I en samtale med 06.03.2026 i sin serie, snakker Glenn Diesen med dr. Gilbert Doctorow. Doctorow mener at måten krigen mot Iran blei starta på, vil få følger for Russlands krig mot Ukraina. Putin møter interne krav om at det må bli slutt på den langsomme utmattende krigen Russland nå fører mot Ukraina. For Russland kan møte et overraskelsesangrep fra USA mens Russland bruker ressurser på Ukraina. Derfor må nå Russland snarest slå ut Ukraina, vinne krigen ved å ta Ukrainas kommandosentre og sikre Russlands eget forsvar.
Mens Putin i Vesten ses på som et «uhyre» av verste sort, kan han internt i Russland risikere å måtte gå av for at han er for svak og ettergivende.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
På sin Substack-melding oppsummerer Diesen samtalen sånn:
Dr. Gilbert Doctorow diskuterer hvorfor angrepet på Iran vil styrke Russlands posisjon. Putins strategi med en langsom utmattelseskrig og diplomatisk engasjement med Trump har møtt økende motstand, ettersom argumentene for mer aggressive alternativer – for å sette en rask slutt på krigen – vinner fram. Angrepet mot ledelsen i Iran og som drepte de alle i ett slag har sendt sjokkbølger gjennom Moskva, siden det ikke lenger finnes noen regler for å beskytte ledelsene. Det brer seg nå en oppfatning om at det å tillate at svekkelse av Russlands maktstyrke har blitt en eksistensiell trussel.
Hovedpunktene i samtalen med Doctorow kan med hjelp av kunstig intelligens oppsummeres sånn:
Dr. Gilbert Doctorow diskuterer i intervjuet med Glenn Diesen hvordan det amerikanske angrepet på Iran har skapt store sjokkbølger i russisk utenrikspolitikk og herdet Russlands holdning til Ukraina-krigen. Angrepet, som blir sett på som et forsøk på å drepe den iransk ledelsen og gjennom å ødelegge luftforsvaret, bryte ned militæret og utløse interne uroligheter, tolkes av russiske eksperter som en potensiell mal for hvordan USA kan angripe også Russland – inkludert å dele opp landet og ta kontroll over dets naturressurser.
Doctorow trekker paralleller mellom de styrende elitene i Iran og Russland: I Iran førte indre konflikter mellom vestlig-orienterte politikere og russisk-orienterte patrioter til svekket forsvarsevne. Mordet på den russisk-vennlige statsministeren Raisi (antagelig orkestrert av Mossad og MI6, kamuflert som en helikopterulykke) banet vei for den svake, vestlig-orienterte statsministeren Pezeshkian. Han, avviste russiske forslag om en gjensidig forsvarspakt i desember 2025. I stedet satset han på forhandlinger med den kommende tiltredende Trump-administrasjonen for å oppheve sanksjoner. Det ble en fatal feilberegning som nå etterlater Russland uten skyldfølelse for ikke å hjelpe Iran militært.
Dette har ført til økende motstand i Russland mot president Putins strategi i Ukraina, som beskrives som en «langsom utmattingskrig» kombinert med diplomatisk engasjement overfor Trump. Putin roses for å ha løftet Russlands økonomi, levestandard og militærmakt fra kaoset han arvet for 26 år siden, men kritiseres for å ha vært for moderat. Putin har latt fiender krysse røde linjer gjentatte ganger og økt risikoen for tredje verdenskrig. Sjokket fra Iran-angrepet har løsnet tungebåndene blant russiske eksperter, som nå åpent kritiserer Putin på statlig TV – et tegn på gryende maktkamp i Kreml og dets krets.
Argumentene for mer aggressive alternativer vinner fram: I stedet for å dra ut krigen, bør Russland raskt avslutte den gjennom angrep på kommandosentrene i Kiev og andre ukrainske byer, i løpet av et par uker. Doctorow konkluderer med at angrepet på Iran har utløst interne splittelser i Russland, og at Putin enten må endre kurs radikalt for å styrke framvising av Russlands makt – eller risikere å bli fjernet. Dette markerer et «handle eller dø»-øyeblikk, med forventninger om eskalerende debatter og avsløringer i nær framtid. Doctorow mener at holdninga i Russland nå er at forhandlinger med Trump bare vil føre til mer skade, og at den eksistensielle trusselen Russland utsettes for nå krever handling.
Framheva bilde:
Skjermdump fra intervjuet.
