Kategori: Islam

Lily Bandehy: Hijabs formål og praksis er å markere kvinners underordning

Dagsavisen kjemper nå ikke bare for Stoltenberg som ny sentralbanksjef, men også for at hijab skal bli sett på som et kvinnefrigjørende plagg. Tidligere har Dagsavisen jobba for at kvinnelig omskjæring skal bli sett på som et harmløst tiltak, og at motstanden mot kvinnelig omskjæring bare er et uttrykk for vestlig rasisme. Nå har Rawdah Mohamed og Jirde Ali satt i gang en offensiv for hijab som kvinnefrigjørende tiltak. Kjetil Rolness har tatt til motmæle på Facebook, mens Dagsavisen på lederplass forsvarer kampen for hijab som å være å stå «opp for feministiske og humanistiske prinsipper».
Lily Bandehy avviser at hijaben er uttrykk for sjølstendighet og kulturell tilhørighet. Hijab sletter kulturell tilhørighet, hevder Bandhy. Og viser til den historiske bakgrunnen for hijab da en ekstrem retning innen islam, Brorskapet, i 1928 fant opp hijaben. Og av den grunnen pålegges hijaben å bli brukt av de muslimske regimene i dag.
Hijaben skal framheve at bærerne av hijab er mer ærbare enn andre, og mer verdt som kvinner — på menns vilkår. Menn lokkes med 72 jomfruer hvis de dør i strid for islam, men kvinner får ingen menn når de dør for islam. Merkelig at det ikke er noe poeng for Rawdah Mohamed og Jirde Ali og Dagsavisens Hege Ullstein.
Bandehy viser til henrettelsene, torturene og fengslinga av kvinner i muslimske land og særlig i Iran får når de ikke bruker hijab, og hun stiller seg helt uforstående til at de som har kjempa for likestilling og feminisme i Norge og har kritisert kristendom i flere hundreår har skånt
 islam for religionskritikk og har «bidratt til en enorm fremvekst av det konservative islam og bruk av hijab her i Norge».
Lily Bandehy skriver debattinnlegg for Nettavisen, og dette innlegget den 12.01.22 er gjengitt med hennes tillatelse. Noen mellomtitler og en del uthevelser er gjort av politikus.no.

Ove Bengt Berg, redaktør politikus.no

Lily Bandehy:
De som bærer eller støtter hijab er feige og kunnskapsløse. De svikter kvinnenes kamp i muslimske land.

Tidligere har journalist Kjetil Rolness sparket i gang debatten om hijab-bruk i et innlegg på Facebook, hvor han svarer på et innlegg i Dagsavisen.

Han skriver: «De er tøffe. De er rå. De dekker til håret sitt etter gammel religiøs skikk for ikke å tiltrekke seg menns seksuelle oppmerksomhet. Og de framstilles som feministiske forbilder i en «moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis» som mottar 30 millioner årlig i statsstøtte». Les mer «Lily Bandehy: Hijabs formål og praksis er å markere kvinners underordning»

Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen 

Breiviks terror 22. juli 2011 var en tragisk politisk hending. Som politisk hending gis den også ulike forklaringer, samtidig som den som enhver annen hending blir brukt politisk som et argument mot noe en ikke liker. Det er hevet over tvil om at den hittil dominerende politiske forklaringa er at Breiviks terror ikke var mulig uten mange stemmers motstand mot innvandring og islam. Aksepten for ytringene mot betydelig innvandring og religionskritikken av islam, gjorde det mulig for Breivik å utføre sine massedrap, er den dominerende forklaringa. Det blir banka inn, og var hovedforklaringa som blei sementert i tilknytning til 10-årsmarkeringa.  Det er også det ideologiske grunnlaget for den statsfinansierte ekstremistforskninga i Norge.  
Lektor og skribent Sven Røgeberg synes det nå er på tide å rette søkelyset mot den politiske samfunnsideologien multikulturalismen og dets forkjemperne. Røgeberg konkluderer:
«Det flerkulturelle ungdomsmiljøet i Oslo på 90-tallet er etter mitt syn en mer grunnleggende årsak til terroren 22. juli enn islamhat og høyreekstremisme». For å forstå drapet på Benjamin Hermansen eller terroren 22. juli må en trekke inn den historiske konteksten med de kulturelle konfliktene mellom flere uforenlige kulturelle syn.
Denne kronikken har stått i Nettavisen 27.09.21, og gjengis her med Røgebergs tillatelse.
Sven Røgeberg har tidligere skrivi et sammendrag av Wolfgangs Streecks bok «Den nyliberale kontrarevolusjonen og sosialdemokratiets fall» i Vardøger nr 36, gjengitt i politikus 30.04.2021. Han har også skrivi artikkelen «Koronaens tid — starten på noe mer alvorlig enn en depresjon?» i Harvest Magazine, gjengitt i politikus 07.05.2021.
Les mer «Sven Røgeberg: Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen «

Helge Rønning: Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper

Gardell Islamofobileveranse 1Mange venstreorienterte og politisk intellektuelle Islamofobi og antisemittisme — tvillingideologier gir seg til kjenne med å mene at rasismen er den viktigste konfliktlinja i verden, den som styrer og utvikler alle andre konflikter. I 2008 skreiv Marte Michelet, den viktigste i dag for å klistre jødehat til Hjemmefronten og grenseloser: «Islamofobien er vår tids farligste ideologi og vi må tørre å sette halen på grisen
Islamofobi brukes som en medisinsk diagnose mot meningsmotstanderne sånn som Sovjetregimet brukte medisinske diagnoser under utrenskninger. Islamofobi brukes i dag for å bannlyse og sjukeliggjøre meningsmotstandere, nærmest som et honnørskjellsord. Bruken av anklagen islamofobi er det ideologiske fundamentet for organisasjoner som Antirasistisk Senter, Bladet Utrop og er grunnleggende for partier som Rødt, SV, og MDG. For boka Islamofobi hylles Mattias Gardell av bokmeldere i Klassekampen og Morgenbladet.

Pensjonert professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning, og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen (1996-1999), skreiv i Dagbladet 26.08.2019 et innlegg om denne påståtte medisinske diagnosen at «Islamofobi-begrepet forvirrer».
Innlegget gjengis med hans tillatelse og med Dagbladets overskrift og ingress.

Ove Bengt Berg

Helge Rønning:
Islamofobi-begrepet forvirrer
Kliniske begreper bør ikke anvendes som metaforer i sosiale og politiske sammenhenger

Dagbladets ingress 26. august 2019:
«KLINISK BEGREP»: 
Islamofobi anvendes av islamske organisasjoner som et sekkebegrep for alle utslag av fordommer mot muslimer, men kronikkforfatteren mener det er et uheldig begrep.

Etter terroren i moskeen i Bærum har politikere og andre brukt begrepet «islamofobi» for å beskrive antimuslimske holdninger og handlinger. (Statsminister, justisminister, leder for Senter for ekstremismeforskning på UiO) Dette er et uheldig og omdiskutert begrep. Les mer «Helge Rønning: Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper»