Konflikten om utplassering av vestlige atomvåpen med kort rekkevidde til Moskva, har vart lenge. Putin fortalte i 2007 om «røde linjer» for Russland. Linjene blei passert i år etter år uten konsekvenser for USA og EU. Inntil februar 2022. Da invaderte Russland Ukraina.
Nå har krigen vart i fire år, og sjøl med motstridende opplysninger om situasjonen på bakken i Ukraina, er det med Ukrainas hyppigere angrep langt inne i Russland, særlig mot oljeraffinerier, blitt en helt annen krig enn forutsett.
Det er reelt hele Europa med Norge i spissen i omfattende angrep på Russland, en atommakt.
Da Napoleon og Hitler invaderte Russland, hadde ikke Russland atomvåpen. Den staten Putin nå leder, må han nå ta stilling til om han vil godta å bli påført et nederlag og en reell desimering av Russland som en stormakt – og som atommakt. Det vil også bety at han og hans regime vil gå over i historia som Russlands inntil nå mest vanærede ledere.
Av Ove Bengt Berg
Hvorfor nøler Putin og hans ledelse fortsatt? Ukrainas angrep langt inne i Russland er kun mulig med en voldsom økonomisk og militær mobilisering fra USA, Norge og resten av Europa. Det er disse som gir penger til våpen for at Ukraina kan angripe inne i Russland. Krigens årsak var vurdert som eksistensiell fra Russlands side, og det er den i enda større grad nå.
I en podkast med Ole Asbjørn Ness hevder Helge Lurås, tidligere etterretningsoffiser og nå ansvarlig redaktør i iNyheter, at krigen nå er på vei inn i en farligere fase. «Han advarer om at Russland kan komme til å svare på vestlig støtte til Ukraina ved å ramme mål i NATO-land», skriver iNyheters journalist Benjamin Bringsås 09.07.2026. Og Bringsås fortsetter:
Lurås understreker at det avgjørende ikke er hvordan Vesten selv beskriver konflikten, men hvordan Russland oppfatter den.
– Det har ikke så mye å si hva vi i Vesten mener står på spill for Russland. Det viktige for å forstå hva Russland og Putin kommer til å gjøre fremover, er hva de selv tenker i Kreml, sier han.
Russerne veit at Norge er sterkt medansvarlig for at Urkraina kan sende droner og gjøre stor skade over hele Russland, peker Lurås på. Det er en risiko, og det må vi tenke over, hevder han.
– Vi må være forberedt i Norge, og vi må få inn en politisk diskusjon. Er vi villige til å leve med at det kan komme et hypersonisk missil mot Oslo? spør han.
Han understreker at han ikke tror Oslo blir det første målet dersom Russland skulle gå til et slikt skritt. Mer sannsynlig er et mål i Baltikum eller Polen, mener han.
Men han mener nordmenn likevel må forstå at den politikken Norge fører, kan få konsekvenser.
Det finnes overhodet ikke en redsel for, verken i Norge eller i Europa, for at vår egen opptrapping kan føre til motsvar mot oss. Et alvorlig motsvar. Lurås tror ikke USAs/EU-Europas svar på et russisk missilangrep mot Norge vil være full mobilisering. Men hvorfor ikke? Hvem tør egentlig dra i nødbremsen? Støre, Starmer, Merz eller Rutte? Og så vil vi ha en full krig i gang. Der er nok våre vestlige og nasjonale ledere. Det finnes ikke snev av realistisk og «ansvarlig» tenking, bare «moral, moral, moral» og «rettferdighet, rettferdighet, rettferdighet». Sånn tenking blir det krig, kriger, av.
Er det noen som trenger å kjøles ned, så er det de europeiske statslederne som aldri har opplevd krig. Statslederne i Europa, storkrigenes verdensdel.
Fikk ikke EU også Norges Nobels fredspris?
Framheva bilde:
Skjermdump fra
iNyheter med
KI-generert illustasjon.
