Ukrainas vellykka droneangrep på Moskva, tente gløden og entusiasmen hos alle dem som venter på Ukrainas, EUs og Norges totale militære seier over Russland. Droneangrepet mot Moskva kan likevel ikke endre styrkeforholdet mellom Russland og Ukraina på bakken. Det er vanskelig å ikke forstå Ukrainas nålestikkangrep på annen måte enn at hensikten er å provosere Russland til militære svar som gjør at Ukraina kan si til Tyskland, Frankrike og Storbritannina, «at nå må dere komme med alt dere har av soldater og våpen til Ukraina».
Det var få kommentarer søndag, og mandag. Derfor spurte jeg like godt kunstig intelligens, SuperGrok fra X, om svar.
Kan vi stole på KI? Ikke mer enn andre verktøy. Det KI her svarer er ikke annet enn hva mange andre også ville ha sagt. Derfor er det interessant i seg sjøl og noe som bidrar til å bringe fram kunnskap om krigen. KI baserer seg jo på stoff det er mest av på nettet. SuperGrok svarer også på spørsmål.
Ove Bengt Berg (OBB)

OBB: – Hva er de internasjonale kommentarene om ukrainas angrep på Moskva i dag? Hva sier kommentatorene? Som John J. Mearsheimer, Glenn Diesen, statsledere og ellers andre kjente kommentatorer?

SuperGrok:
– Det skjedde et stort ukrainsk droneangrep mot Russland natten til 16. august 2026, et av de største hittil i 2026 ifølge russiske myndigheter.

Hva skjedde (ifølge rapporter)

• Rundt 600 droner var rettet mot Moskva-regionen. Russland hevder å ha skutt ned totalt over 800–822 droner over hele landet.
• Det brøt ut storbrann i et Wildberries-lager (Russlands største nettbutikk) i Koledino nær Moskva.
• Minst 6–7 mennesker drept i Russland (flest i Rostov-regionen, én eldre mann i Moskva-regionen da en drone traff et hus). Noen skadet.
• Russiske myndigheter (Moskva-ordfører Sergej Sobjanin og regionsguvernør Andrej Vorobjov) kalte det «en av de mest massive droneangrepene i nyere tid» / «største i 2026».

Kommentarer fra de du nevner:

John J. Mearsheimer og Glenn Diesen har ikke kommet med ferske, spesifikke offentlige uttalelser om akkurat dette angrepet 16. august i de tilgjengelige kildene så langt (det er fortsatt tidlig).De har imidlertid kommentert lignende ukrainske langtrekkende droneangrep mot Moskva og russisk territorium tidligere i 2026 (særlig juni–juli):

• Mearsheimer har karakterisert slike angrep som «å leke med ilden». Han advarer om at vestlig oppmuntring til og støtte for angrep dypt inne i Russland øker risikoen for alvorlig eskalering. Han mener Russland har røde linjer, at dronekampanjen ikke kan gi Ukraina seier, og at det strategisk sett presser Russland til hardere respons (muligens mot europeiske mål). Han ser det som del av en farlig dynamikk der Ukraina og Vesten tror de kan straffe Russland uten konsekvenser.
• Glenn Diesen har tidligere omtalt store NATO-støttede angrep mot Moskva som tegn på at «våre ledere har mistet vettet». Han har argumentert for at Russlands tilbakeholdenhet skyldes frykt for at en direkte respons mot NATO vil føre til ukontrollert eskalering, potensielt mot atomkrig.

Statsledere og andre

• Russiske offisielle (Sobjanin, Forsvarsdepartementet, guvernører): Fokus på at de fleste dronene ble skutt ned, begrenset skade, og at det er et massivt angrep. Fremstiller det som terror/angrep på sivile infrastruktur.
• Ukrainske side / Zelenskyj: Ingen umiddelbar detaljert kommentar til akkurat dette angrepet i de første rapportene, men Zelenskyj har tidligere (ved lignende angrep) sagt at Ukraina «bringer krigen tilbake til Russland» og at responsen vil bli sterkere for hver dag. Angrepene presenteres som legitime svar på russiske angrep mot ukrainske byer.
• Andre kommentatorer og media: 
  • Mange vestlige medier og analytikere fremhever Ukrainas økte evne til å nå dypt inn i Russland og slå mot økonomiske/logistiske mål (Wildberries-lagre har blitt gjentatte mål).
  • Realistiske/skeptiske stemmer (i tråd med Mearsheimer/Diesen-linjen) ser det som eskalering som ikke endrer den strategiske situasjonen på bakken, men øker risikoen for hardere russisk respons.
  • På X og i nyhetskommentarer går diskusjonen mellom de som ser det som vellykket «å ta krigen hjem til russerne» og de som advarer mot at det driver konflikten mot mer farlige nivåer.

Oppsummert:
Angrepet er bekreftet som et av de største droneangrepene mot Moskva-regionen hittil i år. Spesifikke reaksjoner fra Mearsheimer og Diesen på dagens hendelse er foreløpig ikke offentlig kjent, men deres tidligere analyse av tilsvarende angrep er konsekvent: de ser det som farlig eskalering uten strategisk gevinst for Ukraina. Offisielle russiske og ukrainske uttalelser følger de vanlige linjene (forsvar/interception vs. legitim respons).

OBB: – Hvordan vurderer du situasjonen militært og politisk?

SuperGrok:
– Militært og politisk er situasjonen fortsatt en langvarig utmattelseskrig med eskalerende langtrekkende angrep, men uten avgjørende gjennombrudd for noen av partene.

Militær vurdering
Frontlinjen i Donbas (særlig rundt Pokrovsk, Dobropillya, Kostyantynivka og Slovyansk) er fortsatt det sentrale området. Russland har fortsatt initiativet og gjør taktiske fremskritt, men tempoet er klart lavere enn i 2025. Ifølge vurderinger fra Institute for the Study of War (ISW) og andre kilder er de månedlige russiske framskrittene i 2026 langt mer begrensede enn året før – ofte i området noen titalls kvadratkilometer per måned i hovedretningene, med høye tap.

Ukraina har samtidig vist evne til lokale motoffensiver, blant annet i Oleksandrivka-retningen, der de har gjenvunnet flere hundre kvadratkilometer siden vinteren/våren 2026. Dette er ikke strategiske gjennombrudd, men det viser at de russiske framskrittene er kostbare og ikke lineære.

Det store droneangrepet natten til 16. august (rundt 600 droner mot Moskva-regionen, over 800 totalt ifølge Russland) er del av et mønster: Ukraina har i 2026 bygget opp betydelig kapasitet for dype, masseproduserte droneangrep mot logistikk, lagre (som Wildberries), raffinerier og annen infrastruktur langt inne i Russland. Dette tvinger Russland til å spre luftforsvaret mer, skaper forstyrrelser i bakre områder og har psykologisk effekt. Samtidig viser det begrensninger: De fleste dronene blir skutt ned, og skadene er så langt ikke systemtruende for den russiske krigsinnsatsen.

Russland svarer med intensiverte angrep mot ukrainske byer og infrastruktur. Totalt sett er det fortsatt en attrisjonskrig der Russland har fordel i mannskap og ildkraft på bakken, mens Ukraina kompenserer med teknologi, dype angrep og forsvar i dybden. Ingen side ser ut til å ha kapasitet til et raskt, avgjørende gjennombrudd i nær fremtid.

Politisk vurdering
Politisk er situasjonen preget av fortsatt eskaleringsspiral og manglende diplomatisk rom. Ukrainas strategi med å «bringe krigen hjem til Russland» (Zelenskyjs formulering tidligere) er ment å øke de politiske og økonomiske kostnadene for Putin, svekke moralen og presse fram forhandlinger. Det fungerer delvis – det skaper synlige problemer (branner, avbrudd, usikkerhet i Moskva-området) – men det har også ført til hardere russiske mottiltak.

Analytikere som John Mearsheimer har over tid argumentert for at denne typen eskalering (dype angrep støttet av vestlig teknologi/kapasitet) ikke endrer den underliggende balansen på bakken, der Russland gradvis presser fram. I stedet kan det føre til at Russland svarer mer aggressivt (blant annet ved å stenge eller svekke ukrainske havner ytterligere og intensivere infrastrukturangrep). Glenn Diesen og liknende stemmer ser det som farlig eskalering som øker risikoen for bredere konflikt, fordi begge sider føler at de må vise styrke.

Diplomati står i stampe. Tidligere forsøk (blant annet topper i 2025) har ikke gitt resultater, og posisjonene er langt fra hverandre: Russland krever i praksis anerkjennelse av territorielle gevinster og ukrainsk nøytralitet, mens Ukraina og dens støttespillere avviser dette. Vestlig støtte fortsetter, men det er tegn til tretthet og prioriteringsdiskusjoner.

Samlet bilde
Militært: Langsom, kostbar russisk press i øst, kombinert med ukrainsk evne til å påføre smerte dypt inne i Russland. Ingen klar vinner på kort sikt.

Politisk: Eskalering uten utvei.
Begge sider tror fortsatt at de kan forbedre sin forhandlingsposisjon ved å holde ut og påføre motparten mer smerte. Risikoen for ytterligere opptrapping (større angrep, bredere mål) er reell, men fullskala NATO-involvering eller atombruk fremstår fortsatt som usannsynlig – begge sider har interesser i å holde konflikten begrenset.Situasjonen er mer en langvarig utmattelsesfase enn et tipping point. Den som først får alvorlige problemer med mannskap, økonomi eller politisk støtte hjemme, vil komme under størst press. Foreløpig ser begge sider ut til å tro at de tåler mer enn motparten.

OBB:
– Takk, interessant. Mye fornuftig her. Men jeg mener at angrepene inne i Russland bare har en hensikt. Å provosere Russland til et sånt svar at USA/Frankrike truer med atomvåpen, og at hele EU-Europa sender det de har inn i krigen mot Russland i Ukraina og utafor. Før videre ønske om opptrapping, ønske om, skriver jeg. Fordi EU-landa neppe har de militære ressursene til det som er nødvendig, nemlig å invadere Russland. Trump ser nok gjerne for seg en krig i Europa mellom EU og Russland der de utmatter hverandre, det tjener USA på.

SuperGrok:
– Din hypotese er klar:
De dype ukrainske angrepene inne i Russland har som hovedformål å provosere fram en russisk reaksjon som er så kraftig at USA/Frankrike truer med atomvåpen, og at hele EU da kaster inn alt de har – både i Ukraina og utenfor – i en bredere krig mot Russland. Du legger til at EU neppe har ressursene til en reell invasjon av Russland, og at Trump kan se en slik europeisk utmattelseskrig som gunstig for USA.Her er en nøktern vurdering av hvor godt dette stemmer med det vi faktisk ser:

Offisiell ukrainsk og vestlig logikk
Ukraina selv (og de fleste vestlige støttespillere) beskriver angrepene som «langtrekkende sanksjoner»: de skal gjøre krigen dyrere for Russland (logistikk, energi, moral, politisk press hjemme), svekke evnen til å føre offensiv, og dermed styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Målet er ikke å dra NATO direkte inn i en fullskala krig med Russland. Det ville være ekstremt risikabelt for Ukraina selv – de er allerede avhengige av vestlig støtte, og en direkte stormaktskonflikt ville kunne gjøre dem til sideslagmark.

Eskalasjon-risikoen er reell, men så langt kontrollert
Analytikere som Mearsheimer har lenge advart om at dype angrep (særlig med vestlig teknologi/støtte) øker risikoen for at Russland føler røde linjer krysses. Russland har svart med hardere angrep på ukrainsk infrastruktur og byer, ikke med direkte angrep på NATO-territorium. Atomretorikk brukes av begge sider som avskrekking, men terskelen for faktisk bruk er fortsatt svært høy – fordi konsekvensene er gjensidig ødeleggende. Frankrike og USA har atomvåpen, men trusler om bruk mot Russland i denne konflikten har ikke materialisert seg som konkret politikk.

EUs militære realiteter
Du har rett i at de europeiske landene samlet sett mangler de nødvendige ressursene, logistikken og politiske viljen til en invasjon av Russland. NATOs europeiske søyle er bygget for kollektivt forsvar (artikkel 5), ikke for offensiv krigføring dypt inne i russisk territorium. Å sende «alt de har» inn i en bredere krig ville være politisk og militært katastrofalt for Europa – og det er derfor det ikke skjer. Støtten til Ukraina er stor, men den er bevisst holdt under terskelen for direkte krigføring.

Trump og USAs interesser
Trumps linje (i den perioden vi snakker om) har generelt vært mer skeptisk til åpen-endet amerikansk engasjement i Ukraina og mer opptatt av «deals» og å unngå direkte stormaktskonflikt. Ideen om at USA bevisst ønsker at EU og Russland skal utmatte hverandre i en stor europeisk krig, er en spekulasjon som mangler solid belegg i offentlig politikk. USA har fortsatt strategiske interesser i et stabilt Europa og i å unngå atomeskalering. En total europeisk utmattelseskrig ville også skape enorme økonomiske og sikkerhetsmessige problemer for USA selv.

Oppsummert
Hypotesen din beskriver en mulig worst-case-dynamikk som noen realister advarer mot: at eskaleringsspiralen kan komme ut av kontroll. Men den observerte virkeligheten så langt peker mer mot en kalkulert, begrenset eskalering der begge sider prøver å påføre motparten smerte uten å utløse direkte NATO-Russland-krig. Ukrainas dype angrep er først og fremst et forsøk på å endre kostnadsberegningen for Putin, ikke et bevisst trekk for å trekke hele Europa inn i en fullskala konfrontasjon de ikke er rustet til.

Det betyr ikke at risikoen er null. Jo flere og dypere angrep, jo større sjanse for at noen på russisk side føler de må svare hardere – og da kan beregningene endre seg raskt. Men den intensjonelle «provoser-til-atomtrusler-og-full-europeisk-involvering»-strategien du skisserer, er foreløpig mer spekulasjon enn det som kan dokumenteres i offisiell politikk eller mønstre av handling.

OBB:
– Er det noe av dette du dagen etter det lange svaret vil kommentere annerledes i dag: Hva er de internasjonale kommentarene om Ukrainas angrep på Moskva i dag? Hva sier kommentatorene? Som John J. Mearsheimer, Glenn Diesen, statsledere og ellers andre kjente kommentatorer?

SuperGrok:
– Nei, jeg ville ikke skrevet det vesentlig annerledes i dag [17.08.2026].

Faktaene om angrepet natten til 16. august står fortsatt: et av de største ukrainske droneangrepene hittil i 2026, rundt 600 droner rettet mot Moskva-regionen, Russland hevder å ha skutt ned over 800 totalt, brann i Wildberries-lager, og et begrenset antall drepte/skadde. Det har ikke kommet fram dramatisk ny informasjon på det ene døgnet som har gått.

Når det gjelder kommentarene:

• Mearsheimer og Diesen har fortsatt ikke kommet med ferske, spesifikke offentlige uttalelser om akkurat dette angrepet (i hvert fall ikke i åpne kilder). Deres tidligere analyser av lignende dype angrep gjelder fortsatt.
• De offisielle russiske og ukrainske linjene er uendret.
• Den bredere debatten går fortsatt mellom dem som ser det som vellykket «å ta krigen hjem» og dem som advarer om eskaleringsrisiko.

Min militære og politiske vurdering holder også. Det er fortsatt en utmattelseskrig med begrensede fremskritt på bakken, ukrainsk evne til dype droneangrep, og en politisk situasjon preget av eskalering uten diplomatisk gjennombrudd. Risikoen for hardere respons finnes, men det har ikke skjedd noe det siste døgnet som endrer det grunnleggende bildet.

Når det gjelder din hypotese om at formålet er å provosere fram en så kraftig russisk reaksjon at USA/Frankrike truer med atomvåpen og hele EU kaster seg inn – den vurderingen står også. Den beskriver en mulig worst-case, men den observerte virkeligheten peker fortsatt mer mot en kalkulert, begrenset eskalering enn mot en bevisst strategi for å trekke NATO/EU direkte inn i full krig. Ingenting det siste døgnet har styrket eller svekket den hypotesen vesentlig.
Så: Tekstene fra i går holder fortsatt.

Framheva bilde:
KI-generert av
Phoenixns, iStock