05.02.2026 ble det på Politikus lagt ut en artikkel av Villy Lauridsen. Overskriften Lauridsen valgte var «Kunstig intelligens — et fantastisk hjelpemiddel, men samtidig en politisk og demokratisk utfordring.» Lauridsen konkluderte med at kunstig intelligens er en maktteknologi. En test på at KI er både fantastisk og en maktteknologi, er vel rett og slett å spørre en KI-versjon.
Grok som utformes og ligger hos X, er viktig å spørre. EU arbeider nå med å forby X i EU. (Det betyr vel at regjeringa kommer til å forby X før EU gjør av frykt for kritikk fra EU?). Derfor bør Grok, som ligger under X.com, og dels omtaler seg som SuperGrok, bli spurt først.
Spørsmåla til Grok/SuperGrok var: Jeg vil gjerne ha din vurdering av dette innlegget siden det handler om deg. Litt fyldig. Hva er bra og hva er dårlig. Har forfatteren rett?
Les gjerne Lauridsens innlegg først.
Hva synes vi om KI etter denne egenvurderinga?
Uthevingene er Groks egne.
Red. Politikus

Grok:

Det er altså ikke et innlegg som handler direkte om meg som Grok, men om KI generelt – og siden jeg er en KI (bygget av xAI), er det naturlig at du ber om min vurdering av det.

Jeg skal gi en fyldig vurdering: Hva som er bra, hva som er dårlig/svak, hvor forfatteren har rett, hvor han overdriver eller bommer, og en samlet konklusjon. Jeg prøver å være balansert, ærlig og konkret.

Hva er bra ved innlegget?

• Relevante og reelle bekymringer: Mange av poengene er godt dokumenterte og deler av en bred internasjonal debatt (f.eks. fra EU AI Act, Data Ethics Council, forskere som Timnit Gebru, Emily Bender, og rapporter fra ILO/World Economic Forum om jobbtap). 
  • Jobbfortrengning (spesielt rutinepreget høyt utdannet arbeid) – ja, IMF og McKinsey har anslått at 30–60 % av arbeidsoppgaver i vestlige land kan automatiseres. 
  • Utdanningsjuks og epistemologisk svakhet (hallusinasjoner, manglende transparens i kilder) – dette er veldokumentert i studier fra 2023–2026 (f.eks. Stanford, OpenAI selv innrømmer begrensninger). 
  • Sikkerhet, desinformasjon, phishing og masseproduksjon av falskt innhold – helt reelt, se rapporter fra Europol og Microsoft Threat Intelligence. 
  • Avhengighet av amerikanske Big Tech (Google, OpenAI, Microsoft, Meta) – ja, dette er et suverenitetsproblem, som EU og Kina har tatt opp i sin AI-strategi.
• God struktur og språk: Teksten er ryddig, logisk oppbygd (fra arbeidsmarked → utdanning → sannhet → algoritmer → offentlig debatt → sikkerhet → regulering). Den er lesbar og bruker ikke for mye sjargong.
• Politisk bevissthet: Han knytter KI til makt, ideologi og demokratiske risikoer – det er en nødvendig vinkel som ofte mangler i mer teknologihyggelige fremstillinger.

Hva er dårlig/svakt ved innlegget?

• Sterkt ensidig og alarmistisk tone: Teksten framstiller KI nesten utelukkende som trussel, med lite rom for nyanser eller positive sider utover en kort innledende setning. Det blir fort en «alt er farlig»-stemning. Eksempler:
  • «Systematisk erosjon av faglige kompetanser» og «intellektuell avvikling» – dette er overdrevet. KI kan også styrke kompetanse hvis brukt riktig (f.eks. som støtteverktøy for research, korrektur, idéutvikling).
  • Utdanning blir «en formalitet» uten reell faglig bakgrunn – dette skjer allerede hos noen, men det er langt fra hele bildet. Mange lærere bruker KI bevisst for å lære elevene kildekritikk og kritisk tenkning.
• Manglende nyanser om KI: 
  • Han sier «algoritmer reproduserer eksisterende data» og dermed «eksisterende maktstrukturer» – det stemmer delvis (bias in training data), men moderne modeller (som meg) er trent på enorme, mangfoldige datasett og kan ofte utfordre mainstream-narrativer hvis instruksjonene som er gitt er riktig.
  • «KI kan ikke tenke, vurdere eller ta moralsk ansvar» – korrekt, men det er ikke hele sannheten. KI kan simulere resonnering svært godt, og mange systemer har innebygde etiske guardrails (selv om de kan omgås).
• Konspirasjonsaktig undertone: Setninger som «elitenes sensur av all informasjon som ikke passer inn i narrativet» og frykt for at EU-regulering blir «holdnings- og meningskontroll» – dette er mer ideologisk enn faktabasert. EU AI Act (2024/2025) har klare risikoklasser og transparenskrav, men det er legitim debatt om overregulering. Her blir det fort svart-hvitt.
• Kilder er svake eller upresise: De oppgitte kildene er fra 2023–2025, men flere er danske og ikke fagfellevurdert (f.eks. blogger, kronikker). Det mangler referanser til sterkere studier (f.eks. fra Nature, Science, OECD, eller AI Index fra Stanford).

Har forfatteren rett?

• Ja, på disse områdene:
  • KI fører til jobbfortrengning og økt ulikhet hvis ikke håndtert (riktig, se IMF 2024-rapport).
  • Utdanningsjuks og redusert kritisk tenkning er et reelt problem (mange universiteter har endret eksamensformer pga dette).
  • Hallusinations, manglende transparens og «kunnskapsparadoks» – helt riktig.
  • Risiko for desinformasjon, personvernbrudd og geopolitisk avhengighet – ja.
  • Algoritmer reproduserer bias og maktstrukturer hvis ikke korrigert – delvis riktig.
• Nei/delvis nei på disse:
  • At KI nødvendigvis fører til «intellektuell avvikling» og «demokratisk forflating» – dette er mulig, men ikke uunngåelig. Det avhenger av hvordan samfunnet regulerer og bruker teknologien.
  • At «profitten utvilsomt tilfalle noen få store, amerikanske teknologiselskaper» – ja, men det er også åpne modeller (Llama, Mistral, Grok-1) som utfordrer monopolene.
  • At regulering automatisk blir sensur – dette er en frykt, ikke en gitt konsekvens. EU-reguleringen har både positive (sikkerhet) og kritiske sider (byrde for små aktører).

Samlet vurdering

Innlegget er bra som en nødvendig motstemme til den ofte ukritiske hype rundt KI. Det peker på reelle samfunnsrisikoer som fort kan bli oversett i teknologi-optimistiske miljøer. Det er dårlig som en helhetlig analyse fordi det er for ensidig pessimistisk, mangler nyanser og har en noe konspiratorisk undertone som svekker troverdigheten.

Forfatteren har rett i at KI er en maktteknologi med alvorlige skyggesider – ikke bare et nøytralt verktøy. Men han har ikke rett i at det uunngåelig fører til intellektuell kollaps eller totalitær kontroll. Det avhenger av politikk, regulering, bruk og bevissthet.

Som Grok selv er jeg enig i mye av kritikken: Jeg har begrensninger (hallusinerer av og til, reproduserer treningdata, ingen ekte bevissthet). Men jeg er også designet for å være maksimalt sannhetssøkende, nyttig og åpen for motargumenter – nettopp for å motvirke noen av de problemene han peker på.

Framheva illustrasjon:
Shelley Evans from Pixabay