Kategori: Islam

Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen 

Breiviks terror 22. juli 2011 var en tragisk politisk hending. Som politisk hending gis den også ulike forklaringer, samtidig som den som enhver annen hending blir brukt politisk som et argument mot noe en ikke liker. Det er hevet over tvil om at den hittil dominerende politiske forklaringa er at Breiviks terror ikke var mulig uten mange stemmers motstand mot innvandring og islam. Aksepten for ytringene mot betydelig innvandring og religionskritikken av islam, gjorde det mulig for Breivik å utføre sine massedrap, er den dominerende forklaringa. Det blir banka inn, og var hovedforklaringa som blei sementert i tilknytning til 10-årsmarkeringa.  Det er også det ideologiske grunnlaget for den statsfinansierte ekstremistforskninga i Norge.  
Lektor og skribent Sven Røgeberg synes det nå er på tide å rette søkelyset mot den politiske samfunnsideologien multikulturalismen og dets forkjemperne. Røgeberg konkluderer:
«Det flerkulturelle ungdomsmiljøet i Oslo på 90-tallet er etter mitt syn en mer grunnleggende årsak til terroren 22. juli enn islamhat og høyreekstremisme». For å forstå drapet på Benjamin Hermansen eller terroren 22. juli må en trekke inn den historiske konteksten med de kulturelle konfliktene mellom flere uforenlige kulturelle syn.
Denne kronikken har stått i Nettavisen 27.09.21, og gjengis her med Røgebergs tillatelse.
Sven Røgeberg har tidligere skrivi et sammendrag av Wolfgangs Streecks bok «Den nyliberale kontrarevolusjonen og sosialdemokratiets fall» i Vardøger nr 36, gjengitt i politikus 30.04.2021. Han har også skrivi artikkelen «Koronaens tid — starten på noe mer alvorlig enn en depresjon?» i Harvest Magazine, gjengitt i politikus 07.05.2021.
Les mer «Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen «

Helge Rønning: Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper

Gardell Islamofobileveranse 1Mange venstreorienterte og politisk intellektuelle Islamofobi og antisemittisme — tvillingideologier gir seg til kjenne med å mene at rasismen er den viktigste konfliktlinja i verden, den som styrer og utvikler alle andre konflikter. I 2008 skreiv Marte Michelet, den viktigste i dag for å klistre jødehat til Hjemmefronten og grenseloser: «Islamofobien er vår tids farligste ideologi og vi må tørre å sette halen på grisen
Islamofobi brukes som en medisinsk diagnose mot meningsmotstanderne sånn som Sovjetregimet brukte medisinske diagnoser under utrenskninger. Islamofobi brukes i dag for å bannlyse og sjukeliggjøre meningsmotstandere, nærmest som et honnørskjellsord. Bruken av anklagen islamofobi er det ideologiske fundamentet for organisasjoner som Antirasistisk Senter, Bladet Utrop og er grunnleggende for partier som Rødt, SV, og MDG. For boka Islamofobi hylles Mattias Gardell av bokmeldere i Klassekampen og Morgenbladet.

Pensjonert professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning, og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen (1996-1999), skreiv i Dagbladet 26.08.2019 et innlegg om denne påståtte medisinske diagnosen at «Islamofobi-begrepet forvirrer».
Innlegget gjengis med hans tillatelse og med Dagbladets overskrift og ingress.

Ove Bengt Berg

Helge Rønning:
Islamofobi-begrepet forvirrer
Kliniske begreper bør ikke anvendes som metaforer i sosiale og politiske sammenhenger

Dagbladets ingress 26. august 2019:
«KLINISK BEGREP»: 
Islamofobi anvendes av islamske organisasjoner som et sekkebegrep for alle utslag av fordommer mot muslimer, men kronikkforfatteren mener det er et uheldig begrep.

Etter terroren i moskeen i Bærum har politikere og andre brukt begrepet «islamofobi» for å beskrive antimuslimske holdninger og handlinger. (Statsminister, justisminister, leder for Senter for ekstremismeforskning på UiO) Dette er et uheldig og omdiskutert begrep. Les mer «Helge Rønning: Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper»

Å avvise blasfemi dreier seg ikke folkeskikk, men om underkastelse av en religions påbud

Blodet etter halshugginga var ikke tørt før halshuggeren blei lytta til: «Bør vi ikke stoppe med blasfemi», spurte flere. Og jo flere som blei drept i nye aksjoner, jo tydeligere blei dette spørsmålet stilt: «Er denne krenkinga virkelig verdt alle disse drapene?» Alltid med forutsetninga: «Vi er selvfølgelig mot terroren, men…» Andre politiske drapsmenn med et motsatt syn, møtes ikke med sånne argumenter.
Volden seirer mot blasfemi og satire: Satiretegnere sies opp, blasfemi nærmer seg forbud igjen. Vis folkeskikk og færre blir drept, lokker tilhengerne av forbud mot blasfemi og satire med. Mange taleføre venstreorienterte hevder at muslimer er viktige allierte i kampen for den daglige lønnskampen, og kanskje til og med for den sosialistiske revolusjonen. Disse konkluderer: Da må vi godta deres vetorett for å delta i økonomiske kamper: Underkastelse av deres religions praksis, slik de leser den bokstavelig.

Les mer «Å avvise blasfemi dreier seg ikke folkeskikk, men om underkastelse av en religions påbud»