Kategori: Miljø

Veritas bekrefter: Ikke vedtatte tiltak for å nå klimamålene

18.11.2022 skreiv politikus.no om at Klimakur 2030 ikke hadde noen plan for gjennomføring. Uten noen plan høyna likevel regjeringa målsettinga til 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp til 2030. I dag offentliggjør Veritas en rapport som bekrefter at måla ikke kan nås. De politiske vedtaka mangler. Les mer «Veritas bekrefter: Ikke vedtatte tiltak for å nå klimamålene»

Hva måler meningsmålinger? Unge Oslo-folk merker mest til klimaendringene — virkelig? Flest i Oslo og Bærum som vil ha vindmøller — i Nordmarka?

Meningsmålinger kan være både et riktig og viktig tiltak i en politisk strid. Til å underbygge støtten til eget standpunkt. Da er det viktig med spørsmål som enkeltvis og som en del av helheten, er formulert sånn at en i størst mulig grad får de svara en ønsker.
Odd Handegård har tatt for seg en ny rapport fra senter for klimaforskning, Cicero. Der kommer det fram at folk i Oslo og Bærum er mest positive til vindkraft — andre steder i landet. Hvorfor spurte ikke Cicero om folks holdning til 500 til 1 000 nye vindturbiner i Nordmarka og på Kolsåstoppen?
I en meningsmåling for Klimarealistene i 2020, også omtalt på Politikus, kommer det fram at de som sier de mest merker klimaendringene i Norge, er unge kvinner på Grünerløkka. «Slår det villere, varmere og våtere været virkelig hardere til i Sofienbergparken» enn ellers i landet? Eller er det bare et uttrykk for at flere rundt Sofienbergparken veit hva de skal mene?
Begge disse undersøkelsene bekrefter at kjennskap til diskusjoner om problemet, og hva som føles som riktig å svare, «politisk korrekt», er svært viktig, kanskje avgjørende, for hva som en velger å svare. Den subjektive oppfatninga av værskiftingene på Grünerløkka kan ikke være i samsvar med realiteten. Mange Oslo- og Bærums-folk er sneversynte, men at de vil ha vindmøller alle andre steder enn i sitt naboskap, er mindre viktig enn at de kjenner godt til hva som er det «riktige» svaret.
Ciceros siste rapport skriver Odd Handegård nærmere om her, gjengitt fra hans Facebook-side med hans tillatelse og med Politikus sine mellomtitler:
Les mer «Hva måler meningsmålinger? Unge Oslo-folk merker mest til klimaendringene — virkelig? Flest i Oslo og Bærum som vil ha vindmøller — i Nordmarka?»

Høye strømpriser: En følge av bevisste politiske vedtak

Regn og snø faller ned fra himmelen uten menneskelig styring. Når følgene av politiske vedtak blir upopulære, ser de styrende politikerne det som sin hovedoppgave å skjule at det upopulære er en følge av bevisste politiske vedtak. Som strømprisene. De har liksom bare falt ned fra himmelen som regn og snø. Da er ikke omgjøring av vannkrafta til en markedsvare, bygging av utenlandskabler for å knytte Norge til prisnivået i Europa og de mange ikke konsekvensvurderte tiltaka i det «grønne skiftet» ikke-saker. Alt skyldes kun en person, Putin, er refrenget.
Dette er et eksempel på det som maktutredninga fra 2003 omtalte som politikkens retrett. At stadig flere politiske spørsmål blir avgjort av rettsapparatet. Når det gjelder strømprisene har politikkens retrett gått enda et steg videre. Nå vil ikke en gang politikerne være ved sine vedtak.
Politikken, som politikerne ikke vil vedkjenne seg, er oppsummert på forsida av det siste nummeret av Dag og Tid, nr 37 i år: «Energisk sjølvskading: … På tjue år har Europa minus Russland halvert produksjonen av olje og gass. Med ein produksjon som i år 2000 og utan nedlegginga av tysk atomkraft, hadde vi ikkje hatt noka energikrise.» Merk den snedige dobbeltbetydninga av ordet «energi-sk».
Energi- og priskrisa viser realiteten av det grønne skiftet: Dyrtid, fattigdom og ødelagt natur. 
Les mer «Høye strømpriser: En følge av bevisste politiske vedtak»