Dette innlegget er tilsendt Politikus som et motinnlegg til Geir Hasnes sitt innlegg «Har Norge et marxistisk styresett?» som ble lagt ut her 24.08.2026.

Av Rolf Galgerud:
Når fanden leser Bibelen

Geir Hasnes sitt innlegg her på Politikus den 24. august: «Har Norge et marxistisk styresett?» provoserte meg til å skrive dette tilsvar.

I sitt forsøk på analyse tar han utgangspunkt i Det Kommunistiske Manifest. Men hans forståelse og tolkning av dette blir slik det vil bli dersom Fanden leser Bibelen.  Hva var det Marx og Engels ville med sine skrifter? At verdien av det de arbeidene folk skapte skulle tilfalle dem som skapte dem.

Jeg har inntrykk av at Hasnes går seg litt vill i skogen av ismer. Han remser opp tre, marxisme, nazisme og fascisme, ja han går lengre, han sier: «Pussig nok er det norske kommentariat raske til å dra paralleller til kommunisme, fascisme og nazisme når de skal utgyte sin kritikk i de sosiale medias kommentarfelt. Sannheten kunne ikke være lenger unna. De tre ismene hadde som hensikt å forbedre befolkningens kår; noe som har forsvunnet fullstendig fra dagens statlige politikk.»

Dette er for sterkt for meg. Å påstå at fascismen og nazismen hadde til «hensikt å forbedre befolkningens kår» er til de grader så historieløst at det er vanskelig å finne ord. Hasnes er vel så skolert at han bør kjenne til Mussolinis og Hitlers forfølgelse og drap på arbeiderbevegelsens ledere og tillitsvalgte. Tusener i fengsler og konsentrasjonsleire. Det er neppe det jeg kaller «forbedring av befolkningens kår». Og Francos fascistiske Spania er rangert som nummer to over regimer i verden som har myrdet flest sivilpersoner av egen befolkning, bare slått av Pol Pot.

Disse ismene er ideologier som kan brukes til å forme samfunnet. Men samfunnene uttrykkes i to ismer; kapitalisme og sosialisme, hvor nazisismen og fascismen, den første en videreutvikling av den andre, er rene kapitalistiske ideologier. Marxismen derimot forutsetter et sosialistisk samfunn.

Geir Hasnes har en gedigen skivebom ved å tillegge Arbeiderpartiet viljen til å ha Det Kommunistiske Manifest som rettesnoren for sitt arbeid. Der er snart hundre år siden de la Manifestet nederst i en skuff. Gro var vel den som vrei om nøkkelen og kastet denne. Så hvorfor Geir Hasnes bruker marxismen for å ramme Arbeiderpartiet framstår som en gåte for meg. Men siden Manifestet er hentet fram, så kan jeg gi noen korte sitater derfra som illustrerer hva dette handler om. Bl.a. for å avlive myten om at Marx ville at all eiendom skulle fratas folk, at folk ikke skulle kunne eie sin egen bolig osv.  For ikke å bli for lang hopper jeg litt i teksten, forsøker å få fram hovedessensen i Manifestet. Man bør også ha klart for seg at teksten er snart 180 år gammel. På side 33 finner jeg denne teksten:

«Den franske revolusjonen f.eks. avskaffet føydal-eiendommen til fordel for den borgerlige eiendom.

Det særegne for kommunismen er ikke avskaffelsen av eiendom i det hele tatt, men avskaffelsen av den borgerlige eiendom.

Men den moderne borgerlige privateiendom er det siste og mest fullstendige uttrykk for en framstilling og tilegning av produktene som grunner seg på klassemotsetninger, på at noen utbytter andre.

I denne mening kan kommunistene sammenfatte sin teori i det ene uttrykk: opphevelse av privateiendommen.

Man har bebreidet oss kommunister at vi vil avskaffe den personlige ervervede eiendom, skapt ved eget arbeid, – den eiendom som danner grunnlaget for all personlig frihet, virksomhet og selvstendighet.

Eiendom skapt ved eget arbeid, ervervet, selvfortjent!»

På side 34:

«Men skaper lønnsarbeidet, proletarens arbeid noen eiendom for ham? På ingen måte. Det skaper kapitalen, dvs. den eiendom som utbytter lønnsarbeidet, den eiendom som bare kan økes på betingelse av at den skaper nytt lønnsarbeid for igjen å utbytte det. Eiendommen i sin nåværende form er grunnlagt på motsetningen mellom kapital og lønnsarbeid. La oss se på de to sidene i dette motsetningsforholdet.

Å være kapitalist betyr ikke bare å ha en rent personlig, men en samfunnsmessig stilling i produksjonen. Kapitalen er et fellesprodukt og kan bare settes i bevegelse ved en felles virksomhet av alle medlemmer i samfunnet.

Kapitalen er således ingen personlig, men en samfunnsmessig makt.»

Side 35:

«I det borgerlige samfunn er det levende arbeid bare et middel til å øke det oppsamlede arbeid. I det kommunistiske samfunn er det oppsamlede arbeid bare et middel til å utvide, berike, befordre arbeidernes liv.»

Side 36:

«Kommunismen fratar ingen makten til å tilegne seg samfunnsmessige produkter, den fratar bare makten til å underlegge seg andres arbeid ved denne tilegnelse.»

Tilslutt tillater jeg meg å komme med et enkelt eksempel på hva kapitalismen, som så langt jeg har forstått er Geir Hasnes sin foretrukne samfunnsformasjon, har gitt oss.

La meg ta for meg en representant for kapitalismen, John D. Rockefeller, en av verdens første kapitalistiske multimilliardær. Han ble født i 1839 og døde 1937. Han var kristen, aktivt med i Baptistkirken. Han grunnla Standard Oil. I 1896 trakk han seg fra ledelsen av selskapet, overlot dette til sønnen John Jr..

Han begynte da å investere penger i samfunnsforandrende virksomheter – filantropi. Gjennom generasjoner ga familien støtte til 75 ledende høyskoler og universitet. Gjennom sin støtte fikk de styrerepresentanter i disse og derved også innflytelse over hva og hvordan det undervises. Som kjent; det finnes ingen ting som heter gratis lunsj.

I 1890 grunnla Rockefeller University of Chicago. Dette ble snart et av verdens ledende universitet, både vitenskapelig og politisk. I 1941 ble det startet opp en avdeling for meteorologi som ble en viktig forskningsbase for CO₂s innvirkning på drivhuseffekten.

De fikk ikke noe fart på CO₂-spøkelset før de i 1960-åra satset stort på opprettelse av NGO-ere, mange hundre, verden over. Da begynte ting å skje. Og fortsettelsen kjenner vi nå.

Så det er Rockefellerfamilien vi kan takke for at CO₂ har blitt et globalt, politisk spørsmål. Det er utrolig hva ubegrenset tilgang til penger kan utrette, en monopolisering av penger og makt som Lenin skrev en hel bok om.

I 1901 ble stiftelsen The Rockefeller Institute for Medical Research etablert. Hensikten var å standardisere legeutdanningen med fokus på «den vitenskapelige metoden». Det var etter deres mening patentbar kjemisk medisin. Denne ble ofte framstilt fra oljederivater, som Rockefeller hadde store interesser i. Dette innebar at mange hundre års gammel medisinsk kunnskap og naturmedisin skulle stilles i miskreditt eller forbys.

I 1913 stiftet de en organisasjon som seinere fikk navnet WHO.

Hva slags mennesker var/er disse? De var/er sterkt engasjert i eugenikk og raseteorier. F.eks. finansierte de i 1939 et tysk rasebiologisk institutt.

Rockefeller, sammen med Ford, ga betydelig økonomisk og teknisk støtte til Hitler.

I 1914 massakrerte Rockefeller streikende arbeidere og deres familier, 21 drepte, deriblant mange kvinner og barn. Han fikk selskapets vakter og delstatens nasjonalgarde til å angripe de streikende og deres familiers teltleir med maskingevær.

Han, John D. Rockefeller, ble ikke engang tiltalt etter dette. Veldig mye penger gjør at man står over loven. Selv ikke drapene på 21 mennesker gir straff.

Rockefeller og han familie er et rendyrket produkt av det kapitalistisk samfunn og – i mange kretser – høyt ansett. Disse er således en viktig del av alternativet til marxismen. For på det teknologiske nivå som vi i dag er på, så finnes det kun to systemer å velge mellom; det kapitalistiske eller det sosialistiske.

Kilde om Rockefeller er «Rockefeller – en klimatsmart historia» av Jacob Nordangård.

Kilde til Nordangårds bok lagt inn av Politikus.
Den finnes neppe til salgs i Norge eller på noe bibliotek.
Heller ikke på Amazon.

Framheva bilde:
Marx og Engels i trykkeriet for 
Det kommunistiske manifest februar 1848.
Maleri av  E. Sapiro.