I tidsskriftet Responsible Statecraft.org fra mai 2026 skriver Trita Parsi artikkelen «Iran-krigen markerer slutten på USAs verdensherredømme sånn som det hittil har fungert.» Parsi er visepresident i Quincy Institute for Responsible Statecraft. Her gjengis et sammendrag av artikkelen.
Glenn Diesen har 18.05.2026 et intervju med Parsi.
Trita Parsi argumenterer for at krigen mot Iran markerer slutten på USAs verdensherredømme (primacy) slik vi har kjent det til nå. 
Både i USA og i Norge kan vi lese amerikanere som sier at USA fortsatt er suverent overlegen, og Trump sier jo at han fortsatt kan utslette Iran som stat og sivilisasjon. Og skulle starte bombing igjen for å ta restene av Iran 18.05.2026. Det ble utsatt.
Men, USA er kanskje sterkt nok til å holde hele verden i et fast grep i et tiår til?
Red. 

Utdrag:
Trita Parsi:
Iran-krigen markerer slutten på USAs verdensherredømme sånn som det hittil har fungert.

Hovedpoenger:

• USAs militære makt har vist seg begrensa: Til tross for overlegen luftmakt klarte ikke USA å oppnå en avgjørende seier mot Iran. Iran brukte asymmetrisk krigføring, geografi (bl.a. Hormuz-stredet) og smart taktikk til å påføre USA et strategisk nederlag. USA vant ikke engang den militære fasen – i motsetning til Irak-krigen der de vant raskt militært, men tapte freden.
• Sammenlikning med tidligere kriger: Virkningene av Iran-krigen kan bli verre enn Irak-krigen. Den har utløst energikrise, høye oljepriser, forsyningsproblemer og regional ustabilitet. Regimet i Iran ble styrket internt i stedet for svekket.
• Enehersker-strategien er ikke lenger bærekraftig: Ideen om at USA skal dominere globalt med militærmakt overalt fører til evige kriger, enorme kostnader og en krigstrett befolkning. Krigen viser at USA ikke lenger kan påtvinge sin vilje så lett som før – verken gjennom luftangrep eller trussel om eskalering.
• Ny internasjonal orden: Verden beveger seg mot et system preget av gjensidig avskrekking (mutual denial) snarere enn én supermakts dominans. Mindre stater kan motstå stormakter til en akseptabel pris ved å utnytte geografi og asymmetri. Dette er en trend som allerede var i gang (Ukraina, Irak, Afghanistan), men Iran-krigen akselererer den.
• Konsekvens for allierte: Land som har basert seg på amerikansk beskyttelse, må våkne. De vil i større grad spre tiltakene i sikkerhetspolitikken på flere måter; satse på regionale balanser og sikre seg på flere fronter i stedet for å stole blindt på USA.

Parsi sin konklusjon:
USAs verdensherredømme lovet kontroll, men Iran-krigen avslører begrensningene. I gapet mellom løfte og virkelighet ligger slutten på en epoke. De som tilpasser seg denne nye virkeligheten, vil være vinnerne.

Framheva bilde:
KI-generert.