Foran gårsdagens generalforsamling sa konsernledelsen at den nå ønska å lytte til medlemmene og gjøre OBOS-organisasjonen mer demokratisk. Det betydde å avvise alle forslag fra opposisjonen. Konserndirektøren vant en klar seier i går, men på en provoserende måte som bare kasta mer olje på det lille opprørets gnister. Hver femte delegat, 105, stemte for å avsette konserndirektøren, enda det ikke var en egen sak på dagsorden og det ikke er generalforsamlingas oppgave å tilsette eller avsette konserndirektøren. Nær halvparten av delegatene som stemte i går var ansatte i OBOS. Ved hjelp av de ansatte, som møtte etter oppfordring fra konserndirektøren, kontrollerer nå konsernledelsen OBOS. Les mer «Generalforsamlinga i OBOS: Å komme opposisjonen i møte var å feie den av banen. 20 prosent stemte for å avsette konserndirektøren. Gjennom de ansatte kontrollerer nå konserndirektøren OBOS.»
Endelig rører medlemmene i OBOS på seg. Engasjementet for det har vært sterkt etterlengta. Svak motstand både på generalforsamlinga, i representantskapet og i styret, har nok fått ledelsen til å tru at de styrer en gjenstand i fart som ikke trenger bremser. Men nå har den kræsja i overmot og har uten bremser møtt en vegg, som de europeiske fotballklubbene som nettopp ville lage en superliga. En mangeårig ulmende misnøye i OBOS har fått jord å spire i.
1. mars 1946 blei Den Norske Stats Husbank oppretta. Den var helt nødvendig, økonomisk som arkitektonisk, for å gi det norske folket gode boliger. Fra «fødselsdagen» skriver forfatterne av boka til 50 års jubileet, De tusen hjem, at «Staten tok nå hovedansvaret for boligpolitikken». Det har staten med tilslutning fra Arbeiderpartiet gått helt bort fra. De vanlige bankene bestemmer finansieringa og boligutbyggerne kommanderer velvillige politikerne til å redusere boligstandarden.