Så blei det krig. Det er det all grunn til å fordømme sterkt. Særlig viktig er en sånn fordømming for det mindretallet som også kritiserer andre kriger med statsødeleggende konsekvenser. Det kan ikke være sånn at en kan operere med doble standarder som at krigen mot Ukraina er bra, men ikke USAs kriger mot Libya og Syria. Eller omvendt, som er det vanlige. Alle disse krigene er imperialistiske kriger. Dagens kriger bygger opp til en ny verdenskrig etter modell fra første verdenskrig; en krig mellom imperialistiske stater som vi må motarbeide og ikke delta i.
Det var Russlands president Putin som tok avgjørelsen om å gå til et omfattende militært angrep, en utvetydig opptrapping. I den krigspsykosen som mediene nå er inne i, er det ekstra brennbart å trekke fram det åpenbare faktum at verken denne krigen eller andre kriger begynte i det en av partenes ledere ga marsjordre. Det er som krigsteoretikeren Clausewitz sa: Krigen er en fortsettelse av politikken med andre midler. Krigsutbruddet er alltid et steg i en lang kjede av aksjoner og reaksjoner.  Partene mangler vilje til å forstå den andre. Det var fornuftig at redaktøren av Dag og Tid i lederen sin 8. januar i år å etterlyse «kloke avgjerder». Det kom ingen kloke avgjerder.  Ingen hadde noe å gi, og det endte med Russlands ledelse satte sin lit til at det de ikke oppnådde i forhandlinger kan de oppnå med omfattende invasjon i Ukraina. Les mer ««Kloke avgjerder» blei det ikke, det blei en omfattende invasjon» →