Høyesterettsdommer fra 1999-2018, Karl Arne Utgård, mener at det Nav og hele offentligheten har lagt til grunn, er feil. For «Trygdeforordningane bygger på nasjonal lovgiving, jf. som eksempel EU-domstolens sak C-69/11 …» Utgård viser og til artikkel 22 i forordning 108/71 som underbygger påstanden at det ikke dreier seg om retten til å ta med seg ytelse til EØS-området, men om en kan tilstås den når retten til ytelse oppstår når en er i et annet EU/EØS-land.
Hva om Høyesterett seinere slutter seg til tidligere Høyesteretts-dommer Utgårds vurderinger? Da framstår norske myndigheter som mer EU-vennlige enn EU-kommisjonen, som «Mer katolsk enn Paven». Norge kjemper for sin lydrikestatus, uten at en eneste stortingsrepresentant og et eneste medium protesterer?

Av Ove Bengt Berg

Forkjemperne for den totale underkastelsen av EU-kommisjonens ekstreme markedsøkonomi er på offensiven i Norge. De har funnet ei sak som de kan bruke til å få oppslutning om EØS-avtalen:  Stønadsmottakere hadde sluppet å få inndratt en ytelse gitt på vilkår de brøyt — hvis EU-kommisjonen hadde bestemt og ikke norske politikere. EU- og EØS-motstandere vakler, og har kanskje finni saka de kan bruke til komme i seg inn i den europeiske venstrefolden der motstand mot EUs markedsøkonomiske politikk ses på som nær voldelig høyreekstremisme.
I forlengelsen av EØS-skandalen ligger EU-kommisjonens naturlige framtidige krav: Ingen stat i EU kan vedta sosiale ytelser som ikke samtidig alle andre 448 millioner EU-innbyggere har krav på. 

Av Ove Bengt Berg