Det er interessant at det i Øst-Europa, utenom Estland, Litauen og Latvia, er en sterk motvilje mot underkastelse av EU-unionen og en mer pragmatisk framfor fiendtlig holdning til Russland.
Avhengigheten av billig russisk gass har nok noe å si for forholdet til Russland. Når det gjelder motstanden mot regelprodusenten EU, minner EUs mange autoritære styringspålegg om Sovjet-kommunismens styre.
I Øst-Europa er det en utbredt forståelse for det som tidligere president i Tsjekka fra 2003-2013, Václav Klaus, sier: EU minner sterkt om og opptrer som Sovjet-kommunismens styre. EU-direktivene som norske politiske ledere er så begeistra for, er øst-europeerne tradisjonelt imot.
Denne tendensen viser seg i valg og blant lederne i Øst-Europa. Som i de nylige valgene i Romania, Ungarn og Bulgaria.

Av Ove Bengt Berg

Ikke inn i EUs æra

I siste nummer av Dag og Tid er det entusiasme for Viktor Orbáns nederlag ved valget 12.04.2026. Dag og Tid drømmer om at valget i Ungarn var «Enden på ein æra», et oppløftende vedtak for EUs fortsatte autoritære udemokratiske styre. Ingressen til Astrid Sverresdotter Dypviks artikkel om valget i Ungarn, har fått en ingress det det står «Spørsmålet er om vi vil like det som kjem etterpå.»

Motstanden mot EU-styringa
Politikken etterpå blir nok ikke sånn som landet som ga EU Nobels fredspris håper på. Verken i Ungarn eller ellers i Øst-Europa. Som  det siste parlamentsvalget  i Romania 19.04.2026 viser. Krigslysten,  innvandringsentusiasmen og woke-feberen i Ungarn, Romania, Bulgaria, Slovenia og Slovakia er ikke som i Berlin og Brussel.

Resultatene i Bulgaria 19.04.2026 (med ca. 98–99 % opptalt)
Jeg har bedt kunstig intelligens, SuperGrok, om fakta og kommentarer til valget. Gjengitt i kursiv skrift. De kildene SuperGrok har basert seg på og oppgitt konkret for ulike opplysninger, er Wikipedia, Deutsche Welle, The Guardian, Reuters og generelt fra Al Jazeera og Euronews.
Valgresultatet:

• Progressive Bulgaria (PB) ledet av tidligere president Rumen Radev: 43,9–44,7 % av stemmene → 130 mandater av 240.
Dette gir absolutt flertall (første gang siden 1997).
• GERB–SDS (Boyko Borisov): ca. 13,2–13,4 % → 39 mandater (sterk tilbakegang).
• PP–DB (We Continue the Change – Democratic Bulgaria): ca. 12,4–12,7 % → 37 mandater.
• DPS (Bevegelsen for rettigheter og friheter, Delyan Peevski): ca. 7 % → 21 mandater.
• Revival (Vazrazhdane): ca. 4,2 % → noen mandater.

Flere andre partier (inkl. sosialistene BSP) falt under sperregrensa på 4 %. Bare fem partier kommer inn i nasjonalforsamlingen, mot ni sist.

SuperGrok oppsummerer med sine nevnte kilder valget på denne måten:

Radev lover stabilitet og korrupsjonskamp, men har signalisert mer pragmatisme overfor Moskva (billig energi, diplomatiske kanaler). Analytikere kaller det en ny «fotfeste for Moskva» i EU, selv om han neppe vil bli en ny Orbán og risikere EU-midler.
Radevs profil er viktig: Han er tidligere jagerpilot og president, ofte beskrevet som venstreorientert, EU-kritisk og Russland-vennlig. Han har tidligere motarbeidet sanksjoner mot Russland, militær hjelp til Ukraina og Bulgarias euro-adopsjon, og han har talt for bedre relasjoner til Moskva og billig russisk olje/gass.

Meninger om valget i Bulgaria
Ikke før har Orban tapt valget så kommer valget i Bulgaria i uka etter og knuser håpet om et EU-kommisjonslojalt Øst-Europa. SuperGrok gir følgende sannsynlige svar:

• I Bulgaria og blant Radevs støttespillere: En stor seier for endring. Radev selv kalte det «en seier for håp over mistillit». Mange velgere er lei av korrupsjon og ustabilitet, og ser på resultatet som en mulighet for stabil regjering etter år med kaos.
• Vestlige medier og EU-kritikere: Bekymring for retningsskifte. Flere kaller Radev «Moskva-vennlig» eller «Kreml-vennlig» og advarer om at Bulgaria kan bli en ny «Orbán» i EU – med risiko for svekket støtte til Ukraina og EU-sanksjoner. Guardian og Reuters peker på at seieren kan presse Bulgaria nærmere Moskva.
• EU-ledere: Forsiktig positive. Ursula von der Leyen og António Costa gratulerte raskt og understreket samarbeid om «felles europeisk agenda for velstand og sikkerhet». De ser ut til å håpe at Radev vil holde Bulgaria på europeisk kurs til tross for retorikken.
• Analytikere: «Ukjent territorium». Deutsche Welle skriver at resultatet tegner et helt nytt politisk kart med færre partier og en sterk vinner. Noen mener Radev neppe vil risikere EU-midler eller gå for ekstreme skritt, mens andre ser en mulig «kjøling» (ikke full reversering) av Bulgaria–Ukraina-relasjonen.
• Boyko Borisov (GERB): Gratulerte Radev, men la til: «Å vinne valg er én ting – å regjere er noe annet.»

Annuleringa av valget i Romania skapte djup mistillit
I «demokratiske» stater blir den enten nyvalg eller annullering av valget når valgresultatet ikke blir som de styrende vil. Så også i Romania.

I presidentvalget 2024 vant den ukjente, ytre-høyre, anti-EU og Moskva-vennlige kandidaten Călin Georgescu første runde overraskende (ca. 23 %). Det skjedde etter en massiv TikTok-kampanje som etterretningen mente var russisk-inspirert. Den rumenske konstitusjonelle domstolen annullerte hele første runde 6. desember 2024 – to dager før andre runde – med henvisning til «russisk innblanding og valgfusk». Georgescu ble senere nektet å stille i omvalget i mai 2025.

Resultatet:  

• • Voldsomme protester og anklager om «statskupp» og «Brussel-styrt demokrati».  
  • Dyp polarisering: Mange velgere følte at etablissementet (domstol + EU/NATO) overkjørte folkeviljen for å blokkere en «feil» kandidat.  
  • Omvalget endte med seier til pro-europeiske krefter (bl.a. Nicușor Dan), men tilliten til institusjonene ble kraftig svekket.

Dette er et skoleeksempel på hvordan institusjonell inngripen mot populistiske/pro-russiske stemmer kan føre til backlash og langvarig erosjon av demokratisk legitimitet.

Større utviklingstrekk i Øst-Europa
På forespørsel fra meg fikk jeg dette svaret fra SuperGrok:

Når vi ser Romania + Bulgaria sammen med allerede eksisterende tendenser i Ungarn (Orbán), Slovakia (Fico) og deler av Polen og Tsjekkia, tegner det seg et mønster:

1. 1. Voksende velgerstøtte til EU-kritiske / Russland-pragmatiske stemmer  
      • Korrupsjonstretthet, høye energipriser, krigstretthet og følelse av at «Brussel bestemmer for mye» driver velgere mot alternativer.  
      • Georgescu i Romania og Radev i Bulgaria viser at slike kandidater kan vinne stort når de kombinerer anti-etablissement-retorikk med nasjonalisme og billig-energi-løfter.

1. 2. Institusjonell motreaksjon skaper mistillit  

• • • Annullering i Romania, rettssaker, medieblokader og EU-press oppfattes av mange som «demokratiets forsvar» av eliten – og som undergraving av folkeviljen. Dette øker polariseringen og støtte til populistene på lengre sikt.

1. 3. Pragmatisme over ideologi når det gjelder Russland  

• • • Økonomiske realiteter (energikostnader, eksport, landbruk) veier tyngre enn ideologisk Russland-motstand for mange velgere og regjeringer.  
    • Bulgaria og Romania er begge store mottakere av EU-midler og ligger i frontlinjen mot Russland/Ukraina – likevel ser vi økende vilje til «dialog med Moskva» for å senke kostnadene.

1. 4. EU-oppslutning under press – men ikke kollaps  

• • • Det er ikke snakk om «exit» eller full reversering, men en gradvis svekkelse av entydig pro-EU/NATO-linje.  
    • Flere land blir «vanskelige partnere» på sanksjoner, Ukraina-støtte, grønn omstilling og spørsmål om rettssikkerhet.  
    • EU svarer med mer penger til sikkerhet og østgrense-regionene (Finland, Baltikum, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria), men det løser ikke den underliggende politiske misnøyen.

 Kort sagt: Romania-annulleringen og Bulgaria-valget illustrerer en voksende spenning mellom «Brussel-eliten» og deler av Øst-Europas velgere. Det handler om tillit til demokratiet, økonomiske realiteter og nasjonal suverenitet. Resultatet er ikke et brudd med EU, men en mer fragmentert og mindre lydig østfløy – noe som gjør det vanskeligere for EU å opptre samlet overfor Russland og i utenrikspolitikk.

EU skaper ikke fred,
å forene det uforenlige er umulig
At EU-kommisjonen vedtar knallharde økonomiske sanksjoner som utpressing mot et medlemsland som Ungarn og andre, er ikke et tegn på en framtidig vellykka union. EU representerer ikke noen felles union, har ikke noe felles språk og har egentlig en svært ulik historie. For å få det til nytter bare udemokratiske autoritære vedtak mot stater, og detaljstyring av mennesker i hele Europa ned til pålegget på brødskiva, det mest autoritære diktatoriske inngripende styresettet noen gang. Det blir også EUs bane — heldigvis.

Framheva bilde:
EUs framtid.
Foto: OBB/Politikus