Spørsmål til Oslos ordfører:
Hvordan gjør Pride Oslo til «for alle»,
når mange er uenige?

Del:

Det er naturlig i den nåværende ensretta tidsånden å si at «det og det» er «for alle» når en skal markere avstand til andre eller tvinge alle inn i folden. «Det og det» «for alle» opphever all uenighet og opphever i virkeligheten all politikk. Trenger vi partier, Stortinget og politikken når «vi alle er for alt»?
Det og det «for alle» er som snytt ut av George Orwells bok 1984 om nytale der krig er fred og «alle» er «oss», ikke på noen måte «dem».

Ordføreren, dels byrådslederen, fikk spørsmål om hvordan Oslo kan markedsføre seg som «Oslo Byen for alle», når hele Pride-ideologien er en knyttneve mot alle som ikke er enige med politikken til dem som eier Pride, foreningen FRI. Hele Oslo kommune er hvert år i juni knapt opptatt av annet enn Pride, fra okkupasjon av Karl Johans gate, Rådhuset og alle skoler og barnehagers flaggstanger og alle oppslag og klesmarkeringer.
Likevel brukte ordføreren hele fem dager på å svare på Politikus sine spørsmål om «for alle» og Pride. Ordføreren svarte at «Oslo En by for alle» dreier seg om å være mot rasisme og ville ikke svare om Pride.

Av Ove Bengt Berg

Her er Politikus sine spørsmål sendt 19.06.2026 om formiddagen:

Jeg ber ordføreren på vegne av bystyret, eventuelt også på vegne av byrådet og byrådslederen, eller byrådslederen, svare på hvorfor slagordet «Oslo «En by for alle.»» blei valgt.
1. Mener ordføreren/byrådslederen at dette slagordet er nødvendig for å rette opp en feil fra tidligere ved at Oslo by, Oslo kommune, ikke har vært en by/kommune for alle? I så fall:
2. Hvilke juridiske regler gjaldt da tidligere for hvem som blei nekta adgang til Oslo, eventuelt blei nekta å bo i Oslo? Hvilke konkrete personer var det som blei nekta adgang til Oslo?
3. Hvis valget av slagordet baserer seg på noe et reklamebyrå tilfeldigvis fant i arkivet sitt, hva var det ved det slagordet som ordføreren/byrådslederen fant er så bra ved det?
4. Fant ordføreren/byrådslederen ingen problematiske eller tungtveiende motforestillinger til det slagordet?
5. På hvilken måte ser ordføreren for seg en sosial enhet som en norsk kommune som ikke er for alle og som gjør slagordet nødvendig?
6. Er det i det hele tatt i samsvar med Grunnloven eller andre lover for en kommune å velge å ikke være for alle?
7. Når den politiske ledelsen i Oslo i strid med motstemmer tvinger gjennom opplæringsprogram, pålegg til skoler om flagging av Pride-flagget og generelt gjennom-Pride-iserer kommunen, på hvilken måte mener Høyre da at Oslo da er for «alle» når det åpenbart er imot både politikere og mange innbyggere (som ikke en gang flagger for Pride på sine egne balkonger)?
8. Hva gjør Oslo for å bidra til at de som ikke er enig med kommunen i denne politiske ensrettinga skal føle seg som en velkommen og respektert del av «alle»?

9. Ideologisk har Høyre markert seg det siste århundret som «frihetens» parti både nasjonalt og internasjonalt. Mener Høyre at den organiserte kommunale ensrettinga for Pride-markeringa i Oslos Høyre-styrte kommune er et godt eksempel på Høyres praktisering av «frihet» og støtte til «det private initiativ»?

Etter at kommunens presseavdeling beklaget seint svar, fikk Politikus 25.06.2026 dette svaret fra ordfører Anne Lindboe:

Verdidokumentet og slagordet «Oslo – en by for alle» – sammen med symbolet OXLO – Oslo Extra Large – ble lansert i 2001 som en reaksjon på drapet på Benjamin Hermansen. Da vedtok et samlet bystyre to verdidokumenter for Oslo kommune, som en del av «Hovedstadens tiltaksplan mot nazisme, rasisme og intoleranse». Det første verdidokumentet retter seg mot byens befolkning, det andre mot kommunen som arbeidsgiver. Dette var starten på Oslo kommunes aktive, målrettede og planmessige arbeid for å skape mer likestilling og hindre diskriminering.
Statistikken viser dessverre at for mange opplever at byen ikke er like åpen og inkluderende for alle. Mange i byens minoriteter opplever å bli diskriminert på grunn av sin bakgrunn. Det gjelder særlig osloborgere som bærer symboler for religiøs tilhørighet, osloborgere med kjønnsuttrykk som bryter med det vanlige, og osloborgere med synlige tegn på nedsatt funksjonsevne.
I desember 2023 vedtok et samlet bystyre å fornye verdidokumentet «Oslo – en by for alle». Verdidokumentene kan leses her.
I 2026 er det 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia i Oslo. Drapet var rasistisk motivert og førte til sterk mobilisering blant politikere og sivilsamfunnet. Nye, alvorlige hendelser og utviklingstrekk, som terroren 22. juli 2011, angrepet på al-Nor moskeen 10. august 2019, terror mot Oslo Pride 25. juni 2022 og drapet på Tamima Nibras Juhar i 2025, viser at det er behov for å forsterke innsatsen mot hat, fordommer og diskriminering.
Dette ansvaret følger byrådet opp i en videreføring av handlingsplanen Ord betyr noe mot hat, fordommer og diskriminering.

Kommentar:
Kommunens banner knytter Pride til slagordet en by «for alle». Ordføreren velger å ikke ta stilling til motforestillingene mot Prides ensretting om «Vil du ikke, så skal du». Ordføreren skriver «Mange i byens minoriteter opplever å bli diskriminert på grunn av sin bakgrunn. Det gjelder særlig osloborgere som bærer symboler for religiøs tilhørighet…». Hun ser altså på Pride som et integreringstiltak, og tar muslimsk inspirert terror mot Pride som inntekt for at Pride er et integreringstiltak for muslimer. Oslo kommune har med Pride virkelig løst integreringskoden, eller?

Hva ved Prides ensretting det er som viser Høyres støtte til frihet og respekt for annerledes tenkende sier hun smart nok ikke noe om.

Framheva bilde:
Foto: OBB/Politikus

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: