I begynnelsen av februar meldte Medier24 om at NRK skulle omorganisere klimaredaksjonen. Den blei fra 13. april putta inn i en ny avdeling som skulle ha stoff fra hele verden og teknologi, kalt Fremtid (Ikke Framtid). De mer naive av oss tenkte «Endelig skal NRK gi opp den ensidige propaganda-stilen i klimaspørsmålet.» At Klimaplattformen fra 2020 og oppdateringas fra 2024 skulle oppheves sånn at statskanalen skulle gå over til ordinær kritisk journalistikk. I samsvar Grunnlovens § 100. Men den gang ei.
NRK fastholder at når det gjelder Israels deltaking i Europas sangkonkurranse så er NRKs prinsipielle oppdrag «ikke å ta stilling og det er heller ikke å ta side. Uavhengighet er vår aller viktigste valuta og vårt viktigste mål, og det er også helt fundamentalt for at vi skal klare å oppfylle vårt oppdrag». Når det gjelder klimaspørsmål skriver derimot NRK: Vår dekning bør primært handle om hvordan det skal handles, ikke om det skal handles». Og: «Vårt hovedfokus er på hvor mye vi handler, i tillegg til hvordan vi handler. Vi stiller beslutningstakere til ansvar ved å spørre: Hvordan hjelper dette med å nå klimamålene?» Fordi «Uavhengighet er vår aller viktigste valuta og vårt viktigste mål.» Forstår kringkastingssjefen ordet prinsipp?

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Spørsmålet om NRKs propagandajournalistikk blei tatt opp i et innlegg 20.01.2026 under tittel «Legg ned NRKs propagandaredaksjon! Eller hele NRK!». Da vi ble kjent med omorganiseringa stilte Politikus følgende spørsmål til NRK 19.08.2026:

I følge Medier24 06.02.2026 ble klimaredaksjonen med det som også ble kalt klima- og teknologiredaksjonen avvikla. Politikus.no har derfor noen spørsmål om hvorfor og hva den organisatoriske endringa med faggruppa Framtid får for det redaksjonelle arbeidet med klimaspørsmål. Vi ber om svar på følgende spørsmål som vil bli gjengitt på Politikus.no.

1. 1. Fra når i år kom den nye faggruppa med NRKs klimajournalistikk i nytt daglig løpende arbeid?
   2. Hva var det med det arbeidet som klimaredaksjonen hadde utført fra opprettelsen i 2020 og til nå som gjorde det nødvendig med en ny organisering? Begrunnelsen for endringen med «historisk, mer tilfeldig organisering» kan vel ikke stemme for klimaredaksjonen gitt den presentasjonen den fikk i 2020?
   3. Innebærer den nye organiseringa noen redaksjonell endring av dekning av klimaspørsmål? Gjelder klimaplattformen fra 2020 fortsatt? Og denne redaksjonelle ledetråden: «Vår dekning bør primært handle om hvordan det skal handles, ikke om det skal handles»? Og: «Det kan for eksempel handle om hvor fort oppvarmingen skjer eller hvilke løsninger som er best egnet til å redusere oppvarmingen. …Som med andre tema må vi også gjøre det klart hvilke interesser vedkommende representerer. Vi må også gjøre det klart om vedkommende snakker med utgangspunkt i etablert vitenskap …»?
   4. Gjelder de sju grepa fra 2024 for NRKs klimajournalistikk fortsatt?
   5. I spørsmålet om boykott av Israel og den europeiske sangkonkurransen sa kringkastingssjefen til vg.no 11.12.2025 at NRKs oppdrag er «ikke å ta stilling og det er heller ikke å ta side. Uavhengighet er vår aller viktigste valuta og vårt viktigste mål, og det er også helt fundamentalt for at vi skal klare å oppfylle vårt oppdrag». Vil denne programerklæringa nå også bli lagt til grunn for alt redaksjonelt arbeid med klima i NRK — bort fra det aktivistiske formålet felles med de klimaalarmistiske organisasjonene?
   6. Med klima og teknologi i samme redaksjon, hvordan mener NRK at det politiske begrepet «etablert vitenskap» legger til rette for teknologisk nyvinning som måtte gå imot den «etablerte» og vedtatte «vitenskapen»?
   7. Er det tenkelig at NRK noen gang kan spørre og gjengi kritiske synspunkter til klimanarrativet? Uimotsagt straks? Som synspunktene til Nobelprisvinnere i fysikk som avdøde norske Ivar Giæver og amerikanske John J. Clauser eller noen fra Klimarealistene og dets vitenskapelige råd? Har NRK, om ikke formelt vedtatt, et reelt vedtak om at slike synspunkter skal holdes skjult, jf Fredrik Solvangs uttalelse i ett av sine siste Debatten-program som debattleder?

Med NRKs ressurser og sitt åpenbart inngående kunnskap om egen programpolitikk for klima, skulle det være enkelt og raskt for NRK å svare. Som en statsinstitusjon, fullfinansiert med penger innkrevd fra befolkningen, må også NRK kunne svare saklig på spørsmål fra innbyggerne sjøl om spørsmåla som mine ikke skulle være ønskelige.

At NRK skulle trenge mer enn 48 timer for å svare på disse enkle spørsmåla, er ikke troverdig. Jeg forutsetter derfor at jeg kan legge ut svara på Politikus fra fredag morgen.

Og nrk svarte faktisk i løpet av fredagen. Men ikke på spørsmåla. Bare dette korte svaret:

Hei, under er svar frå Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder, Verden i NRK:

«Hele NRKs Nyhetsdivisjon ble omorganisert i år. Disse endringene trådte i kraft 13. april, da også faggruppe Fremtid i redaksjon Verden startet opp. Formålet med omorganiseringen var blant annet å lettere kunne samle fagkompetanse innenfor ulike områder til de sakene NRK Nyheter ønsker å satse på.

NRKs innholdsstrategi for klimajournalistikk ble lansert i 2020, og oppdatert i 2024. Den nye versjonen ligger offentlig tilgjengelig på https://info.nrk.no/klima-og-miljo/#test1 . Den sier blant annet at NRKs klimajournalistikk er kritisk og faktabasert, og legger etablert vitenskap til grunn. Det danner fortsatt utgangspunktet for NRKs klimajournalistikk, fra både faggruppe Fremtid og andre miljøer.»

Mvh,
Marit H. Fenne

I innlegget 20.01.2026 kommenterte Politikus det det politiske programmet til statskanalen fra 2024:

Sju grep for NRKs klimajournalistikk:

1. 1. «Klima griper inn i alle samfunnsområder. Vi er bevisst klimadimensjonen i sakene vi lager og løfter den der det er relevant.»
      Red. Politikus: Når klima og klimadimensjonen griper inn i alle samfunnsområder, hvorfor er den da ikke relevant i alle saker? Som i spørsmålet om boykott av Israel eller USAs utenrikspolitikk?
   2. «NRKs klimajournalistikk er kritisk og faktabasert, og legger etablert vitenskap til grunn. Vi bekjemper desinformasjon og feilinformasjon.»
      Red. Politikus: «Etablert vitenskap» er et politisk begrep. Vitenskapens vesen er for og imot, bevis og motbevis. Påstander er ikke rett fordi noen har politisk makt til å si «at sånn er det». Den som sier at Allah finnes, har bevisbyrden, ikke den som er uenig. Lite, i praksis ingenting, av NRKs påstander er faktabasert, det er politiske påstander. NRK påstår at mørk vanndamp ut av piper viser CO2-utslipp. Hvorfor hevder NRK det når CO2-gassen er usynlig?
   3. «Vi fremhever ulike syn i klimadebatten, og skiller tydelig mellom fakta og meninger.»
      Red. Politikus: Rein løgn. NRK slipper ikke motforestillinger til. Og NRK skiller ikke mellom fakta og meninger. NRKs meninger overstyrer virkeligheten. Det går tydelig fram av disse sju «grepene» for journalistikk. I nest siste Debatten som programleder sa også Fredrik Solvang i november i 2025 at de som hadde et annet syn på klimaets utvikling og årsak, ikke kunne få slippe til i NRK.
      NRK-debatter forutsetter forhåndssensur, særlig i klimadebatter. Debatter flest i NRK er som planlagte teaterforestillinger der NRK har bestemt hvem som skal si hva.
   4. «Vi lager journalistikk som er konstruktiv – uten å gi urealistisk håp. Våre fortellinger om enkelttiltak er koblet til de strukturelle endringene som kreves. Journalistikken vår bidrar til en mindre polarisert debatt.»
      Red. Politikus: Her sier NRK indirekte at det går mot dommedag og sivilisasjonsbrudd, fordi å si noe annet er «urealistisk håp». «Strukturelle endringer som kreves»: Hva har NRK med å gjøre å bestemme hvilke «strukturelle endringer» «som kreves»? Her sier NRK at NRK ikke er en mediebedrift, men et statlig organ som skal drive med strukturelle tiltak. I konkurranse med Bane NOR, Statens vegvesen, Avinor, NAV eller Skatteetaten?
   5. «Vårt hovedfokus er på hvor mye vi handler, i tillegg til hvordan vi handler. Vi stiller beslutningstakere til ansvar ved å spørre: Hvordan hjelper dette med å nå klimamålene?»
      Red. Politikus: Dette er et politisk aksjonistprogram. Som fra et politisk parti. Fra småpartiene MDG, Rødt og SV. Men det er ikke programmet til Stortingets nest største parti. Hvorfor skal NRK være en politisk aktør som konkurrerer med og mot partiene?
      Og hva har NRK med å være en konkurrent til statsorganer som har Stortingets oppdrag med å være en klimaaktivist? Redaktør Haugen sier sjøl motargumentet, når det gjelder Israel: «Vår jobb er ikke å ta stilling og det er heller ikke å ta side. Uavhengighet er vår aller viktigste valuta og vårt viktigste mål, og det er også helt fundamentalt for at vi skal klare å oppfylle vårt oppdrag.» Hva mener hun egentlig? Hvorfor er hun så frekk når hun sier noe om NRKs forhold til Israel-boykott når hun veit at hun har pålagt klimaredaksjonen den stikk motsatte mediepolitikken?
      Vibeke Fürst Haugen har ikke troverdighet til å fortsette som NRK-redaktør med denne politikken. Men bare la henne fortsette, så graver NRK sin egen grav.
   6. «Klimakrisen forsterkes og kompliseres av andre kriser relatert til natur, forurensning og ressursbruk. Vår journalistikk gjenspeiler dette og hjelper publikum med å forstå de vanskelige valgene samfunnet står ovenfor.»
      Red. Politikus: Dette er jo faktisk helt feil, det er propaganda. Aktivisme som ikke er NRKs oppdrag. Det finnes ingen klimakrise, det dør færre enn noen gang i værrelaterte hendelser trass i kraftig økning av verdensbefolkninga, ekstremværtilfeller går i tillegg tilbake. (Hvorfor fant plutselig noen opp begrepet «ekstrem»vær om vær som alltid har eksistert jordklodens historie?) Det finnes ingen klimaflyktninger, og ingen øyer som har sunket i havet. Dette oppdager ikke «vitenskapsinstituttet» NRKs «etablerte vitenskap», men det er fakta.
   7. «Vi viser at klimaendringene er her og påvirker oss i dag. Vår journalistikk tar også fremtidige generasjoner på alvor, siden de vil oppleve de sterkeste konsekvensene.»
      Red. Politikus: Igjen, dette er ikke journalistikk, dette er et politisk aktivistprogram. NRK hevder med å bruke begrepet «fremtidige generasjoner» at spådommer om framtida er vitenskap. For ingen veit åssen været blir om 5 år, 10 år, 30 år eller 100 år. Ingen annen politikk kan baseres på hva som skjer om 100 år, sjøl ikke en som vil være så allvitende som Vibeke Fürst Haugen. Hun er ikke den guden hun vil være. FNs klimapanel, den vitenskapelige delen, trekker ikke sånne bastante konklusjoner som redaktør Haugen kommanderer sine ansatte til å gjøre. Det ville hun ha funnet ut om hun eller noen av hennes tjenere hadde giddet å lese FNs klimarapporter.

NRKs klimaplattform:
En skam for norsk presse,
redaktørforeninga, journalistene og alle mediene
Medier var tidligere etablert for å spre bestemte meninger som de ville at flest mulig andre skulle ha. Så medienes grunnsjel er å være ensretta, misjonerende.  Nå er det mer økonomiske intereser som driver mediene, og det gjør også noe med stoffet. Det blir likt og enkelt, uten å støte noen fra seg. Helst bare med gode råd til hva som er lurt å kjøpe. Så får også mediene flere annonser. Mediene utvikler seg til annonseplattformer. Særlig de «redaktørstyrte», for de lar seg lettest styre av annonseinteresser.

NRK motarbeider aktivt dialog
Anders Magnus sa i samtalen med Wolfgang Wee at «Det som skjer da er at alle de ideene og reportasjer som er kritiske til denne klimasatsingen de kommer ikke fram, de blir aldri produsert.» «Jeg synes det mangler kritisk journalistikk rundt klimasaken.»   Anders Magnus´ mest grunnleggende kritikk er denne:

Men det jeg synes er synd er at for eksempel når politikere sier at vi skal nå et visst mål om å redusere utslipp innen 2030 eller innen 2050 så er det ingen i pressen som noen gang spør hva koster dette. Hva skal vi ikke gjøre hvis vi skal bruke så mye penger på dette? Hva må vi slutte med? Hvilke velferdsgoder må vi avslutte og så videre hvis vi skal ha råd til å gjøre dette.  Det virker som om det å nå de målene er noe hellig, noe man ikke rører ved, det er ikke noe man snakker om.

Det eneste positive ved NRKs programpolitikk om klima er at det avslører statens grunnleggende forakt for annerledes tenkende, for det norske samfunnets medlemmer. At det ikke er noe håp for en dialog fordi staten med NRK som redskap har forbudt enhver motforestilling. Og dermed satt til side grunnlovens § 100 sitt påbud om å legge til rette for «en åpen og opplyst samtale». NRK kan om klimabare tilby alt som Grunnlovens § 100 forutsetter.

NRK er et viktig bidrag til å skrinlegge ethvert forsøk på samfunnsmessig dialog. Svaret på det er  opplagt og uunngåelig.