Knut Lindtner
Redaktør derimot.no:
Kongen er død.
Hva vil følge er spørsmålet.

Det selvstendige norske kongedømmet ble gjenopprettet i 1905 etter nesten 100 år i union med Sverige, som igjen fulgte etter mer enn 400 år i union med Danmark. Etter en folkeavstemning valgte befolkningen å videreføre tradisjonen med konger og ikke innføre republikk, slik stadig flere land gjorde. Etter folkeavstemningen i 1905, som i praksis gjaldt valget mellom monarki og republikk, ble prins Carl av Danmark valgt til norsk konge. Systemet vi innførte, var i hovedsak av seremoniell art, uten at kongen ble tillagt faktisk makt. Kongedømmet har derfor ikke vært til hinder for demokratiet i landet vårt.

Faktisk snarere tvert imot. Under den tyske okkupasjonen i 1940 var et flertall av de stortingsrepresentantene som deltok i en prøveavstemning, villige til å suspendere kongen og sette London-regjeringen til side. Kong Haakon avviste den grunnlovsstridige ordningen. Hans holdning fikk stor betydning for motstanden som senere vokste frem mot okkupasjonsmakten. Det er den eneste gangen jeg kan komme på at kongen i Norge etter 1905 har utøvd virkelig makt. Den gangen var det viktig – faktisk avgjørende for motstanden som skulle vokse frem mot okkupasjonsmakten.

De kongene Norge har hatt etter 1905, har alle forholdt seg lojalt til den norske Grunnloven, men noe annet ville også vært utenkelig. Kongedømmet er i praksis en styreform fra middelalderen som tiden har løpt fra.

Hva som vil skje etter kong Haralds død, er uklart. Men jeg har vanskelig for å se for meg Mette-Marit som dronning på samme måte som Sonja. Etter hennes langvarige omgang med Epstein og det faktum at hun ga en uriktig fremstilling av forholdet, er tilliten til henne i befolkningen svekket. Med henne som dronning vil kongedømmets omdømme bli svekket.

Langt verre – men dette underslås i mediene – er Haakons omgang med World Economic Forum og organisasjonen Young Global Leaders. Han satt i styret for Young Global Leaders Foundation fra 2010 til 2017. At en kommende konge pleier nær omgang med kapitalmakten, gjør ham ikke til en skikkelse som står over nasjonale konflikter. Han blir en del av dem.

Vi i derimot.no er prinsipielle motstandere av kongedømmet fordi vi mener at alle våre ledere skal være demokratisk valgt og kunne skiftes ut dersom et flertall ønsker det.

Vi tror at det vil måtte skje store endringer i den verden vi nå befinner oss i. Det er stor politisk bevegelse internasjonalt. Dette gjelder også Norge, der kong Haralds død på symbolsk vis kan bli innledningen til konstitusjonelle endringer.

Den virkelige kongen i Norge er i dag USA, med Donald Trump, mens Ursula von der Leyen er vår dronning gjennom EØS-avtalen. Vi har mistet vår nasjonale selvråderett til det disse skikkelsene representerer, uansett hvordan Haakon og Mette-Marit mestrer sine oppgaver.

Vi lyser fred over kong Haralds minne.

Framheva bilde:
Kongeflagget til den nye kongen
på taket av Slottet
med den tidligere kongens flagg
med sørgebånd fra Slottsbalkongen.
Foto: OBB/Politikus.