Kategori: Globalisering

Etter korona: Kortene blir ikke utdelt på nytt. Makta vil fortsatt rå.

Verden vil fortsette etter koronaviruset. Som den gjorde etter svartedauen, spanskesjuken, de to verdenskrigene og det lille økonomiproblemet i 2008. Det tror alle økonomiske og politiske retninger også. Alle tror at nå vinner endelig vi! Nesten alle vil bli skuffa, for det meste blir som før. De nasjonale og internasjonale konsernene vil beholde sin rikdom og politiske makt, sjøl om enkeltfirmaer og enkeltformuer kan gå til grunne. Klassekampen vil ikke opphøre. Det finnes i dag ingen politisk retning av betydning i Vesten som kan tørre å tenke på å styre kapitalkreftene. Å vende tilbake den økonomiske før-koronatida, er å vende tilbake til ei økonomisk krise der det ikke skjer noen økning av realproduksjon og realinntekt utenom økning i papirverdier; finanser. Det er å håpe på at det blir mer nasjonal produksjon for nasjonale behov. Det vil si at globalismen som overfor viruset har vist sin manglende handlingsevne og sine manglende leveranser, går livsvarig skadd ut av det. Det vil også si at Kina ikke lenger blir verdens produksjonsland. Men dette er dessverre lite sannsynlig. 

Av Ove Bengt Berg

Tilbake til før korona er tilbake til økonomisk stagnasjon, og verre

IMG_4984
Kapitalismen: Ser ut som et vakkert solid grantre. Men tåler ikke et vindpust, og blir avslørt som råttent og hult innvendig. Foto: OBB

Den økonomiske nettavisa E24 skreiv 2. mars i år «Fremover venter Det internasjonale pengefondet (IMF) svakere vekst for verdensøkonomien, spesielt i Europa. I eurosonen falt den årlige økonomiske veksten fra 2,4 til 2,0 prosent fra 2017 til 2018.» For hele verden spådde IMF i oktober 2018 nedgang i veksten for 2019. Produksjonsveksten i Norge er nå på bare to tredeler av det den var i 1995. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen peker på at når vi produserer mindre varer blir vi reelt sett fattigere.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, sa til Dagens Næringsliv 31. mars at sjøl den mest optimistiske prognosen vil være vond. Han tror det norske bruttonasjonalproduktet vil falle med mellom tre og ti prosent, og: Sjøl det mest optimistiske anslaget deres innebærer en verre nedtur enn både finanskrisa i 2008 og bankkrisa i 1987 og 1988. Større krise for de mektigste, jo kraftigere blir kampene om å overleve. Som alltid: De sterkeste vinner, ikke de fromme med den gode vilje. Les mer

Brexit og Trump, en følge av økonomisk stagnasjon og politisk motstand mot den

Globaliseringsfellen
Boka til de to Der Spiegel-journalistene
Martin og Schumann fra 1998, blir stadig
mer aktuell.

Dette innlegget blei første gang lagt ut 19. november 2016. Det er vel så aktuelt i dag, og legges ut på nytt:  

Litteraturhusets økonomidag blei arrangert 28. november. Martin Sandbu, postdoktor i økonomi og kommentator i Financial Times, og økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, innleda.

Emnet var stoda etter Brexit og Trumps valgseier. Sandbu pekte på flere sammenfallende negative økonomiske utviklingstrekk, og både han og Ulltveit-Moe var bekymra for den politiske utviklinga.

Av Ove Bengt Berg

Sandbus hovedpoeng er at vi har det største fallet i utviklinga av BNP i de viktigste statene i verden siden 1930-tallet. Det var djup krise i 2009, og viktigst: skuffende oppgang etter det. Vanligvis følger det en oppgang etter en krise, men nå har veksttakten ikke tatt igjen veksttakten fra før krisa i 2009. Oppgangen har ikke nådd opp til takten/veksten før krisa. Og de store statenes økonomi vokser saktere enn de gjorde før. Veksten ligger 10-20 pst lavere. Det blir mindre til velstandsutvikling, og den samme nominelle gjelda øker i praktisk betydning. Les mer

Virus ikke årsaken, treffer en økonomi i krise

IMG_4913
Foto: OBB

Børsene faller over hele verden, like mye som i 1987. Det framstår som at den sjukdommen som koronaviruset har utløst, er årsaken til den økonomiske krisa. Det er feil. Viruset er bare en tilfeldig kriseutløser. Særlig i Vesten er det i praksis nesten ingen produksjon av realverdi. Den økonomiske veksten i hele verden — produksjon av realverdi, fysiske varer — synker og har sunket i flere år. Kina er verdens produksjonssamfunn. Både nesten ingen renter, til dels negative renter, er et tegn på en økonomi sterkt i ulage.
Verden må deglobaliseres og statene må sikre seg produksjon for egen befolkning i samsvar med prinsippet om nasjonalt sjølstyre og sjølberging. EU-kommisjonen bryr seg ikke om folk. 

Av Ove Bengt Berg

Kraftig produksjonsnedgang
I Norge…
Eric Nævdal skreiv 22. januar i år i Klassekampen: «Det er betydelig usikkerhet i verdensøkonomien. Mange indikatorer tyder på at det går mot nedgangstider. Men i finansbransjen er det glade dager.» Og: «I Norge har kapitalproduktiviteten falt med 1,5 prosent i året de siste 25 år. Det betyr at vi får bare 2/3 så mye BNP per enhet kapital som det vi fikk i 1995.» Les mer