Klimaalarmistene har nå mange problemer. De som det er så mange av i Vesten. De klarer ikke å få gjennomført strenge nok klimatiltak og heller ikke mange nok forbud mot det de mener må forbys.
Mengden av den livgivende gassen CO₂ øker i verdens atmosfære og gir oss en grønnere verden med økt matproduksjon.  
«De grønne» klarer ikke å få gjennomført nok strenge tiltak med sterk endring av livsførselen for andre mennesker. Det er særlig i Europa og i USA at en velfødd overklasse ikke er fornøyd med at andre mennesker ikke endrer livsførselen sterkt nok fort nok. Derfor er det naturlig at en journalist og kommunikasjonskonsulent i en kirke i Danmark skriver i den danske avisa Politiken, oversatt: «Redd meg fra meg selv, og gi meg et klimadiktatur». 

Av Ove Bengt Berg

Det er journalist Mollie Nørregaard Fenger som skriver dette i et fengende innlegg i Politiken 02.06.2026. I ingressen til innlegget står det oversatt til norsk: «Kanskje er problemet, at vi har prioritert personlig livsstil foran politisk kontroll. Det er tid for å droppe ideen om frivillighet og prioritere hensynet til klimaet, sånn som vi regulerer alt annet.»

Et annet innlegg, kronikken, i Politiken samme dag har overskriften «Det går altfor langsomt med den grønne omstillingen». Skrevet av to personer fra næringlivet, en rådgiver og en direktør. Panikken rår tydeligvis i Politiken nå.

«Trenger klimadiktatur»
Fenger tar utgangspunkt i at «Kloden kollapser» samtidig som det ingenting gjøres. Derfor har hun nådd fram til erkjennelsen «Vi har bruk for et klimadiktatur». Men legger raskt til oversatt til norsk: «Og nei, jeg mener selvfølgelig ikke et autoritært regime med soldater i gatene, sensur eller å avskaffe demokratiet. Jeg mener et samfunn, hvor staten i langt hardere og og mer konsekvent regulerer de former for forbruk, som ødelegger klimaet — akkurat som vi allerede gjør med røyking, fartsgrenser og miljøgifter, når du, jeg, vi — ja hele fellesskapet er truet.»

Men å nevne disse forbeholdene er nok bare noe hun sier for å sminke diktaturet hun ønsker seg. Det journalist og kommunikasjonskonsulent Fenger ønsker er en total detaljstyring av livet fra vi våkner til vi legger oss, og også hva som skjer når vi legger oss. Fengers klimadiktatur kan bare gjennomføres med soldater, ikke bare i gatene, men også med overvåkingskameraer i leilighetene.

Det er total inngripende individuell kontroll, alt fra hvilke klær produsert hvordan og ned til pålegg på maten og smør eller ikke mellom brødet og pålegget. Som lønsj servert i offentlige kantiner. Det trengs et eget politi for å følge opp en sånn detaljstyrt statsform.

Sjøl de historisk mest kjente politiske diktaturene har aldri hatt slike detaljerte politiske krav ned til minste detalj for alle livets gjøremål gjennom hver time. Slik MDGs drømmeverden er. Er fargen på undertøyet akseptabel for en kommende klimapolitisjef fra det partiet? Må kondomer gjenbrukes – eller kanskje de ikke en gang tillates å bli produsert med så stor energibruk de trenger? I så fall bare produsert av sauetarmer?

Statspolitiets innsats i DDR, Øst-Tyskland, vil framstå som reine paradiset sammenliknet med det detaljerte diktaturet de grønne drømmer om.

Bruk ordet klimadiktatur!
I følge KI, Super Grok, er klimadiktatur et oftere brukt begrep i Danmark, men hittil lite i Norge. Klimadiktatur er et treffende begrep for grønn politikk som bør går inn i også det norske daglige språket. Det betegner den grønne politikken helt presist. Og passer inn i det generelle mindretallsdiktaturet som herjer i Europa og plager folk. Klimadiktaturet er et resultat av elitistisk venstreorientert snakk basert på selvhat i den vellykte delen av befolkninga med lette jobber som de får ekstra godt betalt for.

Kravet om klimadiktatur
— basert på påstander
Påstanden om at CO₂ er en farlig gass som styrer temperaturen på jordkloden, er ytterst tvilsom. Historiske data om CO₂ og temperaturen på jordkloden viser tydelig at det ikke er en sammenheng mellom CO₂-mengden og temperaturen. Modellene over temperaturutviklinga og de katastrofer som kan oppstå viser for høye temperaturer, og de verste scenariene har nå måttet trekkes tilbake.

Det er ingen klimakrise
Isbjørnene døde ikke ut, ingen koralløyer har sunket i havet og det dør færre enn noen gang av ekstremvær tross tre-firedobling av verdensbefolkninga. Etter at USA trakk seg fra Parisavtalen er bare 15 prosent av verdens CO₂-utslipp nå omfattet av Parisavtalen, og inkludert 7 prosent av utslippet i EU. Land som Australia, Canada, Japan og Sør-Korea står til sammen for 6,4 prosent. Kina, India og Afrika sier formelt ja til avtalen, men bryr seg ikke og prioriterer velstand for eget folk for velferdsutvikling. Hvis alt norsk og dansk utslipp hadde vært tatt bort, så hadde det vært vanskelig å registrere en lavere andel av CO₂ i atmosfæren.

Mengden av den livgivende gassen CO₂ øker i verdens atmosfære og gir oss en grønnere verden med økt matproduksjon.

Påstanden om klimakatastrofen, dommedag, går inn i religionenes historiske ideologiske grunnlag for at religionenes ledere skal kunne herske over sitt folk. I dag bare med den fordelen at de religiøse troende lederne i dag får tilgang til en enorm økonomisk statlig pengebinge.

Klimapolitikken ødelegger miljøet
De klimafrelste, tilhengerne av klimadiktaturet, er også ivrige tilhengere av å ødelegge miljøet. Vindmøller, til havs og til lands, ødelegger betydelige dyrebestander og raserer natur. Også med batterifabrikkene og datalagringsbatteriene. Dyrka mark blir omgjort til solcelleparker som ikke kan levere strøm når det er etterspørsel etter energien, noe heller ikke vindmøllene kan. Klimaalarmistene raserer natur og miljø for sin religion.

Framheva bilde:
Fra Politiken 02.06.2026.
Foto: OBB/Politikus