Kategori: Imperialisme

Har staten plikt til å hente hjem alle nordmenn med problemer i utlandet?

I Norge har vi et kjempestort kommunalt og statlig byråkrati, og regjeringa har mange store prinsipielle og strategiske spørsmål å ta stilling til. Likevel har regjeringa tatt seg tid til å blande seg opp i et enkeltvedtak, og gjort den til ei sak av høyeste politiske viktighet. Så viktig at den har sprengt regjeringa og ført til dens avgang.
Utgangspunktet for den saka er et prinsipp om at den norske staten er ansvarlig for å hente hjem alle norske statsborgere som har forulykka eller fått problemer hvorsomhelst i verden. Åpenbart i konkurranse med reiseforsikringsselskapene.
Men hadde jeg gått meg fast i fjellet opp mot Alpspitze eller Zugspitze i Tyskland, ville ikke den norske regjeringa sendt helikopter ned for å hente meg, om jeg hadde vært aldri så livsutsatt hengende i et snart brutt klatretau. Både fordi da ville regjeringa ha vist til at jeg burde hatt reiseforsikring, og aller viktigst: Den tyske staten ville ikke ha finni seg i at norsk militær innsats hadde slåsst seg inn i tysk territorium for å redde meg.
Nå ville selvfølgelig ikke noen norsk regjeringa ha brukt statlige midler for å redde livet mitt hvor som helst i verden, for enhver tenkelig norsk regjering ville nok sagt at når jeg ikke respekterer og beundrer islamsk religion og betydelig innvandring fra slike tilhengere, så kan jeg som påstått rasist bare ha det så godt om tauet brast og jeg falt i døden i et av Alpenes mange bratte fjellsider.
Noen nordmenn får den æra at staten bruker penger og ressurser for å hente dem hjem. Enten det gjelder reaksjonære leiesoldater i Afrika eller noen som kjemper for at et islamsk kalifat fra Midtøsten skal spre seg til hele Europa og verden med sine sharialover og sine intensiverte hodekappinger av «vantro». Eller noe så harmløst som turister som ikke tar ansvar for egne handlinger og krever at «min utlandsreise, den har staten ansvar for, ikke jeg.» Denne problemstillinga tok jeg opp i et innlegg i Aftenposten Aften 5. januar 2005. Innlegget er plutselig blitt svært så aktuelt igjen:

Av Ove Bengt Berg

«Hvem har ansvaret?

Hvem har ansvaret? Aftenp. 05.01.2005
Aftenposten Aften 05.01.2005

En flodbølge som følge av et jordskjelv har ramma en verdensdel. Kanskje har så mange som 200 000 dødd. Langt flere overlevende har fått sitt levebrød og sine hjem ødelagt — kanskje for et tiår framover. Samtidig er noen tusen av de døde og skada europeiske turister. Av rundt 8 000 norske turister i området kan drøyt 100 ha mista livet under flodbølgen. Les mer

Enig og tro til alt fra EØS

Stortingsbygningen

Det norske politikere ønsker om norske trygde- og sosialytelser — type, ytingsnivå og vilkår — har de rett og slett ikke noe med!

Og heller ikke noe annet som EU-kommisjonen vil overstyre.

Det finnes en reservasjonsrett i EØS-avtalen,
men den muligheten er den aller viktigste for Stortinget ikke å bruke.

Enig og tro til alt fra EØS!

Etter brexit-nederlaget i valget: Journalister og «eksperter» i «den varierte presse» håper på nye hindringer

7E29D129-E1DE-496F-AC3B-45AD2483A20C
Aftenposten 14.12.2019

Det var ikke måte på hvor umulig brexit skulle bli i følge norske og britiske journalister og eksperter, med dårlig skjult håp om at brexit blei avlyst. De fant håp i for dem oppmuntrende meningsmålinger rett før valget. Og det skulle bli ny avstemning der ungdommen skulle feie de «gamle hvite reaksjonære fremmedfiendtlige» av banen og sørge for at Storbritannia blei i EU. Likevel gikk det sånn:
– Dette valgresultatet er slutten for Storbritannia i EU, sier Sara Hagemann, professor i politikk ved LSE.
– I tre år har vi levd på en illusjon om at brexit kan gjøres om, at det kan bli en omkamp. Nå har vi svaret, brexit kan ikke gjøres om eller avlyses.
Men EU-tilhengerne håper nå på nye hindringer: Det tar for lang tid, EU blir enda vanskeligere, og Storbritannia blir oppløst til bare England og det blir ny krig i Nord-Irland. Her kommer et utdrag av journalistenes nye drømmer.

Av Ove Bengt Berg

Aftenpostens Frank Rossavik trøster seg med at Storbritannia kan gå i oppløsning:

Så kommer en lang periode med forhandlinger om hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU skal bli.
Dessuten kommer en fase med betydelig fare for avskalling. Særlig Skottland, men også Wales og Nord-Irland kan alle gå tapt for Storbritannia, som følge av utmarsjen fra EU. Som mange andre regioner i Europa har de følelsen av å bli lyttet mer til i Brussel enn i sin egen stats hovedstad.
……Boris Johnson nyter seieren og vil få Storbritannia ut av EU. Men det er slett ikke sikkert at han er den rette til å lede engelskmenn, skotter, nordirer og walisere videre. Litt på samme måte som Winston Churchill var rett mann under krigen, men feil i fredstid. Les mer