I Tyskland står koalisjonsregjeringa mellom CDU/CDS og SPD, «høyre» og sosialdemokratene, sammen om indirekte støtte til USAs og Israels krig mot Iran, og om USAs bruk av base i Tyskland. Partiene Die Linke, Jusos (ungsosialdemokratene), BSW og AfD er imot krigen.
Sahra Wagenknechts i BSW har lagt ut en reel der hun kommenterer:
«.. Lovlig, ulovlig, revnende likegyldig ..»: Aldri før har en forbundskansler så åpent erklært folkeretten for fullstendig uviktig som Friedrich Merz gjorde under angrepet fra USA og Israel mot Iran. Ikke ett eneste kritisk ord når det er våre «partnere og allierte» som fører en folkerettsstridig angrepskrig. Men i Ukrainas tilfelle er folkeretten naturligvis fortsatt den evige unnskyldningen for år etter år å pøse milliarder av tyske skattekroner inn i et korrupt regime og forlenge krigen. For et hykleri!
I stedet for å sparke folkeretten i søpla og gjøre Tyskland fullstendig latterlig i verden med denne dobbeltmoralen, burde Merz heller forby USA å bruke sine militærbaser i Tyskland til angrep mot Iran!
Alternative für Deutschland sin ene partileder Alice Weidel holdt et på et møte en tale som er spredd via nettet. Innlegget viser hvordan partiet analyserer verdenssituasjonen. Det er nyttig å se hva slags analyser og argumenter som det er et progressivt politisk standpunkt å forby, jamfør massedemonstrasjonene på gata for å forby partiet særlig i forbindelse med forbundsdagsvalget i 2025. Med et forbud mot partiet kan det også bli forbudt å gjengi partiets standpunkter, til og med i Norge kan det bli et krav, derfor legges synspunktene ut til lesing mens de fortsatt er tillatt.
Leder Alice Weidel, AfD
Tale på et møte 03.03.2026:
På veien mot en ny multipolar verdensorden skjer det en omfordeling av ressurser og innflytelsessfærer etter prinsippet om «den sterkestes rett». De økonomiske, energipolitiske og geostrategiske konsekvensene vil uansett bli alvorlige. Hvordan påvirker den nåværende situasjonen i Midtøsten og Nærøsten Tyskland?

De globale handelsrutene og forsyningslinjene for råvarer blir massivt rammet av de militære konfliktene. Prisene på råolje og naturgass stiger allerede kraftig. Hvis Hormuzstredet – der den store eksportøren Qatar sender ut sin flytende gass – forblir stengt over lengre tid, truer en regelrett priseksplosjon. For vårt land, Tyskland, er det spesielt negativt at den ideologidrevne tyske energipolitikken har skapt fatale avhengigheter av amerikansk flytende gass og gass fra Midtøsten. Den tyske økonomien står derfor overfor alvorlige skader hvis dette varer lenge.
En langvarig krig i Midtøsten og Nærøsten som samtidig destabiliserer hele regionen ligger ikke i Tysklands interesse av alle disse grunnene. Det er av vital betydning å begrense skadene som truer den tyske økonomien gjennom krigshandlinger i Midtøsten og Nærøsten og gjennom den endra geostrategiske situasjonen. Dette gjelder særlig sikring av råvare- og energiforsyning. Det ideologiske eksperimentet med en planøkonomisk energiovergang og nedlegginga av kjernekraften kan vi ikke lenger tillate oss under disse nye forutsetningene.
Ukraina
Like lite kan vi lenger tillate oss å bruke titalls milliarder på å finansiere det korrupsjonsherjede Ukraina og den håpløse forlengelsen av den ukrainsk-russiske krigen. For øvrig ser vi også i den nåværende opptredenen i Midtøsten og Nærøsten at den vestlige posisjonen i Ukraina er massivt svekka. Den sterkt endra geopolitiske situasjonen krever imidlertid at vi aktivt arbeider for en rask avslutning av krigshandlingene i Ukraina og tar initiativ til å gjenoppta de politiske og økonomiske forbindelsene til Russland på egen hånd. Ellers risikerer Tyskland og Europa å bli fullstendig redusert til en etterlatt kasteball for stormaktene.
Krigen i Iran
Tidene nå, er, mine damer og herrer, rett og slett for alvorlige til hule fraser og maktsprell fra forbundskansler Friedrich Merz. Forbundsregjeringa skylder borgerne svar på de presserende spørsmålene og berettigede bekymringene i denne situasjonen.
For det første: Hva betyr dette for de tyske borgerne, og hvilke følger får det for den tyske økonomien når analytikere frykter at energiprisene kan dobles og gassprisene eksplodere som følge av Iran-krisen?
For det andre: Hvilke konsekvenser har en stenging av Hormuzstredet for Tysklands gassforsyning og for forsyningskjedene i den tyske økonomien?
For det tredje: Hva gjør forbundsregjeringen for å reelt redusere belastningen på borgere og næringsliv fra høye energipriser – ikke bare gjennom midlertidige subsidieild som borgerne til slutt må betale selv?
For det fjerde: Hvilke skritt tar forbundsregjeringen for å bryte den ensidige avhengigheten av flytende gass fra USA og golfstatene, og særlig for å avslutte den selvskadende – den kollektive selvskadingen – gjennom sanksjonene mot Russland og fraskrivelsen av energileveranser fra Russland?
For det femte: Hvilke konsekvenser har de krigerske sammenstøtene i Iran for sikkerhetssituasjonen i Tyskland, særlig med tanke på migrasjonsgaven de siste ti åra og importen av nye terror- og borgerkrigspotensialer som fulgte med?
For det sjette: Hvilke forholdsregler treffer forbundsregjeringen for å beskytte borgerne mot de direkte og indirekte negative konsekvensene av denne konflikten?
Vi i AfD-fraksjonen i Forbundsdagen forventer raske svar fra forbundsregjeringen på disse spørsmålene. Tyskerne bør kunne forvente av sin regjering at den først og fremst tar seg av situasjonen for sine egne borgere, sine egne bedrifter og Tysklands egne sikkerhetsinteresser.
Takk for oppmerksomheten.
Oversetting av Politikus.
Framheva bilde:
Riksdagsbygningen i Berlin
Foto: OBB/Politikus


