Ett av de mest epokegjørende tiltaka i menneskehetens historie, er den nye kjønnsideologien som har tatt hele Vestens elite med en entusiastisk storm. I den ideologien er menneskenes to biologiske kjønn oppheva og erstatta med et ubegrensa antall følte kjønn; kjønnsidentitet. Det kalles transhumanisme.
I dette innlegget skriver billedkunstner Gro Finne om transhumanismen og dens motsetning til humanismen.

Det er en offensiv ideologi som med statens makt har pålagt norske barnehager og skoler å lære at barna at de til enhver tid kan velge hvilket kjønn de vil være. Barns sjølerklærte påstand om hvilket kjønn de er, er staten forplikta til å støtte med medikamentell behandling og operasjoner. Før de er 16 år, med én foreldres støtte. Det følger av den norske loven om juridisk kjønnsskifte fra 2016, som er verdens mest ytterliggående lov om kjønn, bare stemt imot av noen representanter fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Mange tilhengere av denne loven hevder at betegnelsene mann og kvinne krenker det enkelte individs identitet; kjønnsidentitet, særlig hvis for eksempel menn hevder at de er kvinner. En skal være ekstra forsiktig med å omtale for eksempel lederen av Rød Ungdom som det han er, en biologisk mann. Kan det på noen måte sies å være en negativ omtale, som trakassering, trusler eller systematisk ærekrenkelse, kommer straffelovens § 185 til vurdering og det kan ende med fengsel og bøter. Noe må vi jo sørge for at politiet sysselsettes med. 
Av Ove Bengt Berg

Først en skjermdump fra Kjetil Rolness sin Substack-konto 16.04.2026:

Gro Finne
Transhumanismen og bruddet med humanismen

Transhumanismen  vil utfordre vår grunnleggende forståelse av hva et menneske er. Tankene om en kunstig skapt mennesketype ved hjelp av «intelligent design», er ikke bare forsøk i science fiction-aktige laboratorier. Ideene gjør seg allerede gjeldende på flere samfunnsområder.

«Vi liker ikke tanken på at skapninger med våre følelser og vår identitet muligens ikke vil eksistere i fremtiden, og at fremmede livsformer med evner som langt overstråler våre, kan ta vår plass.»

Yval Noah Harari i boka «Sapiens. En kort historie om menneskeheten.»

Transhumanistenes menneskesyn har naturvitenskapens, den biologiske forståelsen av dyrearten Homo Sapiens, som forståelsesramme. Det er mennesket som biologisk vesen transhumanistene ønsker å omdanne. Ved hjelp av bioteknologi og kunstig intelligens vil de forsøke å skape en ny og forbedret utgave.

Forbedringen skal bla. bestå i et lengre liv og fravær av sykdom.

I siste kapittel, «Homosapiens endelikt» beskriver Harari menneskehetens forvandling til en framtidig høyere livsform. Historiens neste stadium vil ikke bare bestå i teknologiske og organisatoriske omstruktureringer, men innebære grunnleggende endringer i menneskelig bevissthet og identitet. Vi kommer muligens til å operere på et annet bevissthetsplan.  Menneskets løsrivelse fra sine biologiske rammer vil føre til en endring i vår grunnleggende forståelse av oss selv. For eksempel vil ikke inndelingen av menneskearten i hankjønn og hunkjønn være av interesse.

Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet. Ideene gjør seg gjeldende innen den høyprofilerte samtidskunsten og i diskusjonene omkring kjønnsidentitet.

Berggruen Institute, grunnlagt av milliardæren Nicholas Berggruen, har engasjert filosofer, kunstnere og teknologer til programmet: «The transformation of the human program». Programmet skal utfordre og utforme nye ideer av hva et menneske er.

Et av programmets prosjekter med navnet «AI», skal eksperimentere fram en ny menneskelig selvforståelse, forskjellig fra det mennesker har basert sin selvforståelse på til nå; forskjellen mellom menneske og maskin, de levende og de døde, det naturlige og det kunstige, og enda mer. Oppgaven skal utføres av en samlet «ekspertgruppe av kunstnere».

Kunst fra slike prosjekter, eller influert av dem, er hot på samtidskunstscenen. Et eksempel er Jenny Sutelas  «NONO NSE NSE» i Trondheim Kunsthall . «Sutela tar språket fra menneskene og gir det til bakteriene og datamaskinene.»  (Billedkunst nr 3 2020)

Transhumanismens ideologi settes også i verk på nye områder i politikken; her har norske politikere vært i forkant.

Hararis visjon om å endre en grunnleggende menneskelig selvforståelse, at vi er inndelt i han og hunkjønn, ble virkeliggjort ved loven om selvbestemt juridisk kjønn, vedtatt i Stortinget i 2016. «Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.»

Etter den nye loven skal vi ikke lenger deles inn i mann og kvinne, men i et «mangfold av identiteter». Den som ikke godtar dette kan risikere å bli irettesatt fra Stortingets talerstol av Arbeiderpartiets representanter: «Det finnes mer enn to kjønn, president».

I Norge er Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, FRI,  spydspiss for å omsette  transhumanismen til praktisk politikk. Den transhumanistiske ideologien markedsføres ved rettighetsretorikk basert på en humanistisk etisk forståelse av mennesket, selv om foreningens ideologi baseres på et teknologisk, individualisert syn som er i samsvar med transhumanismen.

Foreningen arbeider mot heteronormen og opphevelse av de to kjønnskategoriene, mann og kvinne. Kjønn blir erstattet med noe som kalles «identitet» og som hvert enkelt individ skaper selv.

Det kreves at de forskjellige identitetene om ønsket, virkeliggjøres ved hjelp av bioteknologi, kjemi og kirurgi. I FRIs program knyttes seksualiteten utelukkende til «egen kjønnsidentitet og seksuell orientering». Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.

I dag er eggdonasjon allerede vedtatt av de fleste politiske partier og surrogati står på trappene. Et vellykket påvirkningsarbeid overfor samfunnet har gitt resultater. At en grunnleggende menneskelig erfaring som den biologiske forbindelsen mellom foreldre og barn blir brutt, er et stort skritt på vei til virkeliggjørelsen av transhumanismens nye mennesketype.

Det er verd å merke seg at i retorikken omkring kjønnsidentitet brukes gjennomgående ordet «personer», ikke mennesker. En person er benevnelsen på et bestemt individ, forskjellig fra alle andre individer, mennesket betegner vår art. Ved konsekvent å bruke ordet «personer» og ikke mennesker skal våre felles biologiske kjennetegn underslås. Vi skal kun oppfattes som individer uten felles kjennetegn. Friheten skal bestå i at vi skal skape oss selv, uavhengig av alle andre.

Vårt borgerlige demokrati er basert på humanismens ideer. Opplysningstidens gjennombrudd for naturvitenskapen og læren om det naturlige utvalg, kom i konflikt med kristendommen og troen på Gud som verdens og menneskehetens skaper. Humanismens tro på menneskets egenverdi som ukrenkelig tok allikevel opp i seg både en religiøs og en naturvitenskapelig forståelse av menneskets verdighet. Transhumanismen er et radikalt brudd med humanismen og verdigrunnlaget samfunnet vårt har basert seg på til nå.

 

Dette innlegget står nå i boka
Kjerringer mot strømmen,
For vitenskap, demokrati og ytringsfrihet,
Medvit forlag, 2025.
Det er gjengitt her med Finnes tillatelse.
Det har tidligere vært gjengitt på Politikus.

Innlegget har også vært publisert på steigan.no.

Framheva bilde:
Foto: MikeGoad, Pixabay