I en ikke-intervjusituasjon tok plutselig statsfinansierte TV2 sine politiske journalister fram mikrofonen, uten å si noe, og tok opptak i strid med pressens faglige regler. De hadde en plan, og de oppnådde det de var ute etter: Å feste merkelappen «rasist» på alle Fremskrittspartiets tillitsvalgte, stortingsrepresentanter og velgere.
Men er virkelig Frp med dette nå avslørt som rasistisk?
En av dem som reagerer på at ett medlems uttalelser skal kunne brukes som eksempel på at alle tillitsvalgte og kanskje også alle velgerne til Frp er rasistiske, er Høyres Kristin Clemet. Derfor et utdrag her av hennes innlegg på Facebook 05.05.2026.
Av Ove Bengt Berg
Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste muligheten til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Merk «vesentlig samfunnsmessig betydning». Er virkelig Statens eget medieorgan NRK, kjørte dette som topp nyhetssak i ett døgn og fulgte den opp i to døgn til. Både statsministeren og kulturministeren har all grunn til å være fornøyd med sin utvalgte redaktør, kringkastingssjefen.
Hele skandaleskvettinga er basert på dette politiske grunnlaget: Étt partimedlems utsagn i fylla, er karakteristisk for alle partimedlemmene og helt sikkert velgerne også. Uten dette grunnlaget faller hele kampanjejournalistikken. Er MDG et voldelig parti som raserer og ødelegger kunstverk fordi noen medlemmer sympatiserer med Extinction Rebellion eller kanskje også er med der? Var det sånn statistikkunnskap statsminister Støre fikk toppkarakter i Paris for å skrive?
Stifteren av Civita, Kristin Clemet, en forkjemper for «borgerlig samling». Kan hende hennes motiv er å sørge for at avstanden mellom Høyre og Fremskrittspartiet ikke blir så stor at ikke det blir aktuelt med et regjeringssamarbeid mellom dem. Uansett er hennes innlegg på Facebook 05.05.2026 verdt en gjengivelse da hun har helt rett om hva dette presseetiske bruddet kan brukes til.
I innlegget tar Clemet avstand fra påstanden om at Fremskrittspartiet har en generell ukultur med rasisme, og argumenterer for at den aktuelle episoden med Hårek Hansen ikke kan brukes som bevis på dette.
Hun starter med konklusjonen: «Nei, fyllerør på bar er ikke tegn på generell ukultur. Kai-Morten Terning var der også.» Hun viser til at statsminister Jonas Gahr Støre hevder det er «ingen tvil om at Fremskrittspartiet har en utfordring i egen kultur» etter TV2-opptaket.
Clemet mener det er urimelig å trekke generelle konklusjoner uten mer konkret grunnlag, og bruker en parallell: «Det er som om andre partiledere skulle påstå at Arbeiderpartiet har en generell utfordring med korrupsjon, fordi noen av partiets tidligere og meget viktige tillitspersoner er siktet for grov korrupsjon eller medvirkning til det. Men en slik påstand ville selvsagt være helt urimelig.»
Videre viser Clemet til at en enda mer sentral FrP-profil var til stede: «At det ikke kan dreie seg om en generell ukultur, fremkommer i grunnen direkte av det skjulte opptaket som TV2 gjorde. Der deltok nemlig også en annen FrP-rådgiver, Kai-Morten Terning. […] Ifølge TV2 ble Hansens svar møtt av «protester», «sinne» og «kraftig motbør» fra Kai-Morten Terning, som flere ganger ba Hansen om å «get fucked».»
Kristin Clemet har sjøl et klart inntrykk av partiet: «Jeg har overhodet ikke inntrykk av at Fremskrittspartiet generelt har en utfordring med rasisme. Jeg omgås mange FrP-folk, og de vet utmerket godt forskjellen på rasisme og en streng innvandrings- og integreringspolitikk.»
Clemet mener dette om polariserende partier: «Partier som er polariserende, fordi de representerer et slags ytterpunkt på saksfelt som er kontroversielle, og som i sin natur virker splittende, vil også tiltrekke seg noen velgere som har enda mer ytterliggående standpunkter. […] Dette gjør at det fins velgere, og kanskje også tillitsvalgte, som stemmer på FrP, og som er tilhengere av remigrasjon og en form for etno-nasjonalisme.» Det samme fenomenet finnes i MDG, Rødt og KrF,
Clemet skriver :
Men når dette er sagt, kan vi kanskje også legge til dette, som vi vet fra forskning:
Partier som er polariserende, fordi de representerer et slags ytterpunkt på saksfelt som er kontroversielle, og som i sin natur virker splittende, vil også tiltrekke seg noen velgere som har enda mer ytterliggående standpunkter.
Årsaken er at disse partiene blir et slags «last resort»; det er rett og slett ingen andre steder å gå, hvis man vil stemme på et parti som har innflytelse. Partiet vil, for disse velgerne, fremstå som det minste av flere onder.
Dette gjør at det fins velgere, og kanskje også tillitsvalgte, som stemmer på FrP, og som er tilhengere av remigrasjon og en form for etno-nasjonalisme.
Det samme kan sies om MDG. Der er det sikkert også velgere, og kanskje tillitsvalgte, som er aktive i Extinction Rebellion, og som mener at demokratiet må vike for at vi skal redde klimaet på kloden.
Det fins også velgere og tillitsvalgte i Rødt, som vil ha en sosialistisk revolusjon og beslaglegge all privat eiendom, og som forherliger vold.
Og det fins velgere og antagelig også tillitsvalgte i KrF, som vil totalforby abort og nekte kvinner å være prester.
Det betyr ikke at disse mer ekstreme tilhengerne definerer partikulturen til partier de støtter. Derfor er det ekstra viktig for slike partier å ha klare grenser mot det uakseptable, skriver Clemet.
Framheva bilde:
KI-generert av SuperGrok
