Den gamle straffeloven fra 1902 når det gjaldt tjuveri og underslag, inneholdt formuleringer som ga lavere straff, eventuelt frikjenning, hvis forbrytelsen var muliggjort ved «lettvint adgang» eller «lett adgang til å tilegne seg» penger/fordeler. Den nye straffeloven fra 2005 har ingen sånne formuleringer. Altså at hvis det er lett å forsyne seg av andres midler, kan ikke det gjøre straffen mildere. Det blir nå et reint personlig forhold der strukturene ikke teller. 
Dette har noe å gjøre med den åpne pengeboksen som det norske utenriksdepartementet har oppretta. Det norske UD har lagt ut våre innkrevde skattepenger i en åpen «skoeske», en honningkrukke, til mer eller mindre åpen forsyning, «bare å ta», for de aller nærmeste rundt denne åpne skoesken. Og for de smarteste ellers i samfunnet. På grunnlag av ideologien «Norge som verdens fredsnasjon», en parole som bare noen få mektige i Norge kan ha trodd på, og ingen i verden.
Denne ideologien har skapt et organisatorisk nettverk som Terje Tvedt har karakterisert som det humanitærpolitiske kompleks. Da Terje Tvedt, overraskende, slapp til i Debatten NRK 05.02.2026, prøvde han forgjeves å trekke inn helheten, det humantærpolitiske komplekset, som ligger til grunn for den «åpne skoesken» i Utenriksdepartementet. Forgjeves.
Det er et råtten politisk system som er skapt, og som må fjernes. 
Mathias B. Dannevig, Lier, fikk mange lesere på sin Facebook-side for dette innlegget, og det legges ut her med hans tillatelse.
Red., Politikus

Mathias B. Dannevig:
Hva menes med
at det er viktigere
å se på strukturen enn personer?

Professor Terje Tvedt talte dessverre for døve og uforstandige ører i Debatten i går , der han henledet oppmerksomheten på det gode poeng om at Epstein sakene mest bør appellere til å finne ut hvilke STRUKTURER og «sosiale komplekser» som skaper de aktuelle situasjoner , i stedet for i SE&Hør stil å fokusere på PERSONERS MORAL . 

Utenriksminister Espen Barth Eide og stortingsrepresentant Peter Frølich valgte da konsekvent heller å fokusere på enkeltpersoners moral som forklaring og innsats-objekt, mer enn de systembetingelser som frembringer de handlinger man fokuserer på . Det virker her som om man i både Høyre og Arbeiderpartiet ikke FORSTÅR HVA ET STRUKTURELT FOKUS som Terje Tvedt snakker om, egentlig er.

Et meget enkelt tanke-eksempel for illustrasjon av dette, slik at de mer tungnemme i H+AP lettere kan forstå, er å «tenke seg» at AS VINMONOPOLET ominnreder sine butikker til å ha kassen for betaling av innkjøp helt bakerst i et av lokalets hjørner, og så har store åpne dører i front av lokalet hvor folk uhindret kan gå ut og inn uten å gå igjennom kassen. Så opplever man så i forbindelse med dette plutselig en dramatisk stigning i det SVINN butikkene har når butikktyveriene eksploderer. I Arbeiderpartiet og for Peter Frølich i Høyre vil dette da først og fremst bli møtt med betraktninger rundt folks dårlige MORAL, at mange her tar med seg varer uten å betale for seg.

Andre vil mer fokusere på strukturene som fremkaller dette store svinn, og heller forklare situasjonen ved de fysiske  forandringer av butikklokalets STRUKTURER – tilretteleggelse av fristelse for handlinger når folk er invitert inn — men kassa er fjernet der man går ut, som årsak til at varebeholdningen synker uten at folk gjør opp for seg.  

Altså: Når omgivelsene ved fysiske, økonomiske og/eller sosiale forhold legger til rette for at man bare kan forsyne seg av gode anledninger som som lett kan plukkes opp, så fremkalles situasjoner vi ikke vil ha. Derfor har FrP ved leder  Sylvi Listhaug en annen, og meget mer fruktbar tilnærming, og ønsker en GRANSKNING AV DE ORGANISASJONSMESSIGE, SOSIALE OG ØKONOMISKE FORHOLD  som her utgjør den struktur og sosiale kompleks som kan skape slike korrupsjonsmuligheter man føler kan ha blitt utnyttet av visse deltakere i Epsteins spill. … Det er også dette Professor Tvedt mener med «STRUKTURER og STRUKTURELLE BETINGELSER». Der  eksistens og fremvekst av et «sosialt kompleks» for deltakelse, økonomi og kommunikasjon er etablert, og lett kan fremkalle handlinger som ellers ikke kunne finne sted. 

Fortrinnsvis, og konkret i denne situasjon for vår utenrikstjeneste, bør slik gransking av UD skje av uavhengige utenfor departementet,  som ikke skal granske seg selv slik utenriksministeren åpenlyst foretrekker. Med slik manglende holdning til habilitet demonstrerte Espen Barth Eide nettopp hvorfor det er nødvendig at vi får en uavhengig granskning utenfra etablert, og på bred basis.  Utenriksministerens holdninger var her svært illustrerende og hans lettsindige forhold til habilitet er avslørende for hvor han kommer fra. Skremmende. 

Håper denne forklaring og eksempel kan hjelpe til at tankevirksomheten omkring strukturer kan komme i gang i Høyre og Arbeiderpartiet, slik at man lettere kan skjønne hva det dreier seg om.

Framheva bilde:
Foto: OBB/Politikus