Kategori: Flerkultur

Lily Bandehy: Hijabs formål og praksis er å markere kvinners underordning

Dagsavisen kjemper nå ikke bare for Stoltenberg som ny sentralbanksjef, men også for at hijab skal bli sett på som et kvinnefrigjørende plagg. Tidligere har Dagsavisen jobba for at kvinnelig omskjæring skal bli sett på som et harmløst tiltak, og at motstanden mot kvinnelig omskjæring bare er et uttrykk for vestlig rasisme. Nå har Rawdah Mohamed og Jirde Ali satt i gang en offensiv for hijab som kvinnefrigjørende tiltak. Kjetil Rolness har tatt til motmæle på Facebook, mens Dagsavisen på lederplass forsvarer kampen for hijab som å være å stå «opp for feministiske og humanistiske prinsipper».
Lily Bandehy avviser at hijaben er uttrykk for sjølstendighet og kulturell tilhørighet. Hijab sletter kulturell tilhørighet, hevder Bandhy. Og viser til den historiske bakgrunnen for hijab da en ekstrem retning innen islam, Brorskapet, i 1928 fant opp hijaben. Og av den grunnen pålegges hijaben å bli brukt av de muslimske regimene i dag.
Hijaben skal framheve at bærerne av hijab er mer ærbare enn andre, og mer verdt som kvinner — på menns vilkår. Menn lokkes med 72 jomfruer hvis de dør i strid for islam, men kvinner får ingen menn når de dør for islam. Merkelig at det ikke er noe poeng for Rawdah Mohamed og Jirde Ali og Dagsavisens Hege Ullstein.
Bandehy viser til henrettelsene, torturene og fengslinga av kvinner i muslimske land og særlig i Iran får når de ikke bruker hijab, og hun stiller seg helt uforstående til at de som har kjempa for likestilling og feminisme i Norge og har kritisert kristendom i flere hundreår har skånt
 islam for religionskritikk og har «bidratt til en enorm fremvekst av det konservative islam og bruk av hijab her i Norge».
Lily Bandehy skriver debattinnlegg for Nettavisen, og dette innlegget den 12.01.22 er gjengitt med hennes tillatelse. Noen mellomtitler og en del uthevelser er gjort av politikus.no.

Ove Bengt Berg, redaktør politikus.no

Lily Bandehy:
De som bærer eller støtter hijab er feige og kunnskapsløse. De svikter kvinnenes kamp i muslimske land.

Tidligere har journalist Kjetil Rolness sparket i gang debatten om hijab-bruk i et innlegg på Facebook, hvor han svarer på et innlegg i Dagsavisen.

Han skriver: «De er tøffe. De er rå. De dekker til håret sitt etter gammel religiøs skikk for ikke å tiltrekke seg menns seksuelle oppmerksomhet. Og de framstilles som feministiske forbilder i en «moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis» som mottar 30 millioner årlig i statsstøtte». Les mer «Lily Bandehy: Hijabs formål og praksis er å markere kvinners underordning»

Innvandrernes kulturelle valg gjør dem koronasjuke — ikke fattigdom, trangboddhet og yrke. Koronaen avslører fiaskoen for det flerkulturelle parallellsamfunnet

IMG_9256
Kronikk i Aftenposten i dag.

De som er født i Pakistan og Somalia, som også andre innvandrergrupper, er overrepresentert med sjukehusinnleggelser av korona sammenlikna med sin andel i Norge. Dette bekymrer innvandringsaktivistene i Norge. Som prest Jan Helge Solbakk og tidligere SSB-forsker Lars Østby i et innlegg i Aftenposten i dag. Ikke for at innvandrerne er sjuke eller for å hjelpe innvandrerne, men for å kritisere dem som peker på dette ubehagelige faktum for dem og som anklages for å «spre frykt for minoriteter». De etterlyser mer forskning, men overser nærmest dagsaktuell forskning som entydig tilbakeviser deres ønskete forklaring: trangboddhet og smitta på jobben. Innvandrere sjøl peker på de årsakene Aftenpostens kronikører ikke vil erkjenne: kulturelle og religiøse årsaker. Den mye større andelen av sjukehusinnleggelser klarer de heller ikke å forklare med det som innvandringens og flerkulturens entusiaster ønsker seg aller mest: At det skyldes hvit strukturell rasisme.

IMG_3315
Klassekampen 18.02.21

At årsaken skyldes hvit rasisme, kan innvandringsaktivistene ikke dokumentere. Smitten som ikke skyldes trangboddhet eller deres yrker, kan også skyldes biologiske forhold som vitaminmangel og usunt kosthold. Det igjen skyldes i så fall deres aksept av kulturelle og religiøse påbud.  

Koronasmitten og koronasjukdommen hos innvandrerne er et stort politisk nederlag for de norske innvandringsentusiastene. Det er drømmen om det flerkulturelle parallellsamfunnet, som sees på som målet for det nye jordiske paradiset, som med koronaen blir avslørt som mislykka når skikkene møter koronaviruset. Kampen for det flerkulturelle samfunnet har erstatta det sosialistiske målet om like muligheter, like rettigheter og like plikter for alle.

For det er som den utvandra somalieren, innvandrer til Nederland og USA, Ayaan Hirsi Ali skriver: «I den virkelige verden fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold av mat- og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk». I den norske koronaens tilfelle: Åpenbart lukkete enklaver og kunnskapsløshet. Les mer «Innvandrernes kulturelle valg gjør dem koronasjuke — ikke fattigdom, trangboddhet og yrke. Koronaen avslører fiaskoen for det flerkulturelle parallellsamfunnet»

Å avvise blasfemi dreier seg ikke folkeskikk, men om underkastelse av en religions påbud

Blodet etter halshugginga var ikke tørt før halshuggeren blei lytta til: «Bør vi ikke stoppe med blasfemi», spurte flere. Og jo flere som blei drept i nye aksjoner, jo tydeligere blei dette spørsmålet stilt: «Er denne krenkinga virkelig verdt alle disse drapene?» Alltid med forutsetninga: «Vi er selvfølgelig mot terroren, men…» Andre politiske drapsmenn med et motsatt syn, møtes ikke med sånne argumenter.
Volden seirer mot blasfemi og satire: Satiretegnere sies opp, blasfemi nærmer seg forbud igjen. Vis folkeskikk og færre blir drept, lokker tilhengerne av forbud mot blasfemi og satire med. Mange taleføre venstreorienterte hevder at muslimer er viktige allierte i kampen for den daglige lønnskampen, og kanskje til og med for den sosialistiske revolusjonen. Disse konkluderer: Da må vi godta deres vetorett for å delta i økonomiske kamper: Underkastelse av deres religions praksis, slik de leser den bokstavelig.

Les mer «Å avvise blasfemi dreier seg ikke folkeskikk, men om underkastelse av en religions påbud»