Kategori: Krig

Ola Tunander: Hvilke krefter driver Ukraina-krigen?

Dette innlegget er skrivi av Ola Tunander, professor emeritus ved fredsforskningsinstituttet Prio. Han spør i dette innlegget som er gjengitt etter Klassekampen fra 31.05.22: Hvilke krefter er det som driver krigen i Ukraina? Hans grunnlag for dette innlegget er at han har skrivi om sikkerhetspolitikk i 40 år, med bøker som er pensum på universiteter og krigsskoler i både USA og Europa. Det trenger sjølsagt ikke å bety at du har monopol på sannheten. Likevel er det i drøyeste laget at Klassekampen 3. juni slipper til et innlegg som imøtegår Tunander der avisa gir innlegget overskriften «Idiotenes anti-imperialisme i Klassekampen — del 2». «Idiotene»! Sånne plattheter sier ikke bare noe om Klassekampens nivå, men hele debattnivået om Ukrainakrigen. Og understreker Tunanders spørsmål: Forstår vi hvor alvorlig denne krigen er?

Red. politikus.no

Jan Christensen: Majdan,Kyiv og EU/Norge.

Jan Christensen er redaktør for Nyhetsbrev fra Drammen Nei til EU. I går la han ut dette innlegget på nyhetsbrevet. Han har besøkt Ukraina  i 2010 og 2021.
Christensens overskrift er: Majden, Kyiv

Tror du dagens krig i Ukraina har en forhistorie? Eller har den brått oppstått?
Har Den europeiske union, EU, noen rolle i konflikten?
Mens 25.000 demonstrerte mot EU-medlemskap i Oslo i 1994, demonstrerte 100.000 i Kyiv i 2013 mot at det ikke ble noen avtale med EU.
Vår demonstrasjon var for solidaritet, folkestyre og nasjonal uavhengighet.
Hvorfor demonstrerte folk i Ukraina, et land med nær 50 millioner innbyggere, for nærmere tilknytning til EU? Les mer «Jan Christensen: Majdan,Kyiv og EU/Norge.»

Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?

Nå er det kniven på strupen: Enten er du en ikke-nølende motstander av Russlands invasjon og en ivrig tilhenger Ukrainas forsvarskamp og av USAs og EUs militære støtte til Ukraina — eller så er du en forkjemper for Putin. Nyanser godtas ikke.
Idealistenes moralske rettskaffenhet er ikke en god drivkraft for å hindre kriger. Rettskaffenheten fører som regel til flere kriger enn en mer realistisk tilnærming til internasjonale konflikter. Skal en forstå hva som skjer, hva det sier om fortida og viktigere, hva dette betyr i dag og for framtida, er det ikke nok med moralske markeringer og politiske og militære bidrag. Som Cecilie Hellestveit har skrivi: «For Norge er utfordringen at vi både må forholde oss til en iskald analyse og en (svært følelsesladet) klar reaksjon.»
Riktige analyserer er avgjørende for dem som styrer verden i dag og handler direkte i konfliktene. Og for oss som arbeider for en politikk som ivaretar norske interesser.
Hva slags krig Ukraina-krigen er blir ikke bestemt av «hvem som begynte når», krigens råskap og hvem som vi mener har rettferdigheten på sin side. Men av vurderinga av summen av alle de virkemidlene alle aktørene har brukt, bruker og kan komme til å bruke. Og da blir påstanden om at det er «
en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg» for snevert til å forklare det som har utvikla krigen, det som preger den i dag og som vil avgjøre hvordan fredsavtalen blir. Les mer «Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?»