Denne talen holdt Tsjekkias tidligere finansminister, statsminister og president fra 2003.2023, på den politiske aktivistkonferansen for konservative i Budapest 04.05.2023. Den gjengis her i forbindelse med dagens valg i Ungarn, der både EU-kommisjonen og USA har engasjert seg sterkt i kampen for resultatet. Blir det Orban-seier, vil det markere det viktigste stedet mot EUs oppløsning. Vilkåret for at EU fikk fredsprisen er forlengst ugyldig.

Václav Klaus:
Ungarn forsvarer sine nasjonale interesser,
tradisjonelle verdier og det normale

……

Mange takk for invitasjonen og for at jeg får muligheten til å tale til dette fornemme publikummet. Det er en ære for meg å dele talerstolen med en av de mest tydelige og modige representantene for det jeg vil kalle «den ungarske måten» å håndtere den nåværende post-demokratiske, mer eller mindre sosialistiske – og i hvert fall progressivistiske – verden på. Jeg tenker da på president Katalin Novák.

Det var neppe tilfeldig at vi møttes i begynnelsen av januar i Roma, der vi begge deltok i begravelsen til en av bærebjelkene i moderne konservatisme, pave Benedikt XVI – en av heltene i disse heltefrie tidene. Det var kaldere i Roma enn vi hadde ventet. Fru president var enda lettere kledd enn meg, men som jeg ser nå, kom hun seg gjennom det uten problemer.

Jeg bruker bevisst uttrykket «den ungarske måten». Jeg tror det er treffende. Ungarn er et helt spesielt fenomen i verden i dag. På 1990-tallet fant jeg på begrepet «den tsjekkiske måten» for overgangen etter kommunismen, men det er glemt nå. Til min store beklagelse har vi ikke lenger noen tsjekkisk måte å takle de problemene vi – sammen med dere alle – står overfor. Vi har akseptert rollen som passive tilskuere i den utviklinga som pågår, som passive objekter i hendene på dem som styrer verden i dag.

Ungarn er annerledes. De våger å ha sin egen spesielle måte å forsvare både nasjonale interesser og de tradisjonelle verdiene i menneskesamfunnet på – særlig i den vestlige delen av verden. Ungarn følger sin egen vei, uansett hvor fiendtlige reaksjonene er fra toppen av progressivismen, globalismen, multikulturalismen, den aggressive kjønnsideologien, miljøaktivismen og andre slike ideologier. Disse ideologiene kommer fra Vesten, ikke fra Østen eller Sør. Jeg nevnte dem kort i talen min her i fjor.

På grunn av Ungarns sterke holdning er det helt riktig at den andre konservative politiske aksjonskonferansen (CPAC) holdes nettopp her i Ungarn. Jeg vil benytte anledningen til å takke arrangørene – både det ungarske senteret for grunnleggende rettigheter og våre amerikanske venner i CPAC – for at de har gjort konferansen mulig.

Årets konferanse – akkurat som fjorårets – skal inspirere og motivere oss. Den skal bli et symbol på den nødvendige endringen i holdning og viljestyrke. Bare slik kan vi sende et signal om at vi er her, og at vi er her for å bli.

Vi har vært på defensiven i lang tid – egentlig siden de gloriøse årene da kommunismen falt og tida like etterpå. Siden den gang har holdningen vår mest vært defensiv. Vi har forsøkt å minimere tapene ved bare å motsette oss de mest åpenbare galskapene i den nåværende progressivistiske epoken. Jeg innrømmer gjerne at mitt syn er farget av at jeg lever i Tsjekkia og i EU. Når jeg følger debatten på den andre siden av Atlanteren, er det ikke mye bedre der heller.

Når det gjelder menneskets frihet og ytringsfrihet, vår evne til å verne om tradisjonelle konservative verdier og vår kultur, økonomisk fornuft og effektivitet som avhenger av frie markeder, og ikke minst de svært skjøre geopolitiske ordningene – på alle disse områdene har vi vært på den tapende siden.

På grunn av den amerikanske åndens styrke, det rike sivilsamfunnet, den enorme intellektuelle kraften og de mange talentfulle og engasjerte aktivistene, samt den økonomiske og militære styrken, kan våre amerikanske venner se det annerledes. Det var tydelig her i fjor. Jeg reiste hjem med en følelse av at jeg kanskje var unødig pessimistisk. Men så snart jeg ble konfrontert med den europeiske virkeligheten, vendte jeg raskt tilbake til mine tidligere bekymringer og fortsatte å advare mot naivitet og ønsketenkning som blomstrer blant våre tilhengere og støttespillere. Jeg har ikke vært i USA på noen år nå, men selv på avstand gir det meg verken stort håp eller glede.

Samfunnet vårt har tatt en gal vei. Sammen med Friedrich von Hayek (og mer nylig Anthony de Jasay) burde vi vite hvor glatt denne nye veien er, og hvor farlig den vil bli. Våre ledende politikere – med unntak av Ungarn – er enten uvitende om dette eller bidrar aktivt til utviklingen.

Det er ikke bare politikernes feil. Det har dypere røtter. Nylig kom jeg over en tale som ble holdt her i Budapest for fire år siden av en av Amerikas store konservative, Ed Feulner. Der fant jeg en setning som jeg synes er svært relevant: «Kanskje mer urovekkende enn politikernes retorikk er hjernevaskingen av ungdommen gjennom utdanningssystemet vårt.» Det begynner der.

Konferansens motto «United We Stand» – «Sammen står vi» – er en visdom bekreftet av historien. Det er et sterkt, forståelig og nyttig slagord. Vi kjenner alle det motsatte: Splittet faller vi. Men det er ett forbehold som bør gjøres. Vi bør ikke begrense det til spørsmål om krig, og vi må være nøye med hvem vi slår oss sammen med, og om hva.

Det er ikke lett. Vår største fiende ligger på idéenes område. Fienden er ikke lett å oppdage og avsløre, fordi dette feltet er enormt og uoversiktlig. Det var mye enklere i kommunisttiden. Vi står overfor flere farlige «ismer», og faren deres blir større fordi de forsterker hverandre. Sammen har de allerede nådd et kritisk punkt som truer med å ødelegge alt det konservative mennesker tror på.

Vi bør lytte til hverandre. Jeg sjøl har kommet hit for å lære, fordi jeg innser at de fleste av oss er på etterspørselssiden av ideene, ikke på tilbudssiden.

Mange takk for oppmerksomheten.

Uthevinger Politikus.
Denne talen er gjengitt i V. Klaus sin bok «Til forsvar for normaliteten» og gjengitt her med Klaus´ tillatelse.  

Framheva bilde:
Eger by, 2004.
Foto: Váradi Zsolt,
Wikimedia