Det er en boligkatastrofe at 100 boliger brenner ned. 100 boliger, mer eller mindre frittstående — i Norge.
Tidligere har alltid samfunnets ledere tatt konsekvensen av slike branner, og endra byggepolitikken fullstendig. Som i Oslo, som å flytte byen litt, og forby trehus. Vil det skje noe etter Krokstadelva, Stenseth terrasse?
Brannen kommer midt i en politisk dominerende offensiv: La utbyggerne bygge så dårlige boliger de bare vil. Det som teller er fortjenesten til tomteeierne, boligutbyggerne, bankene og forsikringsselskapene. Og alle disse aktørenes lydige medhjelpere er journalistene. For mediene er det kun kapitalinteressene som teller, de boligene er til for, er uinteressante.
Klarer finanskapitalen og mediene å finne andre forklaringer på de brente 100 boligene enn deres egen kamp for dårligere og mer brannfarlige boliger?
De som bor i boligene i Norge, er uten forsvarere. Kan katastrofen i Drammen hjelpe dem?
Av Ove Bengt Berg
Bortforklaringa
Nå forsøkes brannen forklart med alt annet enn at det hadde noe med byggingen av boliger og boområder å gjøre. At det var varmt, at det var tørre trær og busker i området, at det var sterk vind og at området var bratt. Et område med mye «brannenergi», som brannmesteren sa. Men disse forholda utløste ikke brannen. Det var ikke bare i Drammen det var sånt vær, og det brant ikke sånn de andre stedene. Og det er ikke bare på Stenseth terrasse at det er rekkehus og at det enkeltstående eneboliger i bratt bakke. Dette er bortforklaringer som boligbransjen trenger for å fortsette med å bygge dårligere boliger til lavere kvalitet og med høyere pris.
Den raserte boligkvaliteten som Høyre nå vil innføre i Oslo, med entusiastisk støtte fra Fremskrittspartiet, er helt avhengig av at brannen i Drammen blir forklart med andre forhold enn den bevisste boligpolitikken til støtte for utbyggernes og tomteeiernes skyhøye fortjeneste.
Argumentet om at det ikke reguleres raskt nok for boligbygging gjelder ikke for tusenvis av boliger på Ensjø i Oslo. Planen har vært klar i 20 år, men den store tomteeieren har ikke villet bygge likevel. I stedet forsøkte Høyre seinere å omgjøre et bygg regulert til bolig til kontorer, for å blidgjøre Oslos mektigste eiendomsselskap. Helt i strid med den enstemmig vedtatte reguleringsplanen fra 2004. Men noe må jo de som betaler for Høyre få igjen for penga sine. Det nye Høyre-byrådet forfremmet den som ville bygge færre boliger på Ensjø til byråd for boligbygging.
Uansett hva som blir politisk vedtatt går både utbyggere og partier til kamp mot gode rimelige boliger. De protesterer alltid på alt. De vil alltid bygge minst 20 etasjer, små boliger beregna på enslige studenter med så liten avstand mellom byggene som mulig. Dette er også en boligpolitikk MDG synes er nødvendig for å «redde klimaet».
Kan vi håpe på at brannkatastrofen i Drammen stanse utbyggernes kamp for dårligere boligstandard?
Framheva bilde:
Bygge enda trangere?
Fra Kværnerbyen i Oslo.
Foto: OBB/Politikus
