Politikkens viktigste verktøy er å tildekke det som faktisk skjer. Politikus vil dra til side det sceneteppet som skjuler det som utfoldes på den politiske scenen.
I den siste utgava av Dag og Tid, nr 35 fra 3. september, har Atle Møen et innlegg om biodrivstoff med overskrifta «Handa i klimakvefsebolet». Det gjengis her med hans tillatelse. Politikus har endra overskriften og mellomtitler er satt inn. Utdrag: «mykje av praten om alternative energikjelder lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff. Dette gjeld for den nokså naive trua på at biodrivstoff skal vera eit klimagunstig alternativ til olje».Les mer «Atle Møen: Heller ikkje biodrivstoff er eit alternativ»→
Den 1. september i år uttalte Frederic Hauge i Bellona til nrk.no at «Vi må ofre natur og friluftsområder for det grønne skiftet». Det har han helt rett i, og er viktig å merke seg. Naturvernet i Norge har gått fra å verne naturen mot forurensing og rasering til å ødelegge naturen for at været over hele verden skal endres med norske foregangstiltak. Det er verken mulig å erstatte de 70 prosentene av verdens energibruk som er fossil energi, eller å redusere energiforbruket kraftig uten svært redusert levestandard. Naturvernforbundets offisielle politikk er at naturen kan unngå enorm rasering samtidig som vi stopper bruken av fossil energi: «Ja takk, begge deler». Men det finnes ikke nok ressurser i verden til å bygge all den fornybare energien som kreves for å erstatte dagens 70 prosent fossile energiforbruk. Naturvernforbundets æresmedlem Erik Solheim hevder: «Tiltaka i klimapolitikken kan ikkje føre fram, og mange av dei er direkte skadelege for naturen.» Atle Møen mener at «mykje av praten om alternative energikjelder [er] lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff.» Geir Hasnes har gått gjennom hvor mye som må bygges av alternative energiformer — med fossil energi — og finner «ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift, og den generelle rasering av miljøet. Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart. Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.» Gjermund Andersen i Naturvernforbundet skriver at «partiene ikke ser at truslene mot naturen bare vokser som følge av «det grønne skiftet»» og det som «prisverdig [skal] redde oss fra en klimakatastrofe». Svein Lund, også med i Naturvernforbundet, skriver at det «Ikke [er] realistisk med fossilfri energiforsyning med dagens samfunn». Sjøl atomkraften som spøker i bakgrunnen som den tilsynelatende miljøvennlige energikilden, kan ikke erstatte den fossile energien.
«Me må slutte å snakke og begynne å handle», er et viktig slagord nå. Regjeringa har lagt fram sitt politiske program for hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser; Klimakur 2030. Da må det være forutsetninga at i det minste disse foreslåtte handlingstiltaka kan diskuteres, det vil si at det åpnes for litt «snakk». Vekst som før? Da: Glem klimakuren!
Det store spørsmålet er: Kan vi fortsette stort sett som før, bare med andre energiformer som er dyrere? Den samme regjeringa som la fram denne kuren satser jo all sin prestisje på ny åttefelts veg mellom Asker og Oslo for at flere skal kunne kjøre privatbil til Oslo. I tillegg til atskillige nye fire felts motorveger. Pluss, pluss. Så det er ingen grunn til å kritisere miljøvernministeren for at regjeringa hans ikke handler.
En av dem som har lest klimakuren til regjeringa, er tidligere leder og æresmedlem i Naturvernforbundet, Erik Solheim. Som fast skribent i ukeavisa Dag og Tid har han en kommentar i Dag og Tid 28. februar i år. Han mener planen verken er gjennomførbar eller til fordel for klimaet. Vi vil gå oss fast, «havne i eit skorfeste», mener han og oppsummerer:
«Drivkrafta … bak veksten i all moderne økonomi, har vore billeg, fossil energi. Ideen om å halde det gåande på same måten med andre, dyrare og langt meir avgrensa energiformer, er ein vegvisar til skorfeste.»Les mer «Klimakur 2030: Mulig, eller å gå seg fast?»→
Politikkens viktigste verktøy er å tildekke det som faktisk skjer. Politikus vil dra til side det sceneteppet som skjuler det som utfoldes på den politiske scenen.
