Kategori: Krig

Pål Steigan: Berlinmurens fall innledet nyoppdeling av verden

Med Berlin-murens fall opphørte også fredsavtalen mellom seierherrene fra siste verdenskrig. Med Sovjetunionens oppløsning blei også USA eneste supermakt. Maktbalansen i verden opphørte, og USA blei mektigere enn noen stat har vært de siste hundre åra. Nye kriger begynte, fordi en sånn ensidig makt motiverer til kriger. Menneskene bak Jernteppet fikk politisk frihet, men for millioner verden over blei det krig, død og lemlestelser. Først nå er Kina og igjen Russland blitt sterke nok som en motvekt mot USA. Uten at det blir fredeligere av denne rivaliseringa. Her er Pål Steigans kommentar på hans nettsted steigan.no 9. november: Berlinmurens fall innledet nyoppdeling av verden:

Klokka 18.00 den 9. november 1989 startet partisjefen for det regjerende partiet SED i Øst-Berlin Günter Schabowski en pressekonferanse der han presenterte en ny lov som tillot grensepassering hvor som helst og når som helst mellom Øst- og Vest-Berlin. Dette betydde at Muren var falt. Det gjensto bare å rive den.

Med Berlinmurens fall var også «den kalde krigen» slutt. Tysklands deling var et produkt av sluttoppgjøret etter den annen verdenskrig. I vest ble Forbundsrepublikken Tyskland skapt som et protektorat under USAs militære kontroll. Og i øst ble DDR skapt som et planøkonomisk protektorat under Sovjetunionen. Berlinmuren ble bygd i 1961 under navnet «antifaschistischer Schutzwall», og den var et forsøk på å svare på den massive hjerneflukten fra øst til vest i Tyskland. Les mer

Minnesmerker for Sovjets Røde armé

Det er i disse dager 75 år sida de tyske nazistene i Finnmark blei nedkjempa av Sovjetunionens Røde arme med bidrag fra norske partisaner. Den røde arme trakk seg frivillig tilbake fra Finnmark, som fra Østerrike i 1955. Verken politisk eller militært var det mulig å kaste ut Sovjet fra Finnmark eller Østerrike, bare for å ha nevnt det for dem som ivrer for å påstå Sovjets, og seinere Russlands, aggressivitet og fare for Norge.

I Finnmark er det det bare ett minnesmerke over falne sovjetiske soldater. Det blei avduka i 1952. På wikipedia står det:

Billedhoggeren Stinius Fredriksen (1902–1977) utforma «Frigjøringsmonumentet» rett etter krigen. Opprinnelig hadde han modellert en død «tysk riksørn» liggende under støvelen til den russiske soldaten som symbol på seieren over den tyske okkupasjonsmakta. I 1951, året før «Russemonumentet» på Haganes kom opp, ble det imidlertid bestemt på regjeringsnivå at ørnefiguren måtte slipes vekk fra avstøpninga for ikke å forstyrre Norges forbindelser til USA og Vest-Tyskland.

I Berlin, i Treptower Park, er det et gedigent og mektig krigsminnesmerke. Det ble reist for å minnes 7 000 av de 80 000 sovjetiske soldatene som falt i slaget om Berlin i april og mai 1945.  Wikipedia omtaler krigsminnesmerket:

Foran statuen er det et område omgitt av 16 steinsarkofager, en for hver av de 16 sovjetrepublikkene, med relieffer av militære scener og sitater fra Josef Stalin. Disse sitatene er på tysk på den ene siden og russisk på den andre. Området er det siste hvilested for 7 000 soldater fra Den røde armé. Det ligger 1000 menn begravet under hver av de fem grønne plenene midt i anlegget og 2000 menn begravet under statuen av den sovjetiske soldaten med sverd.

Ved den motsatte enden av det sentrale området i forhold til statuen er det en portal bestående av to stiliserte sovjetiske flagg av marmor hentet fra Adolf Hitlers ødelagte Rikskanselli. (Øvrig marmor fra bygningen ble brukt i byggingen av U-bane stasjonen Mohrenstraße, som lå ved siden av det tidligere kanselliet.) Flaggene er flankert av to statuer av knelende soldater.

Bortenfor flaggmonumentene er det annen skulptur av Moderlandet som gråter over tapet av sine sønner.

Her er noen bilder fra minnesmerket i Berlin, foto alle bilder: OBB.

Her er hoveddelen av minnesmerket sett fra statuen:IMG_2845

 

IMG_3610

Klar melding: Seieren følger våre faner:IMG_3605

Ett av 16 Stalin-sitater med hyllest til soldatene som forsvarte Sovjet fra Moskva via Leningrad og Stalingrad til Berlin med «jerndisiplin». IMG_3614

Fra wikipedia: Inspirasjonen for statuen var den sovjetiske soldaten Nikolaj Masalov (1922–2001), som 30. april 1945 skal ha funnet en liten, tysk pike vandrende nær Potsdamer Platz under slaget om Berlin og bragte henne i sikkerhet. Til tross for rykter om at historien var sovjetisk propaganda (blant annet brukte en journalist et annet navn på pikens redningsmann), så eksisterer det offisielle dokumenter som bekrefter minst fem episoder der sovjetiske soldater overleverte tyske barn til barnehjem under slaget om Berlin. Ved statuens fot er det et lite rom med mosaikker, der det er vanlig å legge ned kranser.IMG_3607Fra inne i statuen:IMG_3609

Fra det ene forestilte flagget med steiner fra Hitlers rikskanselli.IMG_3615

Fredsprisen: Et steg i riktig retning

Nobelkomiteen
Fra Nobelkomiteens hjemmeside.

At en krigersk stat som Norge er i dag skal dele ut en fredspris, er upassende. Tildelinga i år ble en lettelse når manges drømmekandidat ikke fikk den. Hennes aktivitet har lite med krig og fred å gjøre. Nato fikk ikke prisen denne gangen heller; når skal det skje? Dagens tildeling til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans arbeid med en fredsavtale med Eritrea, er et brudd med Nobelkomiteens forkjærlighet for Afrikamisjonenes individuelle hjelpetiltak med utviklingshjelp og til godhetsorganisasjoner som skal overta statenes eget ansvar. I stedet for det eneste som nytter, statlige samfunnsmessige tiltak. Som en fredsavtale mellom Eritrea og Etiopia. Les mer