Kategori: Boligpolitikk

Boligpolitikk, Demokrati

Politikerne velger handlingslammelse: Byrådet mot Ensjø, nok en gang

Etter mange års planlegging vedtok bystyret i 2007 enstemmig en plan for et helt nytt boligområde der parker skulle være sentralt. Området blir i salgsbrosjyrer omtalt som «naturbant», både natur (parkdrag) og urbant. Området heter Ensjø, nær Jordal, Tøyen, Vålerenga , Etterstad og Valle Hovin. Nær ti tusen har flytta inn i nye boliger nå, men parkene har uteblitt. Alle byrådene i Oslo sia 2007 har latt seg styre av en rik tomteeier fra Asker. Reguleringsplanen var også uten tidsfrist, noe som både tomteeieren og politikerne har klamra seg til som en unnskyldning for ikke å gjøre. I de siste sju åra har byrådet til Arbeiderpartiet, MDG og SV valgt å være helt handlingslamma, og ikke brukt de politiske virkemidlene de kunne og burde ha brukt.
Til og med Solberg-regjeringa har gripi inn på Ensjø ved å tillate tomteeieren å drive støyende nattarbeid midt i et boligområde. I tillegg ba Erna Solberg kong Harald bestemme at støyende nattarbeid skulle tillates, så Ap-byrådet ikke skulle ta Solbergs tillatelse inn for retten og bruke den retten Høyesterett har gitt kommuner til å styre der reguleringsplan er vedtatt. Men Ap-, MDG- og SV-byrådet turte uansett ikke å bruke retten Høyesterett har gitt dem. Hensynet til en utenbys tomteeier teller mer for byrådet enn tusener av egne innbyggere.
Plan- og bygningsetaten hadde flere gode innvendinger mot et nytt boligprosjekt, som også naboene. I forrige uke blei det brått bestemt at utbyggeren skulle få absolutt alt de ba om. Det brå skiftet peker tydelig på at «noen har snakket sammen». Byrådet har igjen valgt å være mot Ensjø-beboernes interesser.
Dette har jeg et innlegg om i Dagsavisen i dag. Les mer «Politikerne velger handlingslammelse: Byrådet mot Ensjø, nok en gang» →

Boligpolitikk

OBOS som politisk parti

Det er mange politiske partier i Norge og det også mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjoner. Er det da nødvendig at vi skal få OBOS som et politisk parti i tillegg til alle disse?
OBOS har sin hjemmel i boligbyggelagsloven som et boligbyggelag, men utvikler seg i retning av en allmenn politisk påvirker. I 2019 fikk ledelsen dessverre inn en ny bestemmelse i vedtektene om å bruke 10 prosent på andre oppgaver enn bygging og drifting av boliger, «til samfunnsnyttige formål». For 2022 utgjør det hele 427 millioner kroner, nesten en halv milliard. Som om OBOS var en offentlig institusjon med ansvar for alle landets innbyggere.
OBOS finansierer profesjonelle fotballigaer og har meninger om Oslo-områdets samferdselspolitikk. OBOS har nå også engasjert seg i krigen i Ukraina.
Jeg som også det overveldende flertallet har meldt oss inn i OBOS for å kjøpe en bolig og bo i den. Både utviklinga i retning av et politisk parti, og de konkrete standpunktene dette medfører, er jeg uenig i. Men i motsetning til et erklært politisk parti eller hvilken som helst annen politisk organisasjon jeg er uenig i, kan jeg ikke melde meg ut av OBOS. Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.
Dagens OBOS-ledelse utvikler seg åpenbart i strid med boligbyggelagslovens ånd og bokstav. 
På lengre sikt må medlemmene tvinge ledelsen tilbake til det som er OBOS oppgave: å bygge og drifte boliger. Det er ikke lett, for ledelsen har stålkontroll over OBOS. Særlig ved at konsernsjefen kan be sine underordna, som et tjenestepålegg, å sørge for å bli valgt som delegater på OBOS sin generalforsamling for å slutte opp om ledelsens politikk. Les mer «OBOS som politisk parti» →

Boligpolitikk

Ensjø: Nikolai Astrups mann vil ikke bygge på tomter regulert for 14 år sia. Astrup stiller fra Oslo Høyre, men støtter en av Askers rikeste mot Oslos innbyggere

I en diskusjon med Oslos byrådsleder Raymond Johansen om boligpolitikken i Aftenposten, har Høyres andrekandidat i Oslo, Nikolai Astrup, hevda at problemet for boligbygginga i Oslo er mangelen på regulerte tomter. På Ensjø i Oslo ble flere store tomter detaljert regulert til boliger og parker — enstemmig vedtatt av bystyret — allerede i år 2007. Foreløpig er det på to sentrale tomter ikke bygd noe som helst og ikke ett grasstrå er plantet på det som bystyret vedtok skulle bli parker. Den ikke akkurat ubemidlete tomteeieren fra Asker for disse to tomtene har bevisst forsøkt å utsette å følge reguleringsplanen hver dag siden 2007 og fortsatt —14 år seinere. I tillegg har regjeringa som Astrup er statsråd i gripi inn i denne lokalsaka og gitt denne tomteeieren rett til å begynne med nattarbeid — midt i et boligområde.

Hvorfor stiller Astrup til valg for Oslo når han arbeider for de økonomiske interessene til en innbygger fra Asker som motarbeider Oslos innbyggeres interesser?

Av Ove Bengt Berg

Framhevet bilde: Asfalt og parkeringsplasser i stedet for parker regulert i 2007.  Foto: OBB