Hovedbudskapet som hamres inn i Norge om Ukraina-konflikten er at det bare er én skyldig: Én enkelt person, Russlands president Vladimir Putin personlig. Det har vært hevda i årevis. Men en konflikt har aldri bare én aktør.
Før en går inn på «hvem som slo først», og «hvem som sa hva når», er det grunn til å oppsummere hva denne striden mest har vist seg å handle om: Nemlig om USAs kontroll over Europa. Mer enn at Russland vil markere at nå får det være nok innringing og økende styrkeoppbygging rundt Russland. President Biden presser USAs interesser på Europa der de europeiske statene har andre interesser og setter samtidig fredsprisvinneren EU i en hjelpesløs skammekrok.
Vi går inn i ei ny historisk tid, i ei førkrigstid: «Krigen mot terror er et tilbakelagt stadium, og en ny æra av offensiv stormaktsrivalisering er i gang.» Les mer «Ukraina: Dreier seg om USAs kontroll over EU»
Meningene er samstemte blant Europas statsledere, og nesten alle journalistene: Russland er nå blitt Europas aggressive stormakt som truer freden og tryggheten i Europa. Norges militære etterretningssjef, generalløytnant Kjell Grandhagen, sa 03.09.14 at vi står overfor et Russland som «har stormaktsambisjoner i Europa». Klassekampens redaktør karakteriserer 30.08.14 Russlands handlinger som «Høyt spill» med tanke på erobringa av Krim og den aktive støtten til opprørerne i Øst-Ukraina. 
Politikus 