Kategori: Klima

Hva måler meningsmålinger? Unge Oslo-folk merker mest til klimaendringene — virkelig? Flest i Oslo og Bærum som vil ha vindmøller — i Nordmarka?

Meningsmålinger kan være både et riktig og viktig tiltak i en politisk strid. Til å underbygge støtten til eget standpunkt. Da er det viktig med spørsmål som enkeltvis og som en del av helheten, er formulert sånn at en i størst mulig grad får de svara en ønsker.
Odd Handegård har tatt for seg en ny rapport fra senter for klimaforskning, Cicero. Der kommer det fram at folk i Oslo og Bærum er mest positive til vindkraft — andre steder i landet. Hvorfor spurte ikke Cicero om folks holdning til 500 til 1 000 nye vindturbiner i Nordmarka og på Kolsåstoppen?
I en meningsmåling for Klimarealistene i 2020, også omtalt på Politikus, kommer det fram at de som sier de mest merker klimaendringene i Norge, er unge kvinner på Grünerløkka. «Slår det villere, varmere og våtere været virkelig hardere til i Sofienbergparken» enn ellers i landet? Eller er det bare et uttrykk for at flere rundt Sofienbergparken veit hva de skal mene?
Begge disse undersøkelse bekrefter at kjennskap til diskusjoner om problemet, og hva som føles som riktig å svare, «politisk korrekt», er svært viktig, kanskje avgjørende, for hva som en velger å svare. Den subjektive oppfattelsen av værskiftingene på Grünerløkka kan ikke være i samsvar med realiteten. Mange Oslo- og Bærums-folk er sneversynte, men at de vil ha vindmøller alle andre steder enn i sitt naboskap, er mindre viktig enn at de kjenner godt til hva som er det «riktige» svaret.
Ciceros siste rapport skriver Odd Handegård nærmere om her, gjengitt fra hans Facebook-side med hans tillatelse og med Politikus sine mellomtitler:
Les mer «Hva måler meningsmålinger? Unge Oslo-folk merker mest til klimaendringene — virkelig? Flest i Oslo og Bærum som vil ha vindmøller — i Nordmarka?»

Årsakssammenheng når kriminaliteten er størst der kirkespirene er høyest?

Det er et faktum at kriminaliteten er høyest på de stedene der kirkespirene er høyest. Men er det dermed kirkespirene og deres høyde som er årsak til kriminaliteten? Det finnes vel ingen som vil si det, tross det faktiske sammenfallet av at det er størst kriminalitet der kirkespirene er høyest. Det er nemlig forskjell på korrelasjon, sammenfall, og årsakssammenheng. Korrelasjon, sammenfall som mellom kirkespirene og kriminaliteten, er derfor ikke et bevis på at det er en årsakssammenheng mellom kirkespirene og kriminaliteten. Derimot er mangel på korrelasjon, sammenfall, et bevis på at det ikke er en årsakssammenheng.
Dette kan vi bruke til å diskutere sammenhengen mellom variasjonen av CO2 i atmosfæren og variasjonen i temperaturer og klimaendringer. Det er ikke lagt fram en formel som viser noen årsakssammenheng mellom øking av mengden CO2 i atmosfæren og endringa av temperaturen. Det bør det sies mer om, men nå vil jeg gå et steg videre og se på sammenhengen, korrelasjonen. For er det ingen korrelasjon, er det heller ingen årsakssammenheng.

39B4DB1A-07A0-4497-BF5A-6E1E1587F7C8_1_201_a
Rød strek er økning av CO2, blå strek temperaturen. Ingen korrelasjon. Fra Hadley Centre i England.

I et innlegg av Joar Dalheim på Facebook tar han for seg flere værsituasjoner og klimaendringer der det ikke en sammenheng mellom mengden CO2 og forskjellige værtyper. Dalheims mer detaljerte eksempler fra nåtida er svært nyttige, og viser mangelen på sammenhengen mellom økt CO2 og temperaturstigning. Hans gode eksempler er egentlig unødvendige. Se grafen øverst som er dette innleggets framheva bilde. Det klare misforholdet mellom COog temperaturen i hele jordas mange milliarder års historie viser tydelig misforholdet mellom den påståtte konsekvensen av økt CO2 i atmosfæren og temperaturen.
Dalheims innlegg på Facebook er gjengitt med hans tillatelse. 
Les mer «Årsakssammenheng når kriminaliteten er størst der kirkespirene er høyest?»

Redaktør Lurås i Resett: Ikke skriv på Resett!

DSC_0277
Foto: OBB

For skriver du på Resett kan jobben være i fare. Sa redaktør Helge Lurås under Klimarealistenes konferanse om ytringsfrihet i Oslo 22.11.2021. Han viste til 30-40 henvendelser fra skribenter hos han som ba om at det de hadde skrivi på Resett måtte bli sletta fra Resetts nettside. Det sier noe om ytringsfrihetens kår i Norge i dag. Både jobb, særlig på universitetene, og anseelse er i fare om en velger å gjøre meningene sine kjent der en slipper til. Og ikke lar seg avspise med å få innleggene sine i de etablerte medienes papirkurver.

Les mer «Redaktør Lurås i Resett: Ikke skriv på Resett!»