Begrepet islamogauchisme, islamvenstre, blei lansert av den franske sosiologen Pierre-André Taguieff i 2002. I Sverige kalles det islam-vänstern. I Danmark har begrpet blitt beskrivi som «høyresidas konspiratoriske feberfantasi». En dansk tidsskriftsredaktør mener begrepet er en direkte arvtaker av den nazistiske forestillinga om «den jødisk-bolsjevikiske konspirasjonen».
I Norge er det lite brukt, men KI påstår at de har vært brukt på Document.no og det tidligere nettstedet Resett i 2018.
Det er i en artikkel i den danske avisa Weekendavisen at journalist Søren K. Villemoes skriver om islamovenstre i forbindelse med valget nå i Sverige. Valgets skjulte signal («hvisken») er at det eksisterer en allianse mellom islam og ytre venstrefløy skriver Villemoes og legger til: «Valget i Sverige i går viser likevel at fenomenet langt fra er en feberfantasi.»
Av Ove Bengt Berg
Søren K. Villemoes skriver oversatt til norsk:
Før vi kommer til det svenske valget, bør vi se kort på kritikken av begrepet. Den bygger i stor grad på en fordreid og bekvem utlegging. Opphavsmannen har ellers beskrevet «islamogauchismen» som det fenomenet der en svært venstreorientert person i antirasismens, antiimperialismens eller antikapitalismens navn ender med å dele seng med islamister. Og der islamister, typisk av strategiske grunner, allierer seg med venstreorienterte for å fremme sine interesser.
Begrepet kan også rett og slett bety at muslimer med helt andre, og langt mer reaksjonære og konservative, verdisett enn dem man vanligvis finner på venstresida, stemmer på venstreorienterte partier som med sekulære argumenter fremmer muslimske krav til samfunnet. De stemmer altså ikke fordi de sjøl er venstreorienterte, men fordi de oppfatter disse partiene som sine allierte. Det så vi for eksempel ved kommunevalget i fjor, der man i det innvandrertette kvarteret Tingbjerg [Nordvest i Købehavn, red] kunne se at 30 prosent stemte Enhedslisten og 20 prosent Frie Grønne.
…
Politiske allianser finnes også uten en avtale. Alle aktører kan opptre sammen for kortere eller lengre tid fordi aktørene ser seg tjent med en allianse, et samarbeid, enten av ideologiske eller økonomiske grunner. Påstand om islamvenstre er den typen løs allianse. Lillemoes skriver: «Det fikk vi bekreftet i går med det svenske valget. La oss ta noen eksempler.»
I valgkretsen «Spånga 23 Rinkebysvängen S», en forstad til Stockholm der ni av ti innbyggere har utenlandsk bakgrunn, fikk det ytterste venstrepartiet, Vänsterpartiet, 60,3 prosent av stemmene. Samla fikk venstresida knapt 95 prosent her. Med små variasjoner er bildet det samme i hele Rinkeby.
På et valglokale i en annen Stockholm-forstad, Tensta, med samme demografiske profil, fikk Vänsterpartiet 54 prosent. I begge forstedene samlet partiene til venstre for midten over 90 prosent, noe som omtrent tilsvarer andelen innvandrere som bor der. På et valglokale i Hjällbo Södra i Göteborg, der rundt 60 prosent er født i utlandet, fikk Vänsterpartiet 47 prosent. På valglokalet Rosengården Centrum i Malmö fikk Vänsterpartiet 41 prosent. 97 prosent av stemmene gikk til venstrepartier.
Vänsterpartiet gikk i hele landet bare fram fra 6,2 prosent til 8,2 prosent, men i flere av innvandrerkretsene mellom 15 og 30 prosentpoeng. Villemoes spør derfor til avslutning:
Er [påstanden om islamvenstre] da fortsatt bare «høyresidas konspiratoriske feberfantasi», eller snarere virkeligheten i Europa i 2026?
Framheva bilde:
KI-generert.
