Sammen med den økende krigsentusiasmen og nedskjæringa av velferden i hele Europa, framstår bevegelsen for at det ikke finnes biologiske kjønn, bare «tenk på et hvilketsomhelst mulig kjønn», til tider som den mest dominerende politiske krafta.
Den kjønnsfjernende bevegelsen dikterer og gjennomsyrer samfunnslivet og de offentlige myndighetene i ukesvis og månedsvis hvert år i Norge på en dominernede, nærmest invaderende direkte måte, overfor hvert enkelt samfunnsmedlem. Både krigsforberedelsene og de sosiale nedskjæringene kommer i bakgrunnen de månedene Pride herjer samfunnsbildet.
Hvordan har Stortinget kunnet vedta en lov som gir biologiske menn juridiske rettigheter som kvinner når de ikke er kvinner, bare «føler» det?
Danske Villy Lauridsen har tatt for seg hvordan situasjonen er i Danmark, og beskrevet situasjonen der som et opplegg til gruppediskusjon. Det gjengis her oversatt til norsk av Politikus.
Ove Bengt Berg, red.
Villy Lauridsen:
Opplegg til gruppediskusjon.
Hvilken innflytelse har LGBT+ hatt,
først og fremst i Danmark, de siste 3–4 åra?
Lista kunne blitt svært omfattende, så eksemplene som nevnes her, er nettopp bare eksempler.
- Flere juridiske fedre. Et barn kan dermed ha flere juridiske fedre.
- Surrogatiindustrien.
- DBUs [danskenes fotballforbund, tilsvarende NFF i Norge, red] sitt knefall mot medlemmenes ønsker. Transpersoner kan spille fotball på jente- og kvinnelag.
- Årlige Pride-parader med offentlige tilskudd og massiv mediedekning i de største danske byene. I København varer det en hel uke. [I Norge enda lengre].
- Museer endrer utstillingene sine. «Uakseptable» malerier fjernes, for eksempel. [Svensk-importerte woke-damer sendte Kroghs kjente «Leiv Eriksson oppdager Amerika» i Nasjonalgalleriets kjeller].
- Bøker endres, slik at «uheldig» innhold skrives om, eller «uakseptable» bøker fjernes fra bibliotekene.
- Pronomen. Du skal tiltale en person med det «riktige» pronomenet, ellers kan du bli straffet. Pronomenet kan i prinsippet endres av personen fra dag til dag.
- Transpersoner i idrett generelt.
- Kvinner skal dusje sammen med menn (transpersoner) etter å ha deltatt i idrett.
- Det skal «undervises» i begrepet «kjønnsidentiteter» i grunnskolen. LGBT-representanter inviteres til å holde «foredrag» i danske grunnskoler og barnehager. Varde gymnasium har opprettet en samtalegruppe for lesbiske elever.
- Det faglige innholdet ved universitetene varierer fra fakultet til fakultet, men hvilke krav både lærere og studenter skal overholde når det gjelder kjønnsidentiteter, avgjøres ved det enkelte fakultet.
- Det er forbudt å kritisere og diskutere LGBT-synspunkter offentlig. Straffbart.
- Innsatt i fengsel etter sin egen oppfatning av kjønn.
- Homofile menn kan adoptere (kjøpe spedbarn fra surrogatmødre).
- Tamponger på herretoaletter/offentlige toaletter. Transmenn kan jo ha menstruasjon.
- Københavns kommune anbefaler at man ikke bruker betegnelser som «far» og «mor» når man henvender seg til kommunen.
- I det offentlige rom: Fjerning av statuer som ikke passer inn i LGBT.
- Barn på 10–12 år skal selv kunne velge juridisk kjønn.
- Unge på 16 år kan begynne med hormonblokkere, som seinere fører til transoperasjoner.
- Næringslivet bøyer seg og stiller LGBT-krav til de ansatte.
- LGBT: «Virkeligheten formes utelukkende av vår opplevelse av den, og vi kan derfor endre den når som helst dersom vi ikke liker den. Derfor er det viktigere hvilket kjønn man selv opplever at man har, enn hvilket kjønn man objektivt har.»
- Regnbueflagget har blitt emblemet på LGBTs forsøk på å gjøre sine egne særinteresser til et uimotståelig diktat for samfunnet. Vi skal møte det overalt i det offentlige rom. Det er et symbol på wokeisme. Flagget skal være et eksklusivt «oversymbol». [Alle homofile, transer og Pride-etusiaster har alltid sine flagg henger ute 24/7/365. Ingen andre flagg henger ute alltid.]
- Språkendringer. Det er nå forbudt å si eller skrive «eskimo-is», «negerboller», «neger» (som bare betyr fargen svart) eller å synge «Den danske sang er en ung blond pige» i felles sammenhenger.
- Lovendringene for å opprettholde denne utviklingen er omfattende, og man kan bli straffet for offentlig å si noe «støtende», for å kritisere, for å legge opp til offentlig debatt, for ikke fysisk eller psykisk å forsikre seg om at partneren, kjæresten eller en bekjent har lyst til å ha samleie med deg, selv om dere faktisk er midt i «forestillingen».
- Mange eksempler på at «små» brudd på etiketten kan bli straffet. Hvis ikke juridisk, så av folkedomstolen, styrt av mediene. Bevis er ikke nødvendige; en kvinnes påstand om «overgrep» kan for eksempel være 20 år gammel.
- «Menn» får offentlig hjelp til å føde barn.
- Hvis 99 % av befolkningen ønsker å tiltale en mann som «han», skal de 99 % da akseptere at det er en krenkelse dersom personen for tiden mener at han er en hun? Det skal de ifølge lovgivningen. [Det er usikkert om og i hvilken grad det i Norge er straffbart å kalle en mann som innbiller seg at han er en kvinne, for en mann.]
Så godt som samtlige politikere i den danske nasjonalforsamlinga, Folketinget, har støtta opp om denne utviklinga.
Hvorfor? Frykt for ikke å bli gjenvalgt? Eller … forstår de ikke hva som egentlig foregår? Eller … kopierer de bare politikerne fra så godt som samtlige EU-land?
Den vestlige verden, inkludert USA før Trump, har bygd opp denne «kulten» for å vise at vi er «noe spesielt», at vi har felles «kjennetegn» sammenlikna med resten av verden, som har en annen oppfatning av homoseksualitet, transideologi og kjønnsidentiteter.
Utviklinga er i stor grad styrt av medienes bakmenn. Hvilke politiske og økonomiske interesser kan de ha i denne utviklingen?
Framheva bilde:
KI-generert bilde
