Norges bank er gitt enerett til den grunnleggende styringa av norsk økonomi, i stedet for at det i et demokrati er noe som politikerne burde bestemme. Vurdert ut fra det som er best, ikke bare noe subjektive universitetsutdanna mener. De er gode på å lage imponerende matematiske utrekninger som har lite med flertallets økonomiske interesser å gjøre.
Tidligere sentralbankssjef Svein Gjedrem bestemte egenhendig at hensynet til valutakursen og arbeidsledigheten ikke skulle bestemme rentenivået, men inflasjonen/prisstigninga.
Virkeligheten de siste 40 åra viser at rentenivået ikke klarer å styre inflasjonen. Ikke hvis den ikke skulle ble heva med minst 5 prosent fra dagens nivå — i ett hopp. I stedet har dagens rentepolitikk ført til at sysselsettingsøkninga i Norge, sammenlikna med andre land, vært betydelig dårligere.
Av Ove Bengt Berg
Størrelsen på renta er viktig for utviklinga av de økonomiske forholda i Norge. I et demokrati burde det være sånn at politikere bestemte renta for at den økonomiske utviklinga som de valgte politikerne vil. Disse styrende økonomiske avgjørelsene har politikerne likevel delegert til byråkratiske politikere; de samfunnsviterne som rager høyest, nærmest som aristokrater, og som kan bestemme alt fra hvilken etasje i samfunnsfagbygg de kan ta plass.
Samfunnsøkonomi, som inntil for et par år sia var omtalt som sosialøkonomi, er et fag som dreier seg om politisk økonomi. En del økonomiske virkemidler og veldig imponerende matematiske formler sauses sammen til tilsynelatende imponerende spådommer. Men som spådommer flest, de slår ikke til.
Det er ikke de økonomiske forholda for folk flest samfunnsøkonomene prioriterer. Vilkåret er alltid at først må næringlivslederne få høyere inntekter før de som skaper dem kan få noe.
Det var tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem som i 1999 vedtok at Norges Bank skulle styre renta etter å hindre inflasjon.
I Dag og Tid var det en god artikkel om inflasjon 15. mai i år av professor Ragnar Nymoen, skriver samfunnsøkonomen Olav Slettebø i pinsenummeret.
Det er en motsetning mellom inflasjon, høy prisstigning, og arbeidsløshet. De som eier formue og har lånt ut penger, taper inntekter på høy prisstigning. For å hindre overføring av penger fra långivere til låntakere ved inflasjon, kompenseres det med høyere renter. Med høyere renter blir det arbeidsløshet. Konsekvensene av renteøkninger viser hvilke interesser som blir tilgodesett.
Hovedpoenget i Slettebøs innlegg er at det ikke nytter å få satt ned inflasjone med renteøkninger. Der slutter han seg til Nymoen.
Slettebø viser til empirisk forsking dei siste 40 åra som har vist at renta sin forklaringskraft når det gjelder valutakurser, er i praksis ikke-eksisternde. Forsøkt vist i framheva tenkte figur. Slettebø avslutter:
Noregs Bank skal gje oss stabil prisvekst, men òg bidra til høg sysselsetjing. Det siste har fått mindre merksemd enn inflasjonen, men er viktig. Regjeringa har som mål å auka andelen sysselsette mellom 20 og 64 år til 82 prosent. Men sidan rentehevingane tok til etter pandemien, har andelen falle jamt og trutt. Frå 80,8 prosent i 1. kvartal 2022 til 79,2 prosent i dag.
Me har den svakaste utviklinga i Europa, nest etter Finland.
I dei fleste land har andelen auka, trass i høge energiprisar.
Hadde utviklinga i Noreg vore som snittet i EU, ville nesten 100.000 fleire nordmenn vore i arbeid. Det verkar difor som om prisen for å pressa inflasjonen ned endå litt til kan bli høg.
Slik var det òg under paripolitikken på 1920-talet, då me fekk skyhøg arbeidsløyse etter stram pengepolitikk. Den gongen fekk ikkje Noregs Bank særleg motstand frå regjering eller økonomar. Banken nådde målet om pari kurs mot gull etter åtte års stram styring.
Så vidt eg veit, er det i dag semje om at den politikken kosta meir enn han smaka.
Det Olav Slettebø skriver, er i samsvar med virkeligheten. Ikke bare er rentehevinga uttrykk for en feil politikk, den virker heller ikke sånn som den nåværende sentralbanksjefen sier den skal virke.
Framheva bilde:
KI-generert figur
laga på oppdrag fra Politikus.
I samsvar med det forsking viser.
Oppdatert 27.05.2026 kl 08.20.
