At oljeprisene stiger innebærer økte kostnader i alle ledd i hele verden. Og som vanlig rammer det dem med minst fra før av. I tillegg kommer vareknapphet.
Olje, som kull og gass, er verdensøkonomiens fundament, hele vårt moderne livsgrunnlag de siste 200 åra.
Mange enkeltpersoner ville nok kjørt bensinbil med 35 kroner literen, men færre jo dårligere råd de har. For å prøve å overleve vil bedrifter tåle mer enn 35 kroner literen for diesel ved at den økte kostnaden føres over til kundene.
Mange som kaller seg venstreorienterte, sjøl uten å være smitta av klimareligionen, dels fryder seg over at det blir dyrere å kjøre bil, dels mener at dette ikke er noe problem. «Det må vi tåle, det var dyrere før, og i store deler av verden veit de ikke en gang hva en bil er». Det passer også med den vestlige venstreismens ideologiske drøm: «Alt var bedre i gamle dager».
Spørsmålet om drivstoffavgiftene som energi er kjernespørsmålene i økonomien og i de politiske ideologiene. Det avslører hvem som støtter folk, og dem som mener at folk fortjener å straffes, fordi de har det for godt allerede, høres godt fra «venstre».
I stedet hylles de som kjører bil korrumpert av statens 60 milliarders årlige gave i avgiftsfritak. For å kjøre en bil som veier dobbelt så mye som bensinbilene, sliter mer på vegene og skaper mer vegstøv. Elbilene er en miljø- og klimaversting i verden.
Elbileierne slipper vegbruksavgift, bompenger, parkeringsavgift, kan kjøre i kollektivfeltene og lader bilen på Norgesstrøm. Elbileierne kjører i praksis bil på oppdrag fra staten.

Av Ove Bengt Berg
Red. Politikus

Kampen om drivstoffprisene
Politisk bakgrunn
Ja, det er litt merkelig at det ble stortingssak rundt om drivstoffavgiftene nå, midt i budsjettåret, for avgifter som har vært faste i årtier. Høyre, av alle, et parti som elsker avgifter og avskyr skatter bestemt etter hvor rik du er — fordi avgifter er umerkelig for de rikeste — fremma forslag om midlertidig nedsetting av drivstoffavgiftene. Åpenbart ikke av bekymring for vanlige folks økte bensin- og dieselpriser, men fordi vi nå har en mindretallsregjering og fordi Høyre med de samme lederne som før, men nå uten den rosa woke-Solberg, hadde behov for å prøve å skaffe seg et nytt og bedre inntrykk. Og Senterpartiet, som forspilte de opposisjonelles tillit fra 2017-2021, fant det taktisk gunstig å gi Ap en knyttneve.

At stortingsflertallet i drivstoffspørsmålet var opptatt av folks og samfunnets vel, er ikke til å tro på. Flere skjønte nok betydninga for hele den økonomiske sirkulasjonen med svært høye dieselpriser. Men sånn er politikk. Det var likevel et viktig og riktig vedtak.

Statens drivstoffinntekter
— 50 prosent av pumpeprisen
Av en bensinpris fra pumpa på 20 kroner literen (95 oktan), går 60 prosent, 12 kroner, rett inn i statskassa, politikernes leikegrind.

For 20 kroner for literen bensin fra pumpa er talla sånn:

Veibruksavgift:           3,77 kr/l
CO₂-avgift:                    3,80 kr/l
Sum særavgifter       7,57 kr/l

Dette utgjør rundt 30 prosent av prisen. Av summen av avgiftene og den faktiske bensinprisen uten avgifter og moms, regnes det så moms, merverdiavgift, av. Beløpet av momsen på 25 prosent av grunnpris og avgifter utgjør også rundt 30 prosent av pumpeprisen på 25 prosent. Det betales i praksis skatt av skatten — samtidig!

Avgiftene til staten for diesel er de tilsvarende. I vedlagte figur er det regna med en bensinpris på kr 20 for literen, og samtidig kr 19 for diesel for literen. Da kan følgende figur settes opp:

Statens inntekt på drivstoff: 34-38 milliarder
Med en pumpepris på rundt 20 kr per liter og normalt forbruk av bensin og diesel, får staten inn om lag 34–38 milliarder kroner per år fra disse drivstoffene. Av dette utgjør de faste særavgiftene (veibruksavgift og CO₂-avgift) rundt 19–21 milliarder kroner, mens resten er moms beregna av produksjonsprisen for drivstoffet — og statlig moms av statlige avgifter!

Nybilavgift
For en drivstoffbil er det en avgift for nybilkjøp (engangsavgift) på i snitt 50-65 prosent av nybilavgiften. 50-60 prosent for en bensinbil i mellomklassen, 300 000 kr iflg Finansdepartementet. 60-75 prosent for en dieselbil, i snitt 550 000 kroner.

I alt gir ikke dette mer enn 100-300 millioner kroner i statskassa (0,1-0,3 milliarder kr).

Bompenger
For 2026 er det anslått at det totalt vil bli betalt inn 17 milliarder kroner i bompenger, og at kjøerne av drivstoffbilene vil betale minst 12 milliarder av disse pengene.
Uten bilkjøring i Oslo-området, med drivstoffbiler, vil kollektivtrafikken få kraftig redusert inntektsfall.

Kjøring i kollektivfeltet
Elbiler kan kjøre i kollektivfeltet. Det har en betydelig økonomisk verdi, ikke konkretisert her. Men det er et viktig lokkemiddel for å få solgt elbiler. Rikfolk liker ikke å menge seg med folk flest, som heller ikke kjente klimaaktivister.

Statlig utsuging:
Minst 60 milliarder fra alle andre til elbileierne
Summen av disse avgiftene fra drivstoffbilistene utgjør anslagsvis 35 milliarder + 0,2 + 12 = 47,2 milliarder kroner i året. Disse penga går rett inn i statskassa. Til folketrygd, til sjukehus og skoler. Men også til å dekke Utenriksdepartementets overdådige budsjett med penger til BBC, eller til NRK, til utgiftene for Norges krig mot Russland og utgiftene til innvandring og integrering. Eller til å betale til miljøorganisasjoner som har tapt søksmål mot staten, og får penger av staten for å gå til sak mot staten.

Mest naturlig er det å sammenlikne med el-bilstøttens avgiftsfritak. For da ser vi at drivstoffbilistenes avgifter går……

— rett i lomma på elbileierne
Staten, etter initiativ fra parhestene Frederic Hauge og Jens Stoltenberg, og med applaus fra bilistenes viktigste parti, MDG, har valgt å gi avkall på inntekter. Disse har drivi fram politikken med å betale nordmenn som vil kjøpe elbil med de dramatiske avgiftsnedsettelsene på rundt 60 milliarder kroner i året. Med full støtte fra alle partier og stortingsrepresentanter. 

Svært få, bare de mest frelste, ville kjøpt elbil om ikke staten hadde fritatt dem for avgifter på 60 milliarder, minst, i året for å kjøpe og bruke elbil i tillegg til retten til å snike i bilkøen i kollektivfeltet. Uten statens penger i form av avgiftsfritak for elbilene ville ikke folk ha kjøpt elbilene, som vi alle ser i Tyskland og USA.  Elbilene er rett og slett upraktiske og altfor dyre.

Elbilen, ikke miljøvennlig
Det er nødvendig å nevne her, noe som er grunnlag for en egen artikkel: Elbiler er ikke nullutslippsbiler! Både produksjon av batterier og bruk av kraft fra strømnettet er basert på kull, olje og gass. Elbilproduksjonen fører til store og miljø- og naturproblemer, klimautslipp og sosiale problemer andre steder i verden. Nå protesterer ungdommer mo gruveavfall i en norsk fjord. Bare 10 elbiler genererer like mye miljøskadelig guveavfall i produksjonen som vekta av hele Eifeltårnet som veier 10 000 tonn. I 2023 ble det solgt nær 125 000 elbiler i Norge. Rovdriften på jordas naturressuser for å produsere elbiler synes ikke i det norske klimaregnskapet. Jf boka Den store el-bilbløffen.

Fra MDG til Frp: Elbil for alle penga!
Det er interessant å konstatere at landets ivrigste bilparti er MDG — men bare for elbilkjørerne. Da er alt ved bilismen ok. De med lette biler kan bare ha seg vekk fra vegene, eller må de betale blodpenger! Dagens partileder i MDG, Arild Hermstad, begynte sin vandring inn i det klimaindustrielle kompleksets elitesirkulasjon med å bli leder av syklistenes interesseorganisasjon i Norge. Og den viktigste saka han jobba for med som leder for syklistene, var å jobbe for at syklistene skulle gå «all inn» inn for elbiler! Elbiler var ikke i veien for syklistene, det var bare drivstoffbilene.

Ikke en gang Frp har fremma forslag om å fjerne de enorme subsidiene til kjøp av elbilene på 50 milliarder året og de i tillegg opp mot ti milliardene i sparte bompenger. I Oslo har til og med FrP i byrådet/bystyret stemt imot å la elbileierne betale det samme som de som kjører drivstoffbiler.

Fra MDG til Frp: Elbil for alle penga! Bokstavelig talt. Er det et tidsspørsmål før vi får en treenighet mellom MDG, Frp og rosa-Høyre om forbud mot drivstoffbiler?

Er bilbruk umoralsk,
noe kriminelt? Bare noe å kritisere rikfolk for?
Jeg har vokst opp uten bil i familien på 1950- og 1960-tallet mens stadig flere med vanlig inntekt i nærmiljøet kjøpte seg bil. Jeg fikk nødvendig hjelp av venner med foreldre som hadde bil til å delta i orienteringsidrett, en særlig bilavhengig idrett.

Med en drivstoffdrivi skuter blei min mobilitet vesentlig forbedra til økt livstrivsel. Dermed kunne jeg raskt når jeg ville det forflytte meg over hele Østlandsområdet, og til og med helt til utkantområder som Drammen. En bil gjorde familielivet med småbarn både bedre og rikere å leve.

Bilens ulemper
Bilen har samfunnsmessige ulemper. Å bruke mye drivstoff for en motor som avgir for mye varme i forhold bevegelsesenergi for å bevege «ett tonn skrapjern» for å frakte en person, er kanskje for ressurskrevende. Men det er ikke alle steder det går trikk hvert 5. minutt. Byene kan ikke fylles med privatbiler; gågater er et sosialt og trivselsmessig framsteg. Det er heller ikke særlig rasjonelt at mange kjører bil til og fra jobben. Det blir det køer av som det aldri er mulig å bygge seg ut av. En buss full av passasjerer fjerner en bilkø på 150 meter.

En nyttevurdering av et bilbruk i samfunnet, nytten vurdert opp mot uheldige andre følger i samfunnet kan være rimelig å belaste økonomisk som annen aktivitet. Som en kinoavgift eller avgift på bok eller filmer.

Men drivstoffmotoren utvikles stadig, og drivstoffbilene er i livsløpet mindre skadelig for miljøet enn elbiler.

Den reaksjonære og folkefiendtlige drømmen om fortida
I dag har den filosofiske og rike overklassens filosofi, om at alt var så mye bedre før, da folk hadde tid til hverandre osv osv, fått et avgjørende feste i den intellektuelt prega venstresida. Alt nytt er dårlig. Tenk så lykkelige vi var da ingen hadde bil, mobiltelefon og nettbrett osv. Dette er overklassens ideologi. Den organiserte arbeiderklassen drømte aldri om tilbake til fortida sånn som professorene i tenk-på-en-mening-fagene. Arbeiderklassen drømte om og jobba for ei bedre framtid.

Vekk med bilen hører med til denne drømmen om det gode liv i gamle dager. (Også jeg har latt meg prege av den).

Da kan bilbruk også koste mye, fører fortidsdrømmen til.

Mange jeg kjenner bekjenner seg til antibilisme og at alt var bedre før, men har samtidig vett nok til å kjøpe bil og bruke den. De billøse vil mer enn gjerne bli kjørt både hit og dit i sin hellighet mot bilismen. Det ligger liksom til de intellektuelle drømmerne å være bifile i bilfilene.

Framheva bilde:
KI-generert figur.