I en artikkel 10. mars i år kunne Klassekampen melde følgende på forsida: «Likestilling: 1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme.» med bilde av tre norske tenåringsgutter.
Det er bare det at undersøkelsen er et reint propagandaverk som ikke bekrefter det Klassekampen kanskje mente var et drømmetreff av en artikkel. Ingen norske tenåringer er spurt, men derimot godt voksne menn i Indonesia (verdens største muslimske land), Malaysia, India og Sør-Afrika.
Artikkelen med undersøkelsens statistiske feil karakteriserer samfunnsforskeren Dag Wollebæk på Facebook som «skandaløst dårlig», «inkompetent» og «uansvarlig».
Redaktør Kari Skurdal vedgår at artikkelen var «lettbeint», men vil ikke innrømme at det er noen grunnleggende feil med artikkelen eller avisas intensjoner. Det er ekstra alvorlig når Klassekampens redaktør overfor Journalisten.no unnskylder seg med «Men dette var ikke verdens største sak for oss.» Trass i at den var på forsida.
Kan vi stole på de «redaktørstyrte» mediene når hva som er fakta er uvesentlig, bare det er de riktige meningene som kommer fram?
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Artikkelen er et godt eksempel på journalistikkens grunnregel: Ta utgangspunkt i egne fordommer og finn fram eksempler som bekrefter fordommene. En versjon av det journalistiske begrepet «Aldri kontroller en god historie». Derfor kan vi heller ikke stole på verken statsfinansierte Klassekampen eller de andre «redaktørstyrte» mediene.
Klassekampen-innlegget er egentlig rasistisk, for alle veit, at hadde det vært en undersøkelse om hva muslimske menn mente om kvinners rolle, så ville en sånn undersøkelse aldri blitt gjengitt som noe problem i Klassekampen. Redaksjonen veit nok godt hvilke problemstillinger som kan tas opp og ikke for å unngå støte abonnentene fra seg.
Den omtalte undersøkelsen er gjort av Kings College i London, men nordmenn er ikke med i spørreundersøkelsen. Det derimot land som Indonesia, Malaysia, India og Sør-Afrika. I tillegg er ingen 17-åringer spurt. De «unge mennene» er 30 år og yngre. Eldre opp mot 45 år er sammenlikningsgruppa.
Papirutgaven med det håpløse innlegget 10.03.2026 kan Klassekampen ikke gjøre noe med. Klassekampen kunne trekt hele artikkelen fra nettet, og kommet med en beklagelse i neste papirutgaver om at artikkelen aldri skulle vært lagt ut med en grundig sjølkritikk. Men nei.
Til Journalisten.no sier redaktør Skurdal 13.03.2023:
– Vi er enige i at inngangen gir et feilaktig bilde, når noen av premissene i undersøkelsen ikke er med. I ettertid ser vi at det var dumt, derfor har vi lagt inn en rettelse, som vi også trykker i avisen. Men dette var ikke verdens største sak for oss.
«ikke verdens største sak for oss»: Ikke noe feilgrep som krever en unnskyldning eller en sjølkritikk. Det gjør det hele verre. På nettet er Klassekampens rettelse denne:
Rettelogg 12. mars 2026:
I første versjon av denne saken gikk det ikke tydelig fram av undersøkelsen ikke inkluderer Norge, og heller ikke at det under snittberegningen ligger store skiller mellom land og verdensdeler. Det er presisert i saken nå. Red.
Om den opprinnelige artikkelen i papiravisa 10.03.2026 skriver forsker Dag Wollebæk på sin Facebook-konto:
Dette er virkelig helt skandaløst dårlig av Klassekampen. Det er faktisk noe av det verste jeg har sett av radbrekking av statistikk, og jeg har sett en del. Det gjør fysisk vondt å lese dette.
Det er inkompetent, men også uansvarlig. Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn.
Spaltist Pål-Henrik Hagen skriver i Subjekt.no 14.03.2026:
For å feire kvinnedagen presenterte TV2 og Klassekampen overskrifter som indikerte at unge menn hater kvinner. De unnlot å nevne at det egentlig gjaldt utlendinger.
Subjekt.no skriver syrlig i overskriften for innlegget: «3 av 3 Klassekampen-lesere ble villedet om unge menns holdninger til likestilling.»
«Fremad og aldri glemme»
Det er viktig å ikke glemme de tilfellene der de aktivistiske hegemoniske mediene avslører seg sjøl. Dette tilfellet minner om da NRK Dagsrevyens journalist 12.01.2013 med hele redaksjonen bak seg ta applaus for å ha avslørt det de mente var det fremmedfiendtlige norske domstolsapparatets holdning. Ei dame av romfolket hadde nemlig blitt dømt for barnevoldtekt og for å ha solgt dattera si til prostitusjon. En sånn virkelighet passer ikke inn i fortellinga om de uskyldige undertrykte, og da må det faste narrativet vike. NRK-innslaget blei anka inn av datteras bistandsadvokater til Pressens Faglige Utvalg. I PFU-sak 13-029 blei NRK-innslaget felt for å være i strid med god presseskikk for manglende saklighet. VG brukte begrepet «historieforfalskning» om NRKs journalistikk i det tilfellet.
Klassekampens oppslag som bekrefter redaksjonens fordommer, som sikkert også bekrefter meninga om unge hvite menn til det overveldende flertallet av avisas lesere, er ikke så ille som NRK-løgnen. Men den har noe prinsipielt likt i seg: Fakta fordreies nesten til sin motsetning for nok en gang å kunne repetere sine yndlingsrefrenger.
Lærdommen er at Klassekampen følger sin ideologiske plattform for kvinners rettigheter og om menns dårlige holdninger også i saker der det faktisk ikke stemmer. Spørsmålet er da i hvilke saker vi kan stole på at faktum ikke bare er passa til Klassekampens politiske fordommer. Hvor mye er bare virkelighetsfordreid propaganda?
Redaktør Skurdal framstår ikke troverdig. Hun uttrykker vel egentlig at ikke er viktig om faktabeskrivelsen stemmer, bare det er den rette meninga som kommer fram?
Framheva bilde:
Skjermdump fra
Klassekampens opprinnelige artikkel.
