Bilbransjen redda Bellona.
Bellonas forretningside:
Gjorde miljø- og klimakamp
til inntektskilde fra stat og næringsliv.

Del:

En av bilismen ivrigste talspersoner i Norge de siste snart 40 åra, har vært Frederic Hauge og Bellona. Særlig for elbiler. Å øke privatbilbruken i Norge, begrunna med miljø- og klimaargumenter, har hatt enorm betydning for inntekten til bilimportører, bilforretninger og skipseierne som frakter elbilene til Norge over hav fra Kina. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at de redder Bellona fra konkurs, en lobbyorganisasjon som har gitt dem så mye godvilje, tilslørende argumenter og nærkontakt med sentrale politikere.

Av Ove Bengt Berg

Tom Wilhelmsen-stiftelsen ga 3 millioner aleine. Stiftelsens penger er basert på skipsfrakt, særlig av biler. Verdien i stiftelsen er opp mot 300 millioner, og den deler ut fra 60 til 90 millioner hvert år, avhengig av årlig inntekt. 3 millioner til en venn i nøden er ikke mer enn en rimelig takk. I tillegg var det en anonym giver om ga fem millioner kroner for å redde Bellona fra konkurs.

Gjorde miljø og klima 
til personlig inntektskilde
Frederic Hauge gjorde kamp for et bedre miljø og å utsette dommedagen for klimakatastrofen til en inntektskilde for seg. I stedet for å arbeide for miljø, forurensing og mot klima på fritid eller i en organisasjon, var han smart nok til å gjøre disse kampsakene om til en personlig inntektskilde som en forretningside.

Henter fra stat og næringsliv
Staten er en viktig bidragsyter til Bellona. Ikke bare står Bellona på den eksklusive lista over de organisasjonene som støttes over Klima- og miljødepartementet med et viktig og grunnleggende eksistensgrunnlag.  I Bellonas tilfelle rundt 4 millioner kroner i året. Særlig engasjementet i Russland og dels Ukraina for atomsikkerhet har vært et smart økonomisk trekk. UD gir 2-3 millioner i året og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir mange millioner i året, noen ganger har det vært over 10 millioner. I tillegg til støtte fra forskningsrådet og andre statlige tiltak mer sporadisk.

I tillegg til at Bellona satser på å gi hjelp til næringsliv og andre så de kan smykke virksomheten sin med å være både miljø- og klimavennlig. Egentlig kan en sikkert si at Bellona for både regjeringene og næringslivet er mye mer verdt enn det Bellona hittil har fått. Sikkert en potensiell støtteverdi på minst 100 millioner kroner i året.

Med dette innbringende bildet av seg sjøl og sin organisasjon har Hauge også kunnet trekke til seg attraktive kjendiser som Stein Lier-Hansen og tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn.

Politisk populære organisasjoner har allerede begynt å bli en ny stor næringsgrein. I Norge kan den denne næringa kanskje til og med bli «den nye olja»? Den har fått en god start.

Framheva bilde:
Foto: Dominick Vietor, Pixabay.
Skiltet Bellona er manipulert
inn av Politikus.

 

 

Du kan få nye innlegg
fra Politikus gratis tilsendt 
hvis du fyller ut epostadr under: