16.07.2026 har Geir Hasnes et lengre innlegg på iNyheter: «Derfor leser jeg ikke hovedstrømsnyheter: Et svar til Medietilsynet». I innlegget kommenterer han Medietilsynets bekymringer for at folk leser mindre av hovedstrømsmedienes nyheter.
Hovedstrømsmediene er de som mener det samme om alle samfunnsspørsmål og derfor får statsstøtte for sitt «mangfold».
Det er et tegn på sunt folkevett at færre i Norge vil lese de statsfinansierte nyhetene.

Av Ove Bengt Berg

Hasnes utgangspunkt er den oppmerksomheten det har blitt om at fire av ti nordmenn unngår å lese nyheter. Noe som er en økning på 30 prosent fra i fjor. Men hva er en nyhet, og hvor bekymringsfullt er det at folk ikke leser «nyheter»?

Hasnes konkluderer med påstanden til den engelske forfatteren og journalisten Gilbert Keith Chesterton (1874-1936):

Om du ikke leser aviser er du uinformert.
Om du leser aviser er du desinformert.

Hasnes nevner noen eksempler på ensidigheten i mediene. For eksempel på den stadig gjentatte nyheten om at nå er Putin i ferd med å død, hvis han ikke er i ferd med å bli avsatt, i år etter år:

Når jeg ikke «leser nyheter» burde jo Medietilsynet fortelle meg hvilke nyheter jeg burde lese, og ikke bare anta blindt at alt som gjengis i hovedstrømsmedia er verdig befolkningens oppmerksomhet.
Leser man f. eks. Dagbladet, kan man ikke unngå å få med seg at den russiske presidenten Putin er dødssyk, har bare måneder igjen å leve, eller som nå i det siste, arbeider med teknologier for å forlenge livet. Putin har i svært mange år vært dødssyk, skal man tro hovedstrømsmediene. Men så vidt jeg vet har ikke Medietilsynet undersøkt disse nyhetene eller spurt folk om de har tillit til Putins gjentatte snarlige bortgang gjennom årene.

Eller det samme om Trump eller andre felles medieutpekte mennesker skal avskys og hates. (For noen gjelder ikke hatefulle og diskriminerende uttalelser. Særlig ikke hvis du er opphøyd til journalist).

Medienes formål:
Å tjene penger, clickbait
Hasnes utdyper:

Clickbait  – hvordan få leseren til å sluke agnet?
Når jeg ikke har tillit til noe som helst som fortelles i hovedstrømsmedia, skyldes det ikke bare at noe av det er påvisbar løgn. Det skyldes ganske enkelt at media er avhengig av clickbait for å få lesere til å bli nysgjerrige på artikler hvor det ligger annonser og venter på å bli lest, slik at media kan tjene penger. Media konkurrerer om vår oppmerksomhet, og gode clickbait i form av fristende overskrifter er gull verdt. Man gjør en feil om man legger alle sakens fakta i overskriften alene; man må gjøre det motsatte: Fortelle så lite som mulig slik at leseren klikker på artikkelen, og får se annonsen som ligger der.

Nyhet om det som «kan» skje
Hasnes skriver om journalistenes viktigste katastrofevarsel med betegnelsen «kan» skje. Særlig om det som «kan» skje om temperaturer, særlig de som «kan» bli høye. Det meldes ikke så mye når og hvor det er varmt, eller om det ble den varmerekorden som journalistene mener på forhånd «kan» skje. Det tar ikke journalistene sjansen på. For om det ikke blei rekord har jo ikke journalistene noen nyhet å skrive om.

Det med økte temperaturer er jo egentlige noe nær bedragersk. Høye temperaturer meldes i et bevisst propganda-øyemed, for å være aktivistisk for påstanden om at det er menneskene som skaper CO₂-utslipp og dermed sørger for at det blir varmt. Når det da meldes at kanskje det blir en rekord, og den forrige målinga er fra 1930-tallet, eller på begynnelsen av 1900-tallet eller til og med på slutten av 1800-tallet, så er det en totalt fremmed tanke for journalisten eller dennes redaktør at da var det jo ikke menneskelig utslipp av CO₂. Hvordan kan det da ha vært så varmt tidligere? Det finnes et mulig svar på det som Medietilsynet ikke vil godta.

Dessuten er det andre temperaturer for hetebølger sør i Europa enn i Norden.

I tillegg så sammenlikner journalistene, særlig hvis de jobber i statens vedtatte ensidige propagandaredaksjon, klimaredaksjonen i NRK, ikke med tidligere målestasjoner, men med målestasjoner som er flytta nærmere varmere steder eller som ikke fantes tidligere. Les Værstat.no.

Hasnes skriver:

Tillit til politikerne
I det siste har jeg observert at enkelte politikere har uttalt seg om den manglende tilliten til dem på sosiale medier. Selvsagt har man manglende tillit til politikerne. Når statsminister Støre sier slikt som at det viktigste han og hans regjering skal gjøre er å redde klimaet, da er det en naturlov at de mister folks tillit.
For hva mener egentlig Støre med å redde klimaet? Hva betyr det? Har klimaet noen form for ideal–tilstand som gjør at man ved målrettet innsats kan bringe det dit? Har trønderne noen oppfatning om et idealklima med så og så mye regn; har vestlendingene et idealklima med så og så mye storm, har finnmarkingene et idealklima med så og så mye kulde og blåst som har blitt ødelagt av de forferdelige klimautslippene?

 Ved å bruke metaforen «å redde» klimaet, appellerer Støre til folks fantasi og pengebruk. Fantasien gjør at alle kan forestille seg noe som kan forbedres i klimaet, som mindre ekstremvarme, mindre ekstremvær, mindre tørke og så videre, og alt dette ved at man forminsker utslippene av karbondioksyd. Her kommer den norske dugnadsånden inn: «Alle må bidra til felles dugnad.»

 Dette fantasiproduktet har aldri blitt undersøkt av Medietilsynet. Det skyldes sannsynligvis at de, akkurat som politikerne, ikke har noe forhold til tall eller naturfag. Ser man på tallene er Norges CO₂-utslipp omkring en tusendel av verdens menneskeskapte utslipp, så selv om Norge kuttet absolutt alle sine utslipp kan det ikke måles vitenskapelig; det vil med andre ord ikke ha noen som helst virkning. Ser man på naturfagene, så er den vitenskapelige formulering at alt forsvinner i naturlig variasjon. Noe som igjen indikerer at Støre og kompani bare sier noe de tror de slipper unna med. Når det gjelder det naturfaglige, så fører dessuten økte CO₂-utslipp til en grønnere jord, med uhorvelig mange flere trær, som produserer vanndamp, som er den største klimagassen. Vanndampen virker da dempende på store utsving i temperatur, som igjen har dempende virkning på ekstremvær. Så viser da også alle statistikker at antallet ekstremværhendelser har minket vesentlig over de siste hundre år.

Hasnes trekker fram at det er noe religiøst over politikken i dag. For eksempel de religiøse i Miljøpartiet de grønne som ivrer for forbud av biler drevet på bensin og diesel og som derfor vil hindre mest mulig bilkjøring. Hasnes skriver:

Ingen vitenskapelige argumenter trenger gjennom deres religiøse panser. Her kunne Medietilsynet kommet på banen med vitenskap og kanskje bidra med utregninger som viste at stans av biler som går på diesel eller bensin innenfor Ring 2 i Oslo ikke har den ringeste virkning på verdens globale klimatilstand.

Men ingen redaktør i Norge oppfordrer sine journalister å skrive om dette åpenbare faktum, som at om Norge og nordmenn ikke hadde eksistert, så ville det ikke latt seg registrere i jordklodens CO₂-regnskap.

Det er et tegn på sunt folkevett at færre i Norge vil lese de statsfinansierte nyhetene.

Framheva bilde:
Foto: Pexels, Pixabay