Denne helga har AfD, Alternative für Deutschland, landsmøte i den øst-tyske byen Erfurt, får kilometer fra byene Weimar og Jena. Avisa Die Welt skriver 02.07.2026 at det kommer 60 000 motdemonstranter fra hele Tyskland for å protestere mot landsmøtet til AfD. Et parti som nå er det tyske partiet som har størst oppslutning målt etter meningsmålinger. Hvilket formål kommer demonstrantene med? Kan det være noe annet enn med vold få oppløst landsmøtet og kanskje deretter få det oppløst? At 60 000 demonstranter skal forby et parti som rundt hver tredje velger, 18 millioner slutter opp om?
Om politiet vil, og klarer, å hindre demonstrantene med vold å hindre landsmøtet, blir en test på i hvilken grad Tyskland er en demokratisk stat.
Av Ove Bengt Berg
Hat og vold er forbudt eller ønskelig, alt etter hvem som ivrer for vold. Aktivistene som vil forby AfD, hater AfD så mye at de vil forby partiet fordi de mener at AfD står for hat. Etter at flere millioner gikk i demonstrasjonstog for forbud av AfD i forbindelse med det siste forbundsdagsvalget i februar 2025, initiert av SPD og Die Linke, gikk AfD likevel fram. Etter valget har AfD gått enda mer fram. Da er det klart at bare vold står igjen når anti-AfD-erne har tapt kampen om å overbevise tyskerne om at AfD må forbys. Å overbevise at de 18 millionene tyskerne som i dag slutter opp om AfDs politikk om at de tar feil, har de gitt opp. Bare volden står igjen som alternativ. I demokratiets, antifascismens og toleransens navn?
AfD er ikke et parti som har utgangspunkt i arbeiderbevegelsens organisasjoner, tradisjoner og politikk. Og har derfor heller ikke alle tradisjonelle økonomiske velferdssynspunkter. Det har heller ikke lenger sosialdemokratene i Europa. Mens landene blir rikere og har mer penger til disposisjon er det alltid sosiale ytelser som skal skjæres ned på. Som også i Norge. De europeiske sosialdemokratene er særlig ivrig på å skjære ned offentlige pensjoner og få de over på dyre private forsikringer med lave ytelser. Høyreopposisjonen i Europa er imot kampen for reduserte pensjoner. I Norge er kampen mot folketrygdens pensjoner nærmest Jens Stoltenbergs politiske livsoppgave. I tillegg er det også stor folkelig motstand mot den kulturpolitiske kampen for identiteter i stedet for økonomiske grupper, noe også sosialdemokratiske partier ivrer for etter at sosialdemokratene er redusert til tenketanker for personlig karriere. Kulturkampen er en samfunnsrevolusjon i ekspressfart påtvunget folk fra en liten mektig arrogant elite. VGs tegner Roar Hagen presenterer alltid Støres dokumentmappe med påskriften: «Eid, Pride og havvind.»
AfD er skarpt imot tysk støtte til Ukraina-krigen, og vil at Ukraina skal betale erstatning for sprenging av NordStream-rørledninga og betale tilbake tysk økonomisk støtte til krigen. AfD er for opprustinga av Tyskland. Sjølsagt vil de stanse innvandringa, og mener som mange tyskere at innvandrere får for mange fordeler og at sannheten om kriminaliteten bevisst skjules av mediene og politiet.
Demonstrasjoner må være tillatt, mot og for enhver politikk. Men demonstrantene skal ikke tillates den minste vold for å stanse en ytring de ikke liker. Det må det være harde straffer for å forsøke på og uten den minste toleranse fra statens voldsapparat. Det er å forsvare demokratiet. Kanskje bør også motdemonstrasjoner forbys, og at de som er uenig i en demonstrasjons politiske formål heller får lage sin egen demonstrasjon? Hatparagrafen i straffeloven har vel forbud mot å hindre ytringer med hat og vold?
Demonstranter og andre aktivister har ikke sin styrke i valg. De får ikke tilstrekkelig oppslutning der. Men de styrer likevel mesteparten av politikken, det som blir den praktiske politikken. Partienes landsmøter er demokratiske aktører som ikke hører med til dem som har makt. (De er egentlig mer til innvortes partibehov enn politikk som skal gjennomføres). Likevel skal de knuses med vold. Voldsutøverne begrunner sin voldelige kamp med kamp mot fascisme. Ja, for krig er fred, ikke sant?
Framheva bilde:
KI-generert etter
oppdrag fra Politikus
