Václav Klaus, president i Tsjekkia 2003-20213, er kjent som og erklærer seg å være en konservativ i politiske, kulturelle og økonomiske spørsmål. Det er derfor interessant å registrere hans syn på internasjonale konflikter som ofte ikke deles av konservative i Norge, kanskje med unntak for Kåre Willoch.
Dette innlegget skrev han 5 dager etter angrepet i Israel 7. oktober 2023.
Red.
Václav Klaus:
Noen ord om situasjonen i og rundt Israel
Jeg ønsker ikke å gjøre min – helt frivillige – oppgave med å skrive et fast fredagsnotat hver uke enklere ved å velge et unnvikende tema. Denne uka kunne debatten om den såkalte sparepakka i underhuset [den folkevalgte forsamlinga, red], som skal behandles i dag, ha vært et mulig emne. Likevel må og vil jeg denne uka skrive om min følelse av fortvilelse over situasjonen i og rundt Israel, og om min sorg over det enorme og stadig økende antallet ofre på begge sider av konflikten som har blusset opp de siste dagene.
Jeg vet at det er ekstremt vanskelig og risikabelt å diskutere dette spørsmålet. Ethvert spørsmålstegn eller tvil vil bli vurdert ikke ut fra dagens situasjon, men ut fra nazistenes massemord på jøder under andre verdenskrig. Dette blokkerer enhver diskusjon som kan bedre situasjonen. Ingen vil si noe.
En av overskriftene i tsjekkisk TV sist onsdag var «Israels krig mot Hamas». Dette er ytterst misvisende. Jeg mener det burde stått «Israels krig mot den arabiske verden» og, helt symmetrisk, «den arabiske verdens krig mot Israel». Å snevre det inn til bare Hamas er ikke en feil eller en oversikt, men en bevisst endring av tolkninga av det som skjer.
Ja, i snart åtti år har den arabiske verden ikke forsont seg med opprettelsen av staten Israel og fordrivelsen av de opprinnelige innbyggerne i området til nabolandene. Dette er en trist realitet. Jeg skulle ønske det ikke var slik. Noen sa til meg denne uka at hvis Tyskland ikke hadde tatt imot de fordrevne etter krigen, men latt dem bli værende i leirer nær grensene våre, ville vi i dag hatt et liknende problem. Jeg er uenig. Tyskerne (ikke bare Hitler) hadde gjort seg skyldige i noe, og fordrivelsen var en del av gjengjeldelsen. [se merknad nederst, red].
Palestinerne startet ingen verdenskrig. De bodde bare i et område som verden, det internasjonale samfunnet, FN eller de mektige på den tida bestemte skulle bli stedet for den nye staten Israel. Også dette har blitt en realitet, med alle sine konsekvenser. Disse konsekvensene er på den ene sida de sinnssyke drapene på babyer i israelske kibbutzer de siste dagene, og på den andre sida – og det er denne formuleringen jeg sikter til nå – «rensingen» av Gaza.
Kan en journalist i et offentlig medium i en demokratisk stat som Tsjekkia er, snakke om rensingen av en by med to millioner mennesker? Er ikke denne journalisten «rammet av blindhet», for å minne om den tsjekkiske tittelen på Huxleys berømte roman, som opprinnelig het «Eyeless in Gaza»[Uten øyne i Gaza, red]? Ligger det en evig ulykke over Gaza?
For nesten åtte tiår siden kom verdens mektige til enighet, og på det grunnlaget ble staten Israel opprettet i 1948. Må ikke dagens mektige – som ikke er de samme som på 1940-tallet, men de «nye» mektige i dagens multipolare verden, mektige i en digitalisert verden med døgnkontinuerlige TV-nyheter, mektige som har penger til å levere ødeleggende militærteknologi til begge sider i en konflikt (som i dagens ukrainske krig) – også komme til enighet? Hvis disse mektige ikke klarer det på egen hånd, bør ikke vi, de umektige, si det høyt og bestemt til dem?
Spiller vi i vårt lenge ikke-suverene Tsjekkia en konstruktiv og verdig rolle i dette? Er det viktigst akkurat nå å ha en krangel innad i den folkevalgte forsamlingen [underhuset, red] om hvilken by den tsjekkiske ambassaden i Israel skal ligge i? Og det samtidig som vi vet at en eventuell flytting fra dagens plass ville være en entydig støtte til den ene siden i denne tragiske konflikten?
Jeg tør ikke stille flere spørsmål, dette er mer enn nok. Men vi bør ikke la oss ramme av blindhet eller ekstrem ufølsomhet. Det er ikke verdig oss.
Merknad fra Politikus
etter KI Grok:
Innlegget er opprinnelig skrevet på tsjekkisk,
av instituttet til Klaus oversatt til engelsk
og derfra oversatt til norsk av Politikus.
Framheva bilde:
Skjermdump fra
Václav Klaus sin hjemmeside.


