Det er mange politiske partier i Norge og det også mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjoner. Er det da nødvendig at vi skal få OBOS som et politisk parti i tillegg til alle disse?
OBOS har sin hjemmel i boligbyggelagsloven som et boligbyggelag, men utvikler seg i retning av en allmenn politisk påvirker. I 2019 fikk ledelsen dessverre inn en ny bestemmelse i vedtektene om å bruke 10 prosent på andre oppgaver enn bygging og drifting av boliger, «til samfunnsnyttige formål». For 2022 utgjør det hele 427 millioner kroner, nesten en halv milliard. Som om OBOS var en offentlig institusjon med ansvar for alle landets innbyggere.
OBOS finansierer profesjonelle fotballigaer og har meninger om Oslo-områdets samferdselspolitikk. OBOS har nå også engasjert seg i krigen i Ukraina.
Jeg som også det overveldende flertallet har meldt oss inn i OBOS for å kjøpe en bolig og bo i den. Både utviklinga i retning av et politisk parti, og de konkrete standpunktene dette medfører, er jeg uenig i. Men i motsetning til et erklært politisk parti eller hvilken som helst annen politisk organisasjon jeg er uenig i, kan jeg ikke melde meg ut av OBOS. Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.
Dagens OBOS-ledelse utvikler seg åpenbart i strid med boligbyggelagslovens ånd og bokstav. 
På lengre sikt må medlemmene tvinge ledelsen tilbake til det som er OBOS oppgave: å bygge og drifte boliger. Det er ikke lett, for ledelsen har stålkontroll over OBOS. Særlig ved at konsernsjefen kan be sine underordna, som et tjenestepålegg, å sørge for å bli valgt som delegater på OBOS sin generalforsamling for å slutte opp om ledelsens politikk. Les mer «OBOS som politisk parti» →

I en diskusjon med Oslos byrådsleder Raymond Johansen om boligpolitikken i Aftenposten, har Høyres andrekandidat i Oslo, Nikolai Astrup, hevda at problemet for boligbygginga i Oslo er mangelen på regulerte tomter. På Ensjø i Oslo ble flere store tomter detaljert regulert til boliger og parker — enstemmig vedtatt av bystyret — allerede i år 2007. Foreløpig er det på to sentrale tomter ikke bygd noe som helst og ikke ett grasstrå er plantet på det som bystyret vedtok skulle bli parker. Den ikke akkurat ubemidlete tomteeieren fra Asker for disse to tomtene har bevisst forsøkt å utsette å følge reguleringsplanen hver dag siden 2007 og fortsatt —14 år seinere. I tillegg har regjeringa som Astrup er statsråd i gripi inn i denne lokalsaka og gitt denne tomteeieren rett til å begynne med nattarbeid — midt i et boligområde.

Hvorfor stiller Astrup til valg for Oslo når han arbeider for de økonomiske interessene til en innbygger fra Asker som motarbeider Oslos innbyggeres interesser?

Av Ove Bengt Berg

Framhevet bilde: Asfalt og parkeringsplasser i stedet for parker regulert i 2007.  Foto: OBB