsel er til eins eige beste – ikkje fordi det på sikt vil føre til reduserte helsekostnader for stat og kommunar. Det er liknande mekanismar som ligg bak kjøp av elbil: Når mange nordmenn vel elbil framfor eller i tillegg til fossilt driven bil, skjer det i hovudsak fordi det gir kjøparen store økonomiske og praktiske fordelar, og delvis fordi det gir han betre samvit og jamvel sosial status som miljømedviten person – ikkje fordi han verkeleg har eit brennande ønske om eller ei sterk tru på at det vil «redda verda».

Dag og Tid sitt utdrag av kronikken:

At ein skal nå 1,5-gradersmålet om reduksjon av dei menneskeskapte klimagassutsleppa ved hjelp av tiltak frå einskildindivid eller frå demokratisk valde styresmakter, er fullstendig urealistisk.

Subsidiar

Ein føresetnad for dei store fordelane ein får ved å velje elbil i Noreg, er at den styrtrike staten (førebels) har økonomiske musklar til å subsidiere både kjøp og bruk. At staten reknar det for å vere målretta klimapolitikk å subsidiere kjøp og bruk av luksusbilar av typen Tesla, som gir svært høgt klimaavtrykk under produksjon, ved å frita kjøparen for både meirverdiavgift, eingongsavgift og vegbruksavgift og dessutan gi han gratis bompasseringar og parkering og halv pris på ferjer, får stå for staten si rekning. At velståande nordmenn vel å kjøpe slike sterkt subsidierte luksusbilar framfor fossilt drivne bilar når dei får så store fordelar, er lett forståeleg, men det er altså neppe eit resultat av eit brennande engasjement for å «redda verda». Eit tydeleg teikn på det er dei kraftige protestane frå elbileigarane når privilegia deira har blitt svakt innskrenka i visse samanhengar. Det er uansett ingen andre enn den norske staten og andre statar som har tent seg styrtrike nettopp på utvinning og sal av olje og gass, som har økonomiske musklar til å subsidiere elbilar på denne måten, og få andre statar som produserer nok elektrisk straum til å forsyne elbilane med billig straum.

Trass i tydelege og langvarige åtvaringar om dei store klimagassutsleppa knytte til flytrafikk, har talet på flypassasjerar i Noreg auka med heile 50 prosent dei siste 15 åra. Annleis var det i tida etter terroråtaket på World Trade Center 11. september 2001, då talet på flypassasjerar stupte i ein slik grad at ei rekkje store flyselskap gjekk konkurs. Plutseleg var det ikkje lenger så viktig å reise på businessreise til New York eller luksusferie til Thailand. Grunnen var rett og slett at folk var livredde for å sjølve bli utsette for flykapring. Dette viser at menneska tek grep og handlar ut frå kva dei tenker er best for seg sjølv og sine nærmaste på kort sikt, og at dei ikkje tek grep og handlar når det gjeld problem som ligg lenger framme i tid og har ein meir uklar negativ verknad, slik som klimaproblemet.

Levestandard

Dei «livsførselsendringane» som folk flest faktisk gjer for å minske klimaavtrykket, er så latterleg små at dei knapt er verde å nemne. Vi talar om slikt som at folk (i nokon mon) kjeldesorterer sitt eige søppel, som kvar einskild av oss elles produserer historiske høge mengder av fordi vi berre skal ha «det beste av det beste» og dermed kastar 25 prosent av all maten vi kjøper inn. Eller slike ting som at ungdomen bestiller «vegetarburger som smakar som kjøtt», importerte heile vegen frå Amerika, når dei skal ete på McDonalds. På slike vis og andre vis lurer folk seg sjølve til å tru at dei bidreg til reduksjon av klimagassutsleppa, medan realiteten er at den skyhøge levestandarden til dei aller fleste nordmenn i dag og i overskodeleg framtid vil etterlate seg eit klimaavtrykk som er tonnevis høgre enn det som er berekraftig i høve til å nå 1,5-gradersmålet.

Det at folk tenker på seg sjølve og sitt eige beste på kort sikt, er også grunnen til at ein heller ikkje kan nå 1,5-gradersmålet ved hjelp av politisk valde styresmakter – dei Greta Thunberg og hennar skare av klimastreikande ungdomar appellerer til. Når ikkje berre ungdomar, men også tusenvis av vaksne folk stiller seg opp framfor Stortinget og andre stader og brøler for klimaet, samstundes som dei aller fleste av dei same menneska i praksis har ein luksuslivsførsel som milliardar av verdas befolkning berre kan drøyme om, er det eit tydeleg teikn på at mange er på veg inn ein massepsykose som ikkje vil gagne klimaet i det heile. Skal ein kome i nærleiken av å nå 1,5-gradersmålet, nyttar det ikkje med streikar, brøling eller liksomendring av livsførsel; det krev ein kraftig og varig reduksjon av levestandard som folk ikkje er villige til.

Om MDG hadde fått reint fleirtal ved neste val og dermed gjennomført sitt eige krav om 90 prosent kutt av all olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel innan 2030, ville dei mest truleg ha mista så godt som all oppslutnad. For då ville folk verkeleg merka kva det kostar i forverra levestandard å skulle nå 1,5-gradersmålet, og det er ikkje folk villige til. Det er berre nokre som trur og latar og pratar som om dei er det. [Utheva av politikus.no]. Det er nemleg stor skilnad på det å innføre nokre bomringar og satse på kollektivtrafikk i hovudstaden, og det å kutte velferdsstatens inntekter med 300 milliardar kroner årleg og leggje ned 200.000 arbeidsplassar, som vil vere konsekvensen av stenging av produksjonen på sokkelen.

Majoriteten

Den fattige delen av verda, der den store majoriteten av folkesetnaden lever, får vi ikkje så mykje plass til å skrive så mykje om her (som vanleg), men ein treng ikkje vere professor i psykologi for å forstå at det vil vere liten vilje mellom desse milliardar av relativt fattige menneske til å avstå frå materielle gode som vi i den rike delen av verda har forbruka i overflod av i mange tiår, når dei vonleg får tilgang på slike gode. Ein treng heller ikkje vere professor i statsvitskap for å forstå at politiske parti som måtte argumentere for kraftige klimakutt på kostnad av levestandarden til folkesetnaden i den fattige delen av verda, vil få temmeleg få røyster.

Det verkar også å vere heilt urealistisk at ein skal nå 1,5-gradersmålet ved hjelp av karbonlagring, kjernekraft, vasskraft, solceller og vindmøller – for ikkje å snakke om sjølvmotseiande prosjekt som biodrivstoff og biobrensel. Nokre av grunnane til det er at det ikkje synest å vere verken folkeleg eller politisk vilje til å ta dei enorme økonomiske kostnadene som må til for å drive karbonfangst i storskala eller til storstila utbygging av atomkraftverk og vindmølleparkar.

Diktatur?

Den siste mogeleg løysinga er innføring av diktatur, men om ein ser til Kina, som er den staten i verda som slepper ut desidert mest klimagassar, synest heller ikkje det å vere noko alternativ, og uansett inneber vel diktaturet ein samfunnsorden som få er villige til å gå inn i, sjølv mellom klimastreikande ungdomar og delar av den norske åndseliten, som gjennom sitt opprop og opprør mot styresmaktene førre våren gjorde krav på noko som likna nettopp på eit diktatur.

Det vi har med å gjere, er eit klimaparadoks forma som ein gordisk knute som vanskeleg let seg løyse.

Stig J. Helset er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved Høgskulen i Volda