Det var virkelig svung over Politiets sikkerhetstjenestes presentasjon den 11. februar av den nasjonale trusselvurderinga for dette året. PST presenterte et nyord i norsk offentlighet: Antistatlige overbevisninger. Begrepet finnes ikke i Store norske leksikon eller i vitenskapelig litteratur om politikk. Det brukes alt nå som et skjellsord, på linje med «populisme» og «konspirasjonsteorier». Det må komme fra utlandet. Det passer også med at det i Vesten ikke finnes sjølstendige nasjonale politiske overvåkings- og spioneringsorganer. De er kopla sammen i et fellesskap for gjensidig åpenhet seg imellom for utveksling av hemmeligheter, leda av CIA og Mossad, uavhengig av egen stats politiske ledelse. I Danmark sitter lederen av overvåkingspolitiet fengsla fordi han er mistenkt for å ha avslørt at USA bruker danske ressurser til «målrettet spionasje mot høytstående politikere og embetsfolk i Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike.» Anklaga for å vise unasjonal holdning ved å avsløre utenlandsk spionasje!
Statens overvåkingsorganer virker som om de forstår at vi lever i en førkrigstid der de imperialistiske stormaktenes interesser ikke kan løses uten en omfattende krig. Samtidig i Vesten fører regjeringene en splittende politikk som øker motstanden mot politikken deres. Rikdommen blir skeivere fordelt, avstanden mellom regjeringene og folk som utsettes for politikken, blir større og plattformer for dialog forsvinner. Det er langt fra at flertallet reiser seg i opprør mot de ansvarlige for denne politikken, men uorganiserte opprør, små bål, har starta.
De statlige overvåkingsorganene har sin viktigste oppgave i fellesskap i hvert sitt land å arbeide for at alle opprør og tilløp til opprør knuses som «antistatlig» og at den nåværende politikken kan fortsette. Men da må de gå av hvis den tidligere «antistatlige» politikken blir den nye «statlige»? Les mer «PST er styrt av CIA og Mossad — Utvider skjellsorda med «antistatlig»» →