Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er fast utenrikspolitisk kommentator i DN, Dagens Næringsliv. I dagens utgave 10.04.2026, Våpenhvile i det gale øyeblikk, skriver han om våpenhvilen i Iran. Han mener at Iran satt med alle kort, og at Trump var kjørt opp i et hjørne og at Iran kunne handla på en måte som ville ført til Trumps avgang. Men da hadde Irans infrastruktur og befolkning først måtte ha lidd enormt, og Diesen forstår at Iran ikke valgte den belastninga.
Men med sin fortsatte kontroll over Hermuzstredet kan jo Iran drøye frislippet lenge nok til at Trump kan få politiske problemer fram mot valget.
Av Ove Bengt Berg
«Våpenhvile i det gale øyeblikk»
Sverre Diesen mener at Iran begikk en strategisk feil ved å akseptere våpenhvile med USA. Regimet satt med de beste kortene og kunne ha utnytta stengninga av Hormuzstredet til å påføre Donald Trump et alvorlig politisk nederlag – muligens til og med ha kosta han makta.
Hovedpoengene til Diesen:
USA lyktes ikke med sitt strategiske mål
Etter 40 dagers krig hadde USA ødelagt mye av Irans militære kapasitet, men det eneste som virkelig betyr noe – regimeskifte i Teheran – ble ikke oppnådd:
Så lenge presteregimet blir sittende, er gjenoppbyggingen og gjenanskaffelsen av alt USA har ødelagt bare et tidsspørsmål.
Iran hadde Trump i et kvelertak
Ved å stenge Hormuzstredet hadde Iran satt et kvelertak på verdensøkonomien. Trump sto overfor et umulig valg: enten å eskalere med bakkestyrker (politisk selvmord), eller å gjøre et ydmykende tilbaketog.
Iran hadde med andre ord brakt Trump i en posisjon hvor han hadde to strategiske opsjoner: Han kunne enten iverksette sine groteske trusler, eller han måtte foreta et ydmykende tilbaketog.
Iran slapp Trump ut av knipen
Diesen mener Iran burde ha trukket ut forhandlingene om åpning av stredet lenge nok til å skape økonomisk kaos i USA, med høye bensinpriser og inflasjon like før mellomvalget. Dette kunne ha kostet Trump valget.
Dermed hadde de kvittet seg med en brysom og farlig fiende, attpåtil ad demokratisk vei.
Konklusjon med bismak
Forfatteren forstår hvorfor Iran valgte å unngå ytterligere ødeleggelser og tap av liv, men mener likevel at verden gikk glipp av en gyllen mulighet til å bli kvitt Trump politisk.
Det gir en bismak å vite at dersom Iran hadde valgt å spille kortene slik at de hadde tatt ut den strategiske gevinsten, kunne prisen riktignok blitt høy. Men resten av verden kunne blitt spart for belastningen ved å ha Donald Trump i Det hvite hus med et flertall i Kongressen bak seg.
Diesen argumenterer for at Iran burde ha trukket ut forhandlingene om åpning av stredet lenge nok til å skape økonomisk kaos i USA gjennom høye bensinpriser og inflasjon like før mellomvalget. I stedet slapp de Trump for billig unna.
Men det er vel akkurat det Iran gjør, ved å kontrollere Hormuzstredet fortsatt? Det tas fortsatt bompenger (sånn som Danmark bygde seg opp med bompenger i Øresund), og situasjonen er ikke klarlagt godt nok for rederier og forsikringsselskaper til å tørre å reise gjennom Hormuz. Iran kan på en fornuftig måte slippe flere båter gjennom uten at det er full trafikk, noe som kan være nok til å skape økonomiske problemer for Trump til valget i høst. Det er også mange måneder til oljeleveransene i verden for de 20 prosentene gjennom Homuzstredet kommer i lage igjen. Og det er neppe sannsynlig og politisk mulig for Trump nå å gå til fullskala invasjon og utbombing av Iran. I midten av mai skal Trump på besøk til Xi i Kina. Da kan han ikke samtidig starte opp igjen krigen.
Mot det at Iran slipper for få båter gjennom og at Iran tar bombene, sier Trump ifølge vg.no i dag at han kommer med oppfordringer til Iran om full åpning, og at Iran «bør» det. «Bør» er jo ganske svakt i krigssammenheng(om VG.no har oversatt rett).
Fortsatt la seg bruke av Israel?
Lekkasjene fra de interne drøftingene før krigen, gjengitt av New York Times, som sannsynligvis stemmer, viser jo at alle advarslene som kom mot krigen, stemte fullt ut. Trump lot seg lure av Nethanjahu. Hvor lenge vil Trump fortsette å underordne seg Nethanjahu? Det er jo det store geopolitiske spørsmålet. Seks av ti amerikanere er imot Israels politikk nå.
Er det virkelig i samsvar med USAs langsiktige interesser å ukritisk støtte Israel med ti millioner innbyggere mot resten av Arabia med over 200 millioner innbyggere som sitter på strategiske energiressurser?
Framheva bilde:
Foto:
Alones Creative, iStock
