Politikken til høyre/sosialdemokrati-regjeringa tapte nok en gang et valg øst i Tyskland. Hjemmesitterne deltok og hjalp til med nederlaget. Både CDU og SPD gikk kraftig tilbake både i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. SPD med sitt dårligste resultat i Berlin. CDU falt til og med ut av delstatsforsamlinga i Mecklenburg-Vorpommern. «Kapteinen på skuta», forbundskansler Friedrich Merz stevner likevel fram som om han kan overvinne uværet. Og de som har mest ansvar for Tysklands næringspolitiske tilbakegang, De grønne, de som tror at politikerne kan vedta klima og vær, går også tilbake.
AfD dobla oppslutninga både i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern, men blei ikke størst i Berlin, bare i Mecklenburg-Vorpommern.
Merz og sosialdemokratene prøver å dure videre med sine «reformer», et tildekkingsbegrep for sosiale nedskjæringer i hele Europa, Norge inkludert.
Endrer ikke CDU og sosialdemokratene politikken, kan det bli dramatisk i Tyskland.
Av Ove Bengt Berg
Katastrofe,
kalte Merz sjøl resultatet. Før det var klart at CDU falt ut av den ene delstatforsamlinga. Når et parti får kraftig tilbakegang, ikke bare i øst, blir det er veldig press på partilederen og ledelsen. Fordi mange partimedlemmer mister vervene sine. For CDU dreier det seg om 50-60 delegater i forbundsdagen. Det er det interne presset mot Merz er sterkt. Som AfD-leder Alice Weidel sa i forbundsdagen etter Sachen-Anhalt-valget: «Tida for CDU/SPD-regjeringa er over.» (Hun sa «Schwartz-rot» ist vorbei.» (Ikke Schwartz-rot ist tot.))
CDUs tilbakegang drar også puddelpartiet SPD med seg ned. Hvor lenge SPD vil følge denne linja, vil avgjøres av hvor råtten og folkefjernt overklasse-aktig partiet er blitt. Partiet har i hele 40 år fra 1966 vært med i en regjering med et tradisjonelt høyreorientert parti. SPD har derfor et grunnleggende ansvar for den politiske utviklinga i Tyskland. Regjeringa til Gerhard Schröder fra 1998-2005 gikk i spissen for sosiale nedskjæringer med sin fellesregjering med De grønne.
Brannmur-argumentet: Knebling av uenighet
Et internt eliteargument
Politisk er kampen for, og til dels mot, brannmuren den store politiske kampen. Den fungerer som en avsporing. Ungdommen i CDU mener det. Den får ikke fram hva CDU står for sier de, og heller ikke hva de andre står for.
Brannmur-politikken er ment som en bevisst tilsløring av den egentlige politikken. Den er egentlig en intern elitegreie i den styrende klassen. Vanlige innbyggere som møter de konkrete følgene av vedtatt politikk, er ikke opptatt av å utestenge andre meninger. Vanlige folk lever med ulike meninger i alt fra familien til arbeidsplassene. Det er vanligvis en fremmed tanke å nekte å ha noe med dem å gjøre.
Men det er altså de med mest penger og mest utdanning som er mest opphengt i brannmuren.
Brannmurpolitikken bidrar til å øke avstanden mellom de styrende og styrte enda mer. Brannmurpolitikken er nedstemt, og den er nedstemt med mobilisering av de som til vanlig tier mest om politikk.
Enten må brannmurpolitikken gis opp, eller så blir det eneste resultatet unntakstilstand? Fascistisk vold mot påstått fascisme?
Reformer- tildekkingsord for sosiale nedskjæringer
Når den stadig økende rikdommen blant de rikeste ikke skal røres, blir den eneste muligheten til å drifte et samfunn å dels skjære ned de offentlig omfordelte velferdsytelsene, dels å øke skatte- og særlig avgiftsbyrdene for vanlige folk.
Die Linke i Berlin fikk veldig framgang for å gjøre noe med det som fikk flertall i en lokal rådgivende folkeavstemning: Å ekspropriere alle de leilighetene som monopolselskaper som norske Heimstaden hadde kjøpt opp for å berike seg. Die Linke er aleine om det, men det peker på det ene som kjennetegner valget; kamp mot sosiale nedskjæringer, dyrtida.
Men ingen andre partiet støtter Die Linkes ekspropriasjon, og bare velgerne til Die Linke støtter det. Men finanskapitalens nye viktige feste, å bruke boligpolitikken til inntektsøkning, har fått et varsko.
Die Linke, egentlig et etterfølgerparti av statspartiet i DDR, et parti som har møtt mye utstøting tidligere, er veldig tilhenger av brannmuren mot AfD.
Framheva bilde:
Hvor kom AfD-velgerne fra?
Fascistene flokker seg om AfD?
Skjermdump fra ARD.de.
