Kategori: Geopolitikk

Jan Christensen: Majdan,Kyiv og EU/Norge.

Jan Christensen er redaktør for Nyhetsbrev fra Drammen Nei til EU. I går la han ut dette innlegget på nyhetsbrevet. Han har besøkt Ukraina  i 2010 og 2021.
Christensens overskrift er: Majden, Kyiv

Tror du dagens krig i Ukraina har en forhistorie? Eller har den brått oppstått?
Har Den europeiske union, EU, noen rolle i konflikten?
Mens 25.000 demonstrerte mot EU-medlemskap i Oslo i 1994, demonstrerte 100.000 i Kyiv i 2013 mot at det ikke ble noen avtale med EU.
Vår demonstrasjon var for solidaritet, folkestyre og nasjonal uavhengighet.
Hvorfor demonstrerte folk i Ukraina, et land med nær 50 millioner innbyggere, for nærmere tilknytning til EU? Les mer «Jan Christensen: Majdan,Kyiv og EU/Norge.»

Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?

Nå er det kniven på strupen: Enten er du en ikke-nølende motstander av Russlands invasjon og en ivrig tilhenger Ukrainas forsvarskamp og av USAs og EUs militære støtte til Ukraina — eller så er du en forkjemper for Putin. Nyanser godtas ikke.
Idealistenes moralske rettskaffenhet er ikke en god drivkraft for å hindre kriger. Rettskaffenheten fører som regel til flere kriger enn en mer realistisk tilnærming til internasjonale konflikter. Skal en forstå hva som skjer, hva det sier om fortida og viktigere, hva dette betyr i dag og for framtida, er det ikke nok med moralske markeringer og politiske og militære bidrag. Som Cecilie Hellestveit har skrivi: «For Norge er utfordringen at vi både må forholde oss til en iskald analyse og en (svært følelsesladet) klar reaksjon.»
Riktige analyserer er avgjørende for dem som styrer verden i dag og handler direkte i konfliktene. Og for oss som arbeider for en politikk som ivaretar norske interesser.
Hva slags krig Ukraina-krigen er blir ikke bestemt av «hvem som begynte når», krigens råskap og hvem som vi mener har rettferdigheten på sin side. Men av vurderinga av summen av alle de virkemidlene alle aktørene har brukt, bruker og kan komme til å bruke. Og da blir påstanden om at det er «
en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg» for snevert til å forklare det som har utvikla krigen, det som preger den i dag og som vil avgjøre hvordan fredsavtalen blir. Les mer «Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?»

«Kloke avgjerder» blei det ikke, det blei en omfattende invasjon

Lysbakken og krig
Noen kriger…

Så blei det krig. Det er det all grunn til å fordømme sterkt. Særlig viktig er en sånn fordømming for det mindretallet som også kritiserer andre kriger med statsødeleggende konsekvenser. Det kan ikke være sånn at en kan operere med doble standarder som at krigen mot Ukraina er bra, men ikke USAs kriger mot Libya og Syria. Eller omvendt, som er det vanlige. Alle disse krigene er imperialistiske kriger. Dagens kriger bygger opp til en ny verdenskrig etter modell fra første verdenskrig; en krig mellom imperialistiske stater som vi må motarbeide og ikke delta i.
Det var Russlands president Putin som tok avgjørelsen om å gå til et omfattende militært angrep, en utvetydig opptrapping. I den krigspsykosen som mediene nå er inne i, er det ekstra brennbart å trekke fram det åpenbare faktum at verken denne krigen eller andre kriger begynte i det en av partenes ledere ga marsjordre. Det er som krigsteoretikeren Clausewitz sa: Krigen er en fortsettelse av politikken med andre midler. Krigsutbruddet er alltid et steg i en lang kjede av aksjoner og reaksjoner.  Partene mangler vilje til å forstå den andre. Det var fornuftig at redaktøren av Dag og Tid i lederen sin 8. januar i år å etterlyse «kloke avgjerder». Det kom ingen kloke avgjerder.  Ingen hadde noe å gi, og det endte med Russlands ledelse satte sin lit til at det de ikke oppnådde i forhandlinger kan de oppnå med omfattende invasjon i Ukraina. Les mer ««Kloke avgjerder» blei det ikke, det blei en omfattende invasjon»