Etter 1960-tallet har vest-Europa gjennomgått en kulturrevolusjon som har endevendt samfunnsstrukturene og forholdet mellom menneskene.
Styrt av en liten elite uten demokratisk forankring, men likevel underordna de mektigste økonomiske kreftene som har økt sin makt. Drivi fram av et samarbeid mellom SV og Høyre og som de andre partiene har slutta opp om. Denne kulturrevolusjonen har vært og er destruktiv. Politikus ønsker å bringe fram mer stoff om denne kulturelle omveltninga.
I dag skriver Knut Yrvin om bremsene som er satt på i skolesektoren. Knut Yrvin er utdanna informatiker og har jobba som programvareutvikler. Han har hatt tillitsverv i lokallag i Ap øst i Oslo (Hellerud og Alna), og har ofte kritisert Aps hovedlinje.

Knut Yrvin:
Den store utdanningsbløffen i norsk skole

Man gikk på midten av 2010-tallet fra kunnskapsformidling til normkritisk seminar.
Norsk skole havnet i en dyp systemkrise preget av økt uro, lærermangel og faglig forfall.

Mange peker på de gamle utdanningsreformene fra nittitallet som årsaken til elendigheten, men det egentlige havariet skjedde først da skolen bevegde seg bort fra klassisk pedagogikk og over i postmarxistisk identitetspolitikk utover på 2010-tallet.

Ved å erstatte håndfaste kunnskaper og praktiske ferdigheter med ideologisk normkritikk (NOU 2015:2) har man skapt en skole som svikter de elevene den var ment å løfte fram.

Fra praktisk utjevning til endeløs dekonstruksjon
Den klassiske enhetsskolen var tuftet på demokratisk fellesskap og sosioøkonomisk utjevning. Målet var enkelt og konkret at barna til direktøren og arbeideren skulle sitte på samme benk og tilegne seg den samme objektive kunnskapen.

Metodene var praktiske og rettet mot å skape dugende samfunnsborgere gjennom reelt arbeid og synlige resultater. Man kan høre både arbeidsgiversiden i NHO og arbeidstakerne representert med LO klappe i hendene.

Dette ble forlatt. Utover på 2010-tallet skjedde det et fundamentalt skifte i utdanningsvitenskapen. Inspirert av kritisk teori og nymarxistiske strømninger ble den økonomiske klassekampen byttet ut med en kultur- og identitetskamp.

Skolens nye oppdrag ble å avdekke usynlige maktstrukturer og dekonstruere tradisjonelle normer for kjønn, seksualitet og samfunn. Læring ble omdefinert fra å tilegne seg objektive fakta til å sitte i endeløse gruppesamtaler for å drøfte og kritisk reflektere over egne og andres privilegier. Fokuser ble på kostymeorientert moralisme, for å bruke en beskrivelse av Mímir Kristjánsson i Rødt.

Det tverrpolitiske drahjelpen bak krenkeparagrafen
Innføringen av dette tankesettet i lovverket var et resultat av et sjeldent politisk partnerskap mellom Høyre og SV. Grunnlaget for den beryktede krenkeparagrafen ble lagt av det såkalte Djupedal-utvalget i utredningen NOU 2015:2, ledet av tidligere SV-nestleder og kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Her ble ideen om elevens udiskutable, subjektive definisjonsmakt av eget skolemiljø hamret fast som juridisk prinsipp.

Selve lovendringen ble fullbyrdet i 2017 av Torbjørn Røed Isaksen fra Høyre, som da var kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering.

Med innføringen av den nye paragraf 9A i opplæringsloven ble de normkritiske teoriene sanksjonert med statlig lovhåndhevelse.
Jussen ble dermed skreddersydd for ideen om at læreren representerer en potensiell overgriper i kraft av sin autoritet, mens elevens opplevelse har absolutt forrett. Lærere fikk ikke en gang formidle egne observasjoner når klassens bølle gikk løs på andre elever med trusler og vold. Med loven i hånden ble lærere nektet å vitne. (At dette strider med grunnlovens bestemmelse om kontradiksjon er i tråd med postmarxistisk politikk).

Teorityranniet som rammer de svakeste
Dette ideologiske skiftet har ført til en ekstrem akademisering av hele skoleløpet, noe som slår spesielt hardt ut for de praktisk anlagte elevene. Selv på yrkesfagene kreves det nå at elevene skal skrive lange, teoretiske redegjørelser om hvorfor de utfører et håndverk, i stedet for bare å lære faget grundig med hendene.

Paradokset er at denne formen for pedagogikk øker de sosiale forskjellene. Barn fra akademiske hjem mestrer det sosiologiske språket og de vage refleksjonskravene fordi de har drahjelp hjemmefra.

Arbeiderklassebarna og de elevene som sårt trenger struktur, tydelig retning og klare faglige rammer, faller fullstendig av når skolen slutter å undervise i konkrete ferdigheter og i stedet blir et seminar i normkritikk.

Rettsløse lærere og disiplinært forfall
Når tradisjonelle hierarkier og lærerens autoritet defineres som undertrykkende maktstrukturer, forsvinner grunnlaget for god klasseledelse. Resultatet av Røe Isaksens lovendring fra 2017 har inn i 2020-tallet vært en akutt handlingslammelse i klasserommet.

Hvis en elev føler seg krenket fordi en lærer setter en grense eller korrigerer dårlig oppførsel, utløses en automatisk aktivitetsplikt som setter læreren i en umulig juridisk forsvarsposisjon.

Lærere tør ikke lenger ta tilbake kontrollen av frykt for sanksjoner, og skolen har gått fra å være en utdanningsinstitusjon til å bli en konfliktarena preget av vold, uro og faglig forfall. Helt i tråd med alle advarsler fra fagfolk, lærere og rektorer.

Nessa Nordtuns massive snuoperasjon
Dette eskalerende uføret tvang til slutt frem en erkjennelse av at skolen var på feil kurs, noe som utløste en omfattende snuoperasjon under kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet.

Hun tok et oppgjør med skjermtyranniet og den faglige uthulingen ved å gjeninnføre fysiske bøker, fysiske tavler og mobilforbud i klasserommene for å gjenvinne elevenes konsentrasjon og dypere læring.

Viktigst av alt var det politiske grepet med å skrote den lammende paragraf 9A til fordel for en helt ny opplæringslov.

Gjennom de nye reglene ga hun lærerne den juridiske tryggheten og autoriteten tilbake, blant annet ved å lovfeste en eksplisitt rett for ansatte til å gripe inn fysisk for å avverge vold og uro.

Nordtuns linje markerer starten på en nødvendig avideologisering av klasserommet, der den normkritiske dekonstruksjonen må vike for at læreren igjen kan være en trygg leder og skolen et sted for reell kunnskap og praktisk mestring.

Yrvins innlegg
er henta fra hans Facebook-side
14.06.2026 og er gjengitt med hans tillatelse.
Uthevinga i siste avsnitt er gjort av Politikus.

Framheva bilde:
KI-generert