Idéen om at kjønn ikke er noe objektivt faktisk som at ett kjønn har sædceller og det andre egg, men at kjønn bare er en identitet hvert enkelt menneske kan velge seg og staten bare må bøye seg for, er kanskje den mest utrolige ideologi som har oppstått i noe samfunn noen gang. Men det er en mer alvorlig idé enn at det bare er et privat personlig valg. Identiteten som velges stiller krav til samfunnet om medisinsk behandling for kjønnsoperasjoner, endring av likestillingslov for kjønn og at statens voldsmakt skal brukes mot dem som kritiserer ideologien deres, transideologien.
«Kvinner, sårbare barn og unge, homofile, lesbiske og også menn blir skadelidende under et regime som sier at virkeligheten er det den enkelte erklærer at den er, og at farlige medikament og avkapping og ut-operering av friske kroppsdeler er nødvendig for å «bli den du er». Dette er en absurd, antivitenskapelig og helseskadelig kult.» Skriver Anne Kalvig. Og: Prideflagget er «et totalitært og vitenskapsfornektende, religiøst symbol, som formidler tvungen tanke, tale og tro.»
Slike motstemmer som Kalvigs har praksis presset henne ut av en professorstilling ved Universitetet i Stavanger, i «mangfoldets» og ytringsfrihetens navn.
Kalvig er nestleder i den norske avdelingen av den internasjonale interesseorganisasjonen for kvinners og jenters rettigheter, WDI.
03.11.2026 skal det være en konferanse i Brussel under navnet Kjønnsidentitet i Europa, se framheva bilde. Den handler om undergraving av kvinners rettigheter, ytringsfrihet og åpen debatt. Anne Kalvig skal være med i panelet som en av fire.
Det er grunn til å tro at de «redaktørstyrte mediene» med NRK i spissen kommer til å gjøre alt de kan for å holde denne konferansen skjult. Siden Politikus ikke hører med til de statsfinansierte og redaktørstyrte mediene, har vi friheten til å oppfylle Grunnlovens ønske om at det legges til rette for «en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Politikus ved redaktøren har over epost intervjuet Anne Kalvig som har gitt disse svarene:
Intervju med Anne Kalvig:

—Hvorfor synes dere dette er et så viktig samfunnsproblem? For gjør det i det hele tatt noe om noen gutter og menn føler seg som kvinner? Det er jo mange mennesker i samfunnet tenker og tror mye som kan virke merkelig på andre uten at det er et samfunnsproblem?

— Dette er viktig fordi Norge og andre land har vedtatt en ny, magisk virkelighet som lov. Kjønn er ikke en følelse eller en erklæring. Der er følelser knyttet til kjønn, men kjønn er en objektiv størrelse. Kan vi ikke lenger definere og kategorisere den materielle virkeligheten, herunder kjønn, kan vi verken orientere oss, kommunisere sakssvarende eller ha et lovverk som beskytter borgerne. Kvinner, sårbare barn og unge, homofile, lesbiske og også menn blir skadelidende under et regime som sier at virkeligheten er det den enkelte erklærer at den er, og at farlige medikament og avkapping og ut-operering av friske kroppsdeler er nødvendig for å «bli den du er». Dette er en absurd, antivitenskapelig og helseskadelig kult.
— Hvorfor er staten gjennom Diskrimineringsnemda og universitetene så opptatt av å motarbeide dere for deres kritikk av transene, de er vel ikke mer enn 500 personer i Norge? Hva er din egen personlige erfaring med Universitetet i Stavanger et tegn på?
— Det er langt mer enn 500 som har endret juridisk kjønn, hvis det er det du tenker på. Men fakta er at ingen vet hvor mange som erklærer seg som en eller annen variant av «trans», man behøver ikke ha endret juridisk kjønn for å «være trans». Det er nok å vise til «kjønnsidentitet», som har hatt diskrimineringsvern som fakta siden 2013. Staten og akademia må selvsagt hardt og iherdig slå ned på kritikk og opprør når de skal forsvare en løgn, den kan jo ikke stå på egne ben. Det er dette som ligger til grunn for svertekampanjene jeg ble utsatt for på UiS og ellers i offentligheten.
— Hvordan oppfatter de homofiles organisasjoner transene? Deres krav og eksistens som noe som styrker deres sak, eller noe som bidrar til å bekrefte de gamle motforestillingene mot de homofile, at det egentlig ikke dreide seg om seksualdrift, men om mer tilfeldig valgte personlige innfall?
— Organisasjonen FRI endret navn og målsetning i 2016, etter at Kirkemøtet gikk inn for homofil vigsel. Man måtte utvide kampgrunnlaget, og menn som liker å kle seg i dameklær, hadde lenge lobbyert for å få særskilt vern og tilrettelegging i politikk og lovverk. FRI lar en mann som sier han er kvinne, mor og lesbisk, være den som skal veilede unge, usikre jenter som lurer på om de er lesbiske. Troen på at kjønn er noe du erklærer at du er, basert på en påstand om en indre, kontrafaktisk essens som ikke kan defineres, står i direkte motsetning til kamp for homofile, lesbiske og bifiles interesser og behov. Troen på kjønnsidentitet krever at kjønn som faktisk størrelse oppheves. Dermed oppheves også likekjønnstiltrekning som faktisk størrelse.
— Hvorfor er det så viktig for transene å komme inn på kvinnetoaletter og i kvinnergarderober i idrett for jenter og damer? Har det ikke skjedd voldtekter med rollene menn som voldtar kvinner?
— Menn som sier de er kvinner vil inn på alle arenaer der kvinner er, og kreve full behandling som kvinner i alle henseender, fordi «trans», i motsetning til likekjønnstiltrekning, ikke handler om hvem du er tiltrukket av, men av at omverdenen må underkaste seg dine ideer om å være noe du ikke er. Det er også seksuelt opphissende for en del menn at kvinner ikke ønsker deres nærvær på kvinners arenaer osv. Dersom ikke alle underkaster seg, mener menn som sier de er kvinner, og kvinner som sier de er menn, at de personlig «opphører å eksistere», at deres eksistens «utslettes» og at det er «hatefullt» å ikke dele deres tro. Det er et ekstremt og narsissistisk prosjekt, der andre mennesker blir middel for ens egen, kontrafaktiske selvbekreftelse.
— Hvorfor støtter så mange kvinner og kvinneorganisasjoner transenes krav om adgang til jente- og damegarderober?
— Ja, det må du gjerne spørre dem selv om. De har latt seg lure, de har kanskje noen i sin familie som sier de er trans, og dermed greier de ikke lenger å analysere og agere politisk, de ønsker å være «snille», de tror på dette selv – og utsletter dermed kjønn som faktisk størrelse, og sitt eget organisasjonsgrunnlag. Faktum er at de svikter sitt eget prosjekt, sin historie og ikke minst, jenter og kvinner. Norge hadde ikke blitt et så kjønnsekstremistisk land, dersom de tradisjonelle og etablerte kvinneorganisasjonene hadde gjort motstand.
— Norges idrettsforbund er nå tvunget av de overordna internasjonale organisasjonsleddene til å nekte transer å konkurrere i kvinneklassene (og ha adgang til kvinnegarderober?). Men Idrettsforbundet har sagt at i breddeidrett og barne- og ungdomsidrett gjelder ikke det internasjonale påbudet og derfor har Idrettsforbundet vedtatt (?) at det er fritt fram for transene i disse organisasjonsleddene. Hva mener dere om Idrettsforbundets transepolitikk?
—WDI har utfordret NIF på dette mange ganger. Se vedlagte lenker, vi utfordret dem første gang i 2020. NIF svikter jenter og kvinner, og har vært og er veldig fornøyde med det. Håvard B. Øvregård, homofil transaktivist, er rådgiver i NIF som mener det ikke er et problem med menn i kvinners idrett, problemet er for FÅ menn i kvinners idrett:
https://www.whrc.no/til-idrettsforbundet-og-saerforbundene/
https://www.dagen.no/meninger/norges-idrettsforbund-motarbeider-kvinneidretten/1282402
https://subjekt.no/2024/08/12/norges-idrettsforbund-motarbeider-kvinneidretten/
— Hva ser du Pride-flagget som et symbol på? Hvorfor brukes det av noen, som ingen andre flagg, ofte 24/7/365 (hver time, hver dag, hele året)?
— Prideflagget, ikke minst i «hudfarge og transfarge»-varianten med vinkler lagt over regnbuefargene oppfattes av mange, meg selv inkludert, som et totalitært og vitenskapsfornektende, religiøst symbol, som formidler tvungen tanke, tale og tro. Disse flaggene behandles helt annerledes andre flagg, noe som beviser nettopp deres autoritære og udemokratiske funksjon.
— Hva er målet for konferansen i Brussel, og hva er den norske organisasjonens delmål og mål?
— Jeg deltar som del av Athena Forums ekspertnettverk, som nestleder i WDI Norge [Kvinner som står opp for kvinner og jenter!] som forfatter og forlegger og som tidligere professor i religionsvitenskap. Målet er samle kvinner og drøfte våre erfaringer med å stå opp mot kjønnstro og transaktivisme. Vi formidler til europeiske politikere og andre, i maktsenteret Brüssel, at vi krever en tilbakevending til sekulær lovgivning, til materiell virkelighetsforståelse og til respekt for etablerte menneskerettigheter. Disse handler blant annet om kvinners rettigheter, barn og sårbare unges rettigheter, og alles rett til trosfrihet, ytringsfrihet og demokratisk medborgerskap.
Anne Kalvig: Takk for svarene!
Framheva bilde:
Plakat for konferansen
Oversatt til norsk av Politikus.


